STOCKHOLM (PressFire.no): Tidligere har vi sett på både trailere og skjermbilder av «Mass Effect 3», og til og med prøvd oss på en coop-runde eller to (med varierende hell).
Nå har vi vært i den svenske hovedstaden og fått kikket på enkeltspillerdelen av det etterlengtede BioWare-spillet. Jabbet med produceren Mike Gamble har vi også!
Det er Xbox 360-versjonen som nok en gang skal til pers, og en snedighet utmerker seg med én gang: Du får valget mellom tre forskjellige måter å spille på; «Action», «Role Playing» og «Story».
Du kan fritt velge mellom disse når du måtte ønske det, kan Gamble fortelle, og du vil ikke gå glipp av noen historieelementer avhengig av hva du velger.
«Action» betyr ganske enkelt at du får mindre dialoginteraksjon enn vanlig, og at fokuset heller er flyttet mot vanskeligere fiender og mer variasjon i skytedelene av spillet, mens i «Story» er det stikk motsatt - altså er skytingen råenkel og du får heller mer å gjøre når du prater og skal ta valg i spillet.
«Role Playing» er en salig miks. Du får en god dose action, men likevel alle dialogmulighetene. Høres bra ut – så jeg velger …«Story», som viser seg å være i det letteste laget.
Det starter med et velkjent syn for de som har fulgt spillet gjennom en mengde trailere. Forskjellige menneskeutposter rapporterer om store skip som kommer flyvende.
Shepard mistenker Reapers-ene med én gang – men jorda er langt i fra klar for et angrep så tidlig!
Styresmaktene er rådville, hva i helvete skal de gjøre? Før Shepard får sukk om seg kommer meldingene – Storbritannia er under angrep, og etter få minutter lander Reaper-skipene over hele kloden. Skal vi sloss eller flykte?
Shepard beordres ut for å hente hjelp. Vi er sjanseløse uten andre krigsflåter på vår side.
Endelig får vi spille, og den lille biten som foregår på kloden vår i starten funker mer som en tutorial. Vi hopper, klatrer og skyter oss gjennom noen Husks som kommer løpende.
Det føles bra – selve kampene føles bedre enn i «Mass Effect 2». Nytt er nærkontakten du kan vise fiendene. Nå kan du veksle mellom flere raske, dog svake, slag, eller lade opp og klemme til med en skikkelig neve/geværkolbe.
Jeg skal prøve å ikke røpe så utrolig mye av historien, men Shepard og kompani bestemmer seg for å dra til Citadel-konstruksjonen. Før de kommer så langt får de derimot beskjed om at de må innom Mars for å plukke med seg livsviktig data som kan hjelpe dem fra en forskningsstasjon der.
På den røde planeten herjer utbrytergruppa Cerberus allerede, Shepards gamle og brutale «venner», og de vil ha tak i informasjonen som er lagret i et arkiv der.
Om denne infoen kan gi muligheten til et våpen så kraftig at det tar knekken på den mektige Reaper-rasen er det selvfølgelig noe de vil ha kloa i!
Fiendene knertes med den største selvfølge (jeg spiller jo på «Story»), men det er noen fiender med skjold som likevel setter hardt mot hardt. Disse prøver å sno seg rundt meg for å angripe meg fra alle kantene, men et haglesmell mot fjeset blir for mye selv for dem.
Igjen så føles skytinga bra. Litt mer «Gears of War»-lignende, men med et hakket dårligere dekningssystem. Ser lekkert ut også, med en sandstorm som stadig nærmer seg utenfor byggene du slåss i.
Innimellom slagene er det cut scenes som røper at teamet ditt ikke nødvendigvis stoler 100 prosent på deg. Jeg aner intriger videre ut i spillet!
Demoen vi fikk spille var så å si den ferdige utgaven av spillet, og hos undertegnede ble det atter en gang hamret inn at jeg virkelig, virkelig ser frem til å kunne spille hele spillet når det slippes til 360 og PS3 i mars.
Michael Gamble er som nevnt producer på spillet, og han gliser godt når jeg sier at det slett ikke var en dum opplevelse jeg prøvde.
- Jeg synes dette er det beste av de tre spillene, jeg, sier han til en himlende PressFire-journalist.
- Jeg mener det!
- Jeg tror deg. Kan du fortelle litt mer om historien, som vi ikke vet om fra før, mener jeg?
- Jeg kan fortelle litt! Temaet her er selvfølgelig krigen. Du må ut og samle galaksens hærer mot Reaper-ne, hvis ikke har dere ikke noen sjanse. Galakse-kartet er tilbake og det åpnes opp slik at du kan dra hvor du vil. Mange sidequests om du vil gjøre sånt, liksom. Du trenger ikke følge historien slavisk gjennom alt.
- Du har alle de kjente rasene, og de har alle en rekke gjøremål for deg.
- Noen nye raser også, eller?
- Vel… Vi fokuserer ikke på noen nye raser… Mye av «Mass Effect 3» går ut på å bygge relasjoner med eksisterende personer, så vi vil ikke gjøre det hele innviklet for spillerne ved å slenge en mengde nye raser frem som du må forholde seg til.
- Så det du gjør her er rett og slett å dra rundt og samle sammen en diger hær for å ta Reapers-ene?
- Nja, jeg vil ikke akkurat si at du bare drar rundt og samler sammen en hær, for det er masse konflikter og kompromisser som må til for at Shepard kan få allierte. Det er ikke bare å møte opp en plass, gjøre noe for den og den rasen også har du dem i hæren. Det er mer innviklet enn som så.
- Hva skjer når du har en stor nok hær? Samles alle i en megakamp ala et sanntids strategispill (som f.eks. «Command & Conquer», journ. anm.)?
- Neei… Jeg tror jeg skal la være å kjøre samtalen i den retningen, jeg. Jeg vil ikke røpe for mye av det som skjer for spillerne.
- Men akkurat det scenarioet passer fint inn i en slik sjanger, gjør det ikke?
- Alt er mulig, men det er ikke sånn at vi har et slikt strategispill innebygd i «Mass Effect 3».
- Det fantes jo et slikt Halo-spill…
- Et godt poeng! Neste spørsmål, hehe!
- Hva med multiplayeren? Jeg prøvde meg på en coop-seanse i London for noen måneder siden. Har dere tenkt å kjøre på med noe annet enn bare en Horde-modus?
- Vi har noen undermoduser til akkurat det, men nei. Blir bare den bølge-modusen, men den kuleste greia er at du kan «bruke» multiplayer-figuren din i enkeltspillerdelen.
- Ja, jeg skulle til å spørre om det. Hva er greia der? Hvilke fordeler får du?
- Vel, du kontrollerer etter hvert som du spiller egne planetsystemer i galaksen. Jo mer du spiller, jo flere systemer vil du ta over. Du må ikke spille flerspillerdelen for å kunne ta over plasser, du kan spille deg gjennom alle oppdragene i enkeltspillerdelen – og dersom du er en sånn type som liker å fullføre alt, så trenger du ikke å spille noe av flerspilleren for å få alt – men du får litt mer hjelp av figuren din fra den modusen.
- Du snakker om å kontrollere systemer her, betyr det at du kan miste kontrollen igjen?
- Jepp!
- Så du må tilbake og forsvare disse etter hvert?
- Igjen, jeg kan ikke si for mye, altså. Jeg nevnte at galaksekartet er tilbake, og på dette kartet får du en representasjon av hvordan Reapers-ene går frem og hvordan du kontrollerer områder vises her.
- Alright. Jeg tror mange av leserne våre er bekymret for at spillet blir for lett – at dere dytter hele greia inn i casual-territoriet…
- Haha, neinei!
- Vel, kanskje ikke ned på iPad-bruker-nivå, men at dere dummer ned spillet.
- Jeg har hørt disse onde tungene, men vi har flyttet hele skalaen. Det som var «insanity» har nå blitt «veteran», også er «insanity» nå så vanskelig at jeg personlig ikke har sjans. Også har vi slengt på «casual» helt på den andre siden av skalaen, for de som trenger det.
- Det er det vanskeligste «Mass Effect»-spillet vi har lagd, på mange måter, så folk kan ta det helt med ro.
- Hva med space combat? Å fly rundt med «Normandy» i verdensrommet og plaffe litt?
- Vi har ingenting å annonsere der.
- Ingenting å annonsere eller ikke i spillet?
- Ingenting å annonsere! Så det er hverken en bekreftelse eller en benektelse, det, smiler Gamble med tidenes pokerfjes. Vi får ikke mer ut av ham med det navnet.
