Kulturminister Anniken Huitfeldt kunne i dag avsløre overfor Dagbladet og PressFire at regjeringen akter å øke spillstøtten med fem millioner, til 15 millioner kroner. Dette betyr en økning på 50 prosent av midlene, som forvaltes av Norsk filminstitutt (NFI).
I tillegg ønsker regjeringen å øke støtten til spillutvikling ytterligere med fem millioner i inneværende periode - i praksis en dobling i løpet av de neste to årene.
- Dette er et viktig løft for fremtiden, og en viktig del av kulturpolitikken. Vi tilhører nå den generasjonen som ikke ser på spill som noe farlig, og ønsker å legge til rette for gode spill på norsk - både for unge og voksne, sier Huitfeldt.
Kulturministeren har de siste årene vært i tett dialog med spillbransjen, og har åpenbart vist interesse for hva de har hatt å si.
- Vi har store ambisjoner. I fjor lagde vi innkjøpsordningen for spill til biblioteker, og støtten har aldri økt så mye som den gjør på statsbudsjettet til neste år. Det er en femti prosents økning, snart en dobling. Få områder har en så stor prosentvis økning som dette, sier Huitfeldt til Dagbladet og PressFire.
Selv om støtten dobles, utgjør den samlede støtten til spill fortsatt under fem prosent av det som samlet går til film.
- Bransjen vår er 30 år gammel, men det har tatt tid å få aksept for den. Dette er en langvarig prosess, i dag synes jeg vi bare skal være takknemlige. Fem millioner er kanskje lite i forhold til film, men det er en ekstremt viktig økning for de av oss som lager spill i Norge, sier Jørgen Tharaldsen - som nylig gikk fra Funcom til Artplant.
Tharaldsen er også i styret i Produsentforeningen, der også spillprodusenter er medlemmer. De har i nærmere åtte år ligget tett på myndighetene for å få økt spillstøtten.
- Det vi også håper på nå, er at vi kan få økt taket på hvor mye hvert spill kan få, fra 1,5 millioner til det dobbelte. For firmaer som er godt over etableringsnivå utgjør det en svært stor kvalitetsforskjell mellom de to beløpene. Da kan vi bruke støtten ikke bare til ren prototyping, men faktisk komme med noe skikkelig bra, sier Tharaldsen.
Med en høyere totalsum i potten kan det dermed bli mer til alle, ved at mindre firmaer får nødvendig støtte i form av mindre summer, mens større firmaer kan få realisert større prosjekter som det til nå ikke har vært like store muligheter for.
- Mer midler gir økt mulighet til differensiering, da slipper man å smøre så tynt ut, sier Huitfeldt.
Gjennom en artikkelserie Dagbladet og PressFire skrev i sommer kom det frem at mens svensk, finsk og dansk spillindustri står bak flere storspill med internasjonal suksess, har norske spillutviklere vanskelig for å få spillene sine ut.
I en kommentar kalte spillforsker Espen Aarseth norsk spillpolitikk uambisiøs og mente at denne underholdningsformen behandles som lavkultur her til lands.
- Hvis motivet er å støtte norsk kultur som en motvekt til internasjonal kulturimport, og å bygge opp en levende og konkurransedyktig spillindustri i Norge, burde vi se en vektlegging på nyskapende, seriøse produksjoner med en kunstnerisk tyngde, skrev Aarseth. Samtidig omtalte Remo Caprino spillstøtten som «bare karameller».
- Det som kom fram i sommer tok jeg som en viktig utfordring. Det var med på å inspirere meg til å øke skikkelig, ikke bare øke litt. For dette er en stor økning, sier Huitfeldt.
Ingen regelhindre
Spill.no-redaktør Jon Cato Lorentzen uttalte i sommer at spillutviklere hemmes kreativt slik støtteordningene fungerer i dag. Han mener at utviklere som følger dagens NFI-kriterier bør utfordre seg selv til å tenke utenfor boksen.
Som en konsekvens av at de fleste spill som får støtte er barnespill, har det også dannet seg en oppfatning om at man må lage barnespill for å få støtte. Dette er ifølge Tharaldsen helt feil:
- Den debatten om at retningslinjene er dårlige, mener vi er feil. Det er ingen hindringer mot å lage alle typer spill, så lenge det er 16-årsgrense. Og det er jo 98 prosent av alle utgitte spill. Det er en feiloppfatning mange har, sier Tharaldsen, og utdyper:
- Fordi det ikke er så mye penger, må man ofte også lage relativt enkle prosjekter. Det er nok mye av grunnen til at det lages mange barnevennlige spill. Hvis du søker støtte med det spillet du vil lage og som du brenner for, er sjansen stor for å få støtte. Ikke om du prøver å tilpasse spillet etter det du tror du får støtte til.
I tillegg til at mange sliter med å få finansiering utover NFI-støtten, har flere også påpekt at mangel på kyndig arbeidskraft ofte hemmer spillprosjekter.
Potensielle spillutviklere velger rett og slett høy lønn og trygge fremtidsutsikter i IT-sektoren fremfor økonomisk usikkerhet i spillbransjen.
- Norsk ungdom har kanskje bedre ting å finne på enn å lære seg programmering, foreslo «Battlefield 3»-sjef Karl Magnus Troedsson i det svenske suksesstudioet DICE.
