(PressFire.no): Det er nesten litt rart å tenke på. Si «rallyspill» til folk, og de aller fleste vil nevne Codemasters «Colin McRae» eller «DiRT».
Denne serien – hvis vi kan betegne det som det – har holdt det gående helt siden 1998, men ingen av dem har hatt lisens på hovedturneringern «World Rally Championship» eller «WRC».
Denne har skiftet hender flere ganger, og fram til i fjor, var det franske Kylotonn som hadde ansvaret for å portrettere verdens største rallysirkus. Mot slutten ble spillene også solide, og det kulminerte med «WRC Generations», som jeg har brukt mye tid på det siste året.
Faktisk foretrekker jeg rallykjøringen der, framfor «DiRT Rally 2.0», fra 2019, som inntil nå var Codemasters nyeste rallyspill.
For det er ikke å stikke under stol at fysikken i sistnevnte ikke sitter helt.
Selv om rattinga er responsiv rammes man ofte av overdreven overstyring, og det kan være vanskelig å føle at man har kontroll, spesielt på asfalt.
Kylotonns «WRC»-spill er på mange måter mye tammere, både når det gjelder grafikk og lyd, men balansen i bilen og underlaget føltes bedre, og når alt kommer til alt, er det jo det som teller mest.
«DiRT Rally 2.0» har imidlertid et ess i ermet, nemlig rallycross. Ikke bare er det en kul motorsport å se på, men også fryktelig gøy som spill.
Med krappe svinger passer denne disiplinen godt med den kontante kontrollen, og når rallycrossbilene har over 200 hestekrefter mer enn vanlige rallybiler, virker også den noe overdrevne overstyringa mindre påtrengende fordi man rett og slett har mer guffe å kontre med.
Det sitter som støpt faktisk, og jeg må stadig ta noen runder her, selv om spillet er fem år gammel.
Det var derfor med både nysgjerrighet og litt skepsis jeg fyrte opp «WRC 23», som altså er Codemasters (og EA) sitt første forsøk på å traktere verdensmesterskapet i rally.
Ny grafikkmotor til tross, mye av det tekniske fra «DiRT Rally 2.0» murrer fremdeles under panseret.
Og man kjenner det fremdeles litt, noe som fører til litt skuffelse i starten.
Det er likevel mye bedre enn sist, og med litt flikking med kontrolloppsettet ender man opp med det som stort sett er en troverdig, og veldig underholdende opplevelse.
Jeg sier «stort sett» da dette varierer litt fra bil til bil og underlag til underlag. For eksempel er en moderne og kraftig WRC-rigget Toyota Yaris på grus, noe helt annet enn en Ford Sierra Cosworth på asfalt.
Når det gjelder banene, er det en imponerende samling som presenteres her.
Med «WRC»-lisensen i lomma, kan man kjøre på samtlige ekte steder WRC foregår på (Central European Rally mangler foreløpig, men blir lagt til snart), og antall strekninger er intet mindre enn imponerende. Faktisk 200 i tallet, og de lengste er over 30 kilometer lange.
De er også rimelig varierte, og byr på mange flotte segmenter, både raske og mer kronglete.
Bilparken er også voksen (til rallyspill å være). I alt 78 modeller er med, og det betyr at vi får noen interessante innslag som for eksempel erkebritiske Hillman Avenger og Peugeot 309.
Ikke spesielt heftige noen av dem, men flott krydder!
Personlig fryder jeg meg over at Audis siste gruppe B-bil Audi Quattro S1 også er med denne gangen, og det bråker heftig og går like fælt som sist. Å bryte seg gjennom svinger mens man jager turtall for at turboen ikke skal spole seg ned (dette var før «anti-lag» må vite), blir liksom aldri gammelt!
Også de andre bilene høres heftige ut, og til og med de hvasseste bilene i «WRC Generations» låter som pusete støvsugere ved sammenlikning.
Grafisk er det også absolutt godkjent, spesielt støvskyene som virvles opp bak bilen ser stilig ut, man ser også veiene snirkle seg bortover langt i det fjerne. Bilmodellene ser ikke bedre ut enn det man strengt tatt kan forvente i 2023, men helt ok.
Det som ikke er ok, er optimaliseringen. Spillet kjører som regel i 60 bilder i sekundet, men støtt og stadig opplevde jeg såkalt «screen tearing» og noen ganger datt bildeoppdateringen kraftig.
Dette er bare ikke godt nok, og utvikler selv har lovet en oppdatering om kort tid. Får virkelig håpe de innfrir.
Hoveddelen av spillet finner vi i karrieremodusen, og her kan du selv velge om du vil starte i «WRC Junior», «WRC 2», eller hoppe inn i den gjeveste klassen.
Her må du kjøre forskjellige løp gjennom hele året, og hovedsponsoren din, en type som heter Max, setter forskjellige mål for hver sesong.
Naturligvis handler det om å gjøre det så bra som mulig i hovedmesterskapet, men han kan også kreve at du utmerker deg i andre turneringer eller løp. Du kan også gjøre andre aktiviteter, som for eksempel gi teknikersjefen ekstra opplæring, ansette nye mekanikere eller bygge ut garasjen, men da må man droppe et løp den uka. Dermed må du prioritere.
En artig vri er at du kan bygge sin egen rallybil denne gangen.
Dette er ikke veldig dypt, og utvalget av deler er ikke all verden, men med tanke på hvor få modeller som er med i selve WRC-sirkuset, vil nok mange kunne sette pris på dette.
Du kan også gjenskape klassiske rallyøyeblikk i «Moments»-modusen, eller sette opp ditt eget rally med egne parametere, men hovedretten er helt klart karrieredelen.
Så. Er «WRC 23» et bedre spill en Kylotonns svanesang fra fjoråret?
Alt i alt: Ja.
Jeg liker fremdeles balansen i bilene og flyten det diskes opp med i «WRC Generations», men Codemasters har flikka såpass med fysikken fra «DiRT Rally 2.0» at det holder i 2023.
Også presentasjonen (spesielt lyden) flekker kvassere tenner en konkurenten fra i fjor, og dermed er Codemasters igjen på tronen, selv med rusk i bildeoppdateringen og mangel på rallycross.
