Som en bredbent kaptein stående på sitt dekk har utvidelsen «Cataclysm» trosset alle mine tidligere fordommer, og gjenopplivet min interesse for «World of Warcraft».
Da jeg hoppet på «WoW»-toget for noen år siden var det morsomt, nytt og spennende, men etter hvert som tiden gikk ble jeg lei. Det varte ikke lenge før jeg mistet troen på både Azeroth, Outland, Northrend og alt som heter raiding.
Spillets innhold var ikke lenger underholdende, men hadde blitt til en kjedelig «grindfest» uten like, der det å skulle fortelle en historie var blitt overkjørt av endeløse rekker av monstre som skal drepes, helt uten mål og mening (annet enn å få bedre utstyr).
Hva er det med «WoW» som får over 12 millioner spillere til å betale månedlige summer for noe som er flere år gammelt?
Svaret på dette er neppe grafikken (som faktisk nå har fått en liten oppgradering), men rett og slett at «World of Warcraft» er stort og omfattende. Det er enkelt å komme inn i, men vanskelig å mestre, kanskje spesielt i den nye drakten.
PS: Les også vårt intervju med Tom Chilton, Game Director bak «World of Warcraft».
Hva med en flytur i Azeroth?
Med «Cataclysm» serverer Blizzard et nypolert, stort og detaljert univers man kan begi seg inn i. Så å si alt er nytt, noe som fort viste seg som en stor og positiv overraskelse.
Selv om kjernen i spillet er den samme som før, er det mye nytt å sette seg inn i – selv for en veteran.
Hele spillopplevelsen har fått et ansiktsløft, med nye gripende introduksjoner for rollefiguren din og flere oppdrag for innføring. Du hjelpes godt på vei til å venne deg til nye aspekter ved spillet, og læringskurven er mye mykere enn den har vært før.
På level 10 får du tilgang til en ny, klassedefinerende ferdighet som skal hjelpe deg å bli bedre kjent med klassen og talenttreet du har valgt – noe man måtte vente veldig lenge på i tidligere utgaver av spillet. En frost mage får for eksempel tilgang til en water elemental, mens en subtlety rogue vil kunne ta i bruk shadowstep.
Det første jeg gjorde etter å ha startet «Cataclysm», var å løpe til flygetreneren i Orgrimmar for å kjøpe et pass som gjør det mulig å fly rundt i gamleverdenen, Azeroth. Endelig! Dette er kanskje en av de beste nyhetene i spillet.
Før var ikke dette mulig, men etter overhalingen kan du endelig fly fritt rundt. Snakker vi fallskjermdropp med raidgrupper over Stormwind?
Etter at flypass var kjøpt, tok det ikke lange stunden før jeg fant de store gule utropstegnene på en tavle midt i Orgrimmar, og tydeligvis hadde jeg også automatisk fått et oppdrag om å snakke med Farseer Krogar i høydene av Horde sin favorittby.
Disse oppdragene geleider deg trygt fram til de nye sonene gjennom friske og kule videosnutter. Det ene oppdraget tar deg til Mount Hyjal, den første nye startsonen der du kjemper mot flammende fiender for å forsvare druidenes stolthet, verdens viktigste tre.
«Cataclysm» har sterkere fokus på historiefortelling
Det andre området er Vashj'ir – en splitter ny undervannsverden der du kommer til å kjempe mot sinte nagaer og et statlig sortiment av andre rare undervannsvesener.
De nye oppdragene er utrolig kule og tar deg med gjennom noen herlige actiondeler akkompagnert av filmsekvenser – fine innlendinger til resten av historien.
Helt i starten av det første oppdraget får du en trylleformel kastet på deg som gjør deg til en svømmer av olympisk klasse, med mulighet for å puste under vann. Senere får du også enda et «hjelpemiddel» som vil gjøre det enda enklere å bevege seg under vann.
«Cataclysm» har et merkbart sterkere fokus på historiefortelling, denne gangen får jeg faktisk lyst til å lese gjennom hele oppdragsteksten før jeg utfører et oppdrag. Samtidig føles ikke «grindingen» like hard og brutal som tidligere.
Hver nye sone har sine fortellinger og hemmeligheter du må oppleve, ta del i, og være med på å forme. For meg veier dette tungt – og er kanskje en av hovedgrunnene til enten å starte med, eller eventuelt som meg – å komme tilbake til «WoW».
«Cataclysm» har nye raser, en ny level-cap (85), nye gjenstander, vanskeligere heroiske dungeons å klare, bedre utformede oppdrag og nye områder, men det er også mye mer som er nytt.
Blant annet er talenttrærne blitt endret. Du kan bare spesialisere deg i ett tre om gangen, inntil du har lagt inn 31 poeng i hovedtreet. Det er også lagt til nye rase- og klassekombinasjoner, noe som har resultert i en frisk bølge av finurlige sammensetninger – troll kan for eksempel spille hver eneste klasse i spillet utenom Paladin.
Det er også to nye områder der man kan kjempe mot andre spillere.
Etter å ha flydd rundt i Azeroth en stund, var det tid for å teste en av de nye rasene som gjøres tilgjengelig i «Cataclysm». Valget falt på en goblin mage, uten annen grunn enn at jeg liker magikere, pluss at goblins generelt er ganske rappkjefta og har mye personlighet - noe som er diggbart.
Gobliner er små, grønne gærninger med en forkjærlighet for eksplosive løsninger og finurlige oppfinnelser – noe som reflekteres i de rasespesifikke ferdighetene deres, nemlig rocket jump og rocket barrage.
Nå er det lettere å leve seg inn i spillet
Rocket jump er akkurat det det høres ut som, et raketthopp framover (kanskje best brukt i pvp?) mens rocket barrage er et kjapt angrep som gjør en liten dose skade.
I tillegg til dette får gobliner 10 prosent rabatt på alle varer hos kjøpmenn, samt tilgang til en råfet motorsykkel med tre hjul som mount.
Tenk deg en goblininspirert «Il Tempo Gigante».
De har også en passiv 1 prosent hastebonus, har bedre utbytte av healing potions og er flinke i Alchemy. I tillegg til alt dette kan goblins også tilkalle en bank mens de er ute i felten. Dette kan ofte være ganske gunstig da det sparer reisetid som ellers ville bli brukt til å lage rom til gjenstander i ryggsekken din.
Etter en kjapp og klassisk filmsekvens befinner jeg meg på en søppeldynge av en øy, ved navn Kezan. Himmelen er grå, og grønne stinkende gasser preger området. Miljøvern er pysete når du i stedet kan råne rundt i en funky bil.
Det er nemlig det som møter meg i ett av de første oppdragene. Jeg får beskjed om å pimpe opp imaget mitt ved å blant annet gå til anskaffelse av designerklær.
Jeg liker ekstra godt er at det er så stort fokus på ikke-tradisjonelle oppdrag på goblinøya - glem villsvindreping, her skal du heller spille eksplosiv fotball med roboter, passe på at gjester på en fest storkoser seg, og rane banker for å betale den onde lederen, The Trade Prince.
Dette medfører naturligvis innbrudd i banken, at du må ty til forsikringssvindel ved å sette fyr på hus og stjele verdifulle gjenstander.
De sprø påfunnene og utradisjonelle oppdragene er et friskt pust i en vanligvis ensformig oppstart.
Ved at rollefiguren din hele tiden er knyttet til hovedhistorien, er det lettere å leve seg inn i spillet. Du føler at handlingene dine faktisk har en reell betydning for hva utfallet av historien kommer til å være, noe som nærmest er en revolusjon når det kommer til «World of Warcraft».
Det er ikke bare i de nye områdene tilgjengelige etter level 80 at «WoW» viser sin nye glans. Jeg er kanskje mest imponert over områdene du befinner deg i frem til level 60. Det er ikke mange dagene siden serverne åpnet for «Cataclysm», men takket være et flunkende nytt Azeroth, en ny og mer dynamisk kampmekanikk, nye huler og raids, og nye områder for høye nivåer, har «World of Warcraft» hevet seg langt over tidligere standarder.
Jeg innrømmer gjerne at jeg tidligere spilte meg lei av «WoW». Men med en så stor og omfattende utvidelse som dette, kan jeg ikke gjøre annet enn å applaudere Blizzards innsats.
Spillet er likevel ikke perfekt. Det finnes flere irriterende småting, og det vil det sannsynlig alltid gjøre. Om jeg må vente en liten evighet for å bli med i en tilfeldig «Cataclysm»-instance, så får det heller bare være.
Enten du liker å bygge opp nye rollefigurer, raide, kjempe i battlegrounds eller i arenaen – «Cataclysm» har noe for alle og enhver. Det er ikke perfekt, men du får veldig mye for pengene.
NB! «Cataclysm» er en tilleggspakke til «World of Warcraft», som krever at du allerede eier «WoW» og tilleggspakkene «Wrath of the Lich King» og «The Burning Crusade».