Guttene som ropte woke

Konspirasjoner, hat og sinne når «nye Gamergate» dras gråtende inn i fremtida.

19. mai 2024 17:42

(PressFire.no): Det er dårlig stemning blant Gamerne igjen, om vi skal tro det store internett. En ny bevegelse er i anmarsj, som tar for seg utrolige anklager om sensur i spill, investorkontroll over innholdet, systematisert rasisme og kjønnsdiskriminering.

I hvert fall om vi skal tro de som er en del av det.

Da GamerGate gikk runden på internett for et tiår siden, der dårlig tilslørt hat mot kvinner og andre «minoriteter» i spillbransjen ga alle som ble fanget opp i det vesentlig nedsatt livskvalitet, så vi konturene av hvor ille det kunne bli på internett.

GamerGate nådde mainstreamen og fikk skylda for alt mulig rart.

Andre har gjort det bedre før, så jeg skal ikke ta hele historien om det som skjedde, men det lille som potensielt kunne være en legitim diskurs (hey, etikk i spilljournalistikk er noe jeg bryr meg om!) druknet totalt i støyen og elendigheten som fulgte.

Støy og elendighet som ble blåst opp av alle som deltok i «debatten» (hint: det var aldri en debatt), og som så ble til en «oss mot dem» med ugjennomtrengelige murer på begge sider.

Støyen så ble snappet opp av en haug ekstremt høyreekstreme og russiske trollfabrikker som begynte å fyre opp under det hele for politisk gevinst, som aktivt trakk i trådene og lo seg i filler av hvordan de idiotiske gamerne danset i det de spilte på slangetemmerfløyta.

Resultatet for spillbransjen spesifikt ble neppe som Gamergaterne hadde håpet på: Bransjen trakk seg enda lenger unna de som ønsket endringer – som bare fortsatte å frese mot alt og alle som ikke var enige med dem.

Det handlet til syvende og sist ikke så mye om spill, men heller om den såkalte «kulturkrigen». En fram-og-tilbake mellom de som ønsker progressive syn opp og frem og de som heller vil ha ting slik ting har vært før, men der saklig diskusjon for lengst har blitt kastet for vinden.

Gamergate var i utgangspunktet bare et av de første synlige eksemplene på et sinne som spant ut av kontroll på internett, med argumenter som konstant morfet for å passe agendaer og som kun resulterte i dårlig steming.

I disse dager er selve Gamergate i stor grad glemt, men sagaen om kulturkrigen har fortsatt å ulme.


Gamergate 2.0?

Og nå er vi altså her igjen?

Vel, på en måte.

Enkelte gamere er i hvert fall sinna på dataspill og de som lager dataspill igjen, fordi det er så mange brune og svarte og kvinnelige og trans og pronomen og fandens oldemor i alle spillene nå.

Eller ...er det egentlig så enkelt? Kan det være noe annet denne gangen?

Vel, også på en måte.

Denne nye runden med støy startet på 4chan – slik mye av det verste internett har å by på har en tendens til å gjøre – da noen bet seg merke i selskapsnavnet «Sweet Baby Inc» i rulleteksten til en rekke spill.

Kortversjonen: Sweet Baby er et konsulentselskap med ganske progressive verdier som leier seg ut til selskaper for å titte over manus, konseptskisser og slikt, eller for å være med på å skrive deler av manus.

Gamerne™ innså at spillene Sweet Baby hadde vært involvert i, ofte hadde roller bekledd av kvinner, ikke-hvite og ikke-heteroseksuelle.

Og det er visst ikke okay.

Fra 4chan gikk reaksjonene over til forumet Kiwi Farms – som kalte det «en av de største skandalene i spillhistorien» – og der fikk det en grobunn.

Det hele resulterte i at noen lagde en liste på Steam som innholdt alle spillene de trodde Sweet Baby hadde hatt fingrene sine i – for å gi folk en enkel oversikt over spill de skulle holde seg unna om de ikke liker sånt.

Lista var derimot full av feil, og mange av spillene som skapte furore var slett ikke jobbet på av Sweet Baby.

Det viser seg nemlig at ganske mange spill lages av folk med forskjellig farge, bakgrunn, kultur, kjønn og legning sånn helt uten å måtte hyre inn konsulenter, og at dette leder til at de inneholder spillfigurer med forskjellig farge, bakgrunn, kultur, kjønn og legning.

Rart med det.

Med andre ord: For mange av de som ønsket denne listen var det ganske enkelt nok å ha et element som ikke var blendahvitt i spillene til å rettferdigghøre å ende opp på lista.

Vi begynner jo å ane konturene av noe allerede her.

Frøet var nå sådd, om enn i ganske ufruktbar jord. Ikke mange fulgte med på det som skjedde med denne lista over spill, men det endret seg plutselig:

For i et klassisk eksempel på Streisand-effekten manet en dag en ansatt i Sweet Baby på Twitter om å få listen fjernet fra Steam og brukeren bak den bannlyst fra hele plattformen. Ikke akkurat et sjakktrekk, kan man si.

Don't cancel me, bro!

Effekten ble, ikke helt uventet, stikk motsatt: De som allerede var grinete fikk nå blod på tann, mens langt flere fikk med seg at noe foregikk. Ballen begynte å rulle ned en (fortsatt ganske slak) bakke.

Det handlet ikke bare om «tvungen inkludering» i spill mer, men også at Sweet Baby skulle «ta» de som bare uttrykte misnøye. Fienden var nå helt og holdent utpekt.

Så 4chan-greiene startet i fjor, men varianten det hele har blitt nå startet for bare en måned eller to siden.

Om du ikke er kronisk online så er det derimot ikke sikkert du har fått med deg dette i det hele tatt.

Det er ikke mye substans denne gangen, ingen større bevegelse som er backet av politiske figurer eller andre av betydning i særlig stor grad – og ingen «etikk i journalistikk» som start heller.

Hele Sweet Baby-maset foregår i begrenset omfang, for det meste holdt til noen lukkede Discord-kanaler og det vanlige utmattende rølpet på Twitter – der selv Musk på sedvanlig vis kastet seg inn fordi han bare mene noe om absolutt alt.

Æsj.

Og det hele har selvfølgelig lekket over til YouTube, plattformen som virker å bli mer og mer fylt av søppel for hvert år som går, der hat og sinne er den beste måten å tjene penger på.

Et poeng som nok er viktigere i denne konteksten enn vi skulle håpet på.

Det er med andre ord godt mulig å bare se forbi hele denne «diskusjonen» som foregår, men skulle du derimot falle ned i kaninhølet og sluke det som blir sagt rått vil du tro at verden var i ferd med å gå under.

For der det startet med en liste over «woke» spill har det, som med Gamergate, igjen spunnet helt ut av kontroll inne i trykkokeren.

Sweet Baby står nemlig for et angrep på vestlig kultur, de representerer rasisme satt i system mot hvite, kjønnsdiskriminering mot menn – kampen mot Sweet Baby er blitt en kamp om overlevelse og selve spydspissen mot sensur i medier.

Wow!


Så hva er greia her?

Det handler selvfølgelig ikke om Sweet Baby – ikke egentlig. Ikke andre lignende konsulentselskaper heller, for den saks skyld.

Hele «Sweet Baby-problematikken» vaklet allerede på absurde konspirasjonsteorier om at de tvang spillselskaper til å endre spill mot sin vilje og videoklipp av de ansatte som var tatt helt ut av kontekst.

I tillegg var det en total mangel på viten om hvordan dataspill faktisk produseres i bånn som for de litt tettere på bransjen bare får argumentene til å se helt idiotiske ut.

Om det var noen gode poenger inni der en plass, har de for lengst druknet i det som lesses på rundt det.

Det er vår gamle venn kulturkrigen dette også, gitt. At noen legitimt føler den progressive siden har blitt den «eneste» stemmen i rommet, og at måten ting var før var bedre.

Men hei – det er lov å ha det synet.

Det er lov å boikotte spill uten å måtte forklare seg eller ha en grunn andre mener er god nok. Kjør på.

Forsøket på å stenge ned lista over Sweet Baby-spill var bare tull – det var bare en enkel liste over spill som neppe kom til å ha noen form for innvirkning på noe som helst, og de som stod bak den virket å være ganske fornøyde med å bare ha den listen.

På samme måte som er det bare tull å ikke skulle få lov til å bruke Sweet Baby som konsulenter heller.

En må ta det ene med det andre.

Men så spant det jo ut av kontroll, og flere av de involverte begynte å vise hva de egentlig syntes om alt dette.

For mange er saken ganske enkel: Det er blitt for mange brune og svarte mennesker i spillene sine. De ser helst at det ikke er kvinner i sterke roller (spesielt ikke kvinner de mener er for stygge) og at de ønsker ikke «homoagenda» – eller mer merkverdig: ingen «politikk» i det hele tatt – i spillene de spiller.

Sweet Baby treffer liksom alle punktene på det de ikke liker. Et konsulentselskap som ikke bare hjelper til med å tilrettelegge for alt dette i spillene, men som selv også består av kvinner og skeive og mørke.

Andre er hakket smartere og gjemmer seg bak at de ønsker en bedre inkludering, fordi måten det gjøres på nå er for dårlig – og dermed rasistisk i seg selv.

Sweet Baby har blitt fyrtårnet for alt denne gruppa ser på som problematiske endringer i spillene sine, og forkortelser som «DEI» (som står for diversity, equity, inclusion – mangfold, likestilling, inkludering) er blitt som rene skjellsord å regne.

Og når disse får marinere i den samme gryta over tid så blir det slik det alltid blir: Et bål som heller bensin på seg selv.


Shitty woke

Ekkoene og memene dundrer rundt i sirklene i sosiale medier og på Discord, der ord som «satire» og «woke» for lengst har mistet all betydning, og hets av meningsmotstandere står høyere på lista enn å forsøke å finne gode argumenter for saken sin.

Det er ingenting som avler mer sinne enn enda mer sinne, og disse folka er sinte på …eh, mangfold, likestilling og inkludering.

Og ...at det angivelig er mindre boobs enn før i spill? Det er ikke fryktelig lett å skjønne lapskausen som kastes rundt.

Men en ting er sikkert: Alt er blitt «woke», må vite.

Woke woke woke, absolutt alt som ikke er slik de vil at det skal være er woke, virker det som.

Ordet er blitt så meta at Mark Zuckerberg vurderer søksmål.

Men ikke bare spillene er woke. De som er uenige i noe som helst som kommer fra denne gruppa er selfølgelig woke. De som ikke bryr seg er sannelig woke, de også.

Ingen har en god definisjon på ordet mer, fordi alle involvert bruker det til absolutt alt.

Pyser.

Om jeg skal slange meg mot den nesten enda mer irriterende «midten» av diskusjonen her, så er det jo ting å sette fingeren på som kunne vært av legitim karakter når vi snakker om konseptet.

For det er faktisk mye vi kunne ha debattert når det kommer til implementeringen av ...vel, woke elementer i både spill og spillbransje.

Det er mange som fnyser av «tvungen inkludering», også blant de av oss med mer progressive syn og håp for verden.

Som mangeårig «Star Trek»-frelst synes jeg det å inkludere mange forskjellige typer folk er helt amazing – men det betyr ikke at enkelte selskaper og medier tar det til unaturlige og kleine nivåer.

Som med alt annet er «woke» noe som kommer i sjatteringer som passer bedre eller verre avhengig av kontekst – og det finnes en rekke eksempler på hvor det slår feil ut.

Selskaper som EA forsøker for eksempel konstant å lepje i seg goodwill hver gang det er PRIDE ved å kjøre regnbuelogo i sosiale medier, men selvfølgelig ikke i landene hvor slikt ikke er lov.

Eller hva med Googles patetiske forsøk på å være inklusiv i sin AI-generering av bilder for noen måneder siden, der alle bildene folk genererte – selv av tyske soldater under andre verdenskrig – fikk brua på Enterprise til å se ut som et KKK-møte?

Yikes.

Tro meg, jeg omgås rimelig woke folk – likevel kjenner jeg ikke noen som ikke himler med øynene når selskaper inkluderer kun for å kunne peke til inkluderingen og si hvor inklusive de er.

Ingen liker at identiteten sin eller folk som ligner på seg bare skal være en avkryssing i en liste fra noen som åpenbart driter i å faktisk få endring der det trengs.

Eller enda verre: At de blir et ledd i en kapitalistisk framdriftsplan for et milliardselskap.

Det er snart tredve år siden figuren Token Black dukka opp i South Park – en skulle tro at selskapene hadde begynt å skjønne dette for lengst. Likevel triller Blizzard inn en LGBTQ-ansatt for å skryte av sin nye Saudi-drevne «Overwatch»-liga, og skrur av PRIDE-events i spillet i land de mener trenger «beskyttelse».

Det er selskaper som skryter av inkludering på tvers av landegrenser, men bannlyser prat om Hong Kong, som nekter bruken av Taiwanske flagg. Som inkluderer homofile figurer i spillene sine for så å fjerne disse i utgivelsene i land som begrenser friheten til homofile.

Alt dette går i kategorien «shitty woke» for meg, og kunne vært denne rundens «etikk i dataspill».


De mot oss

Men slik har det ikke blitt, for det som kunne vært en diskusjon verd å ha overdøves av de som ikke ønsker en debatt.

«Praten» er utrolig énsidig, der sinnet som enkelte sitter og brygger på overgår alle andre med tusengangeren – og som roper «woke» med én gang en ikke-hvit person eller en kvinne dukker opp i et skjermbilde eller en trailer.

Dette er folk som ikke er fornøyd før de «vinner», der folk de er uenige i drevet ut av sosiale medier og helst sparket fra hele bransjen. Null kompromisser, null nyanse. Jubel og skulderklapp i det de få folka som gadd å snakke mot dem trekker seg unna diskursen.

Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke skjønner hvordan disse «sterke stemmene» i gruppa kan være usikre på seg selv.

I stor grad så fortsetter vestlige spill å lages av primært hvite utviklere for et primært hvitt mannlig publikum – ikke så rart, i grunn, når de fleste som lager spill i Nord-Amerika og Europa fortsatt er hvite menn.

Da er det vanskelig å ta det seriøst at spill liksom er noe som undertrykker denne gruppen.

Og om vi ser på lista over de skumle inklusive spillene som er satt sammen ser vi bare 24 spill. I fjor var det 31 000 spillutgivelser!

Så det virker ikke som om dette burde være en stor sak. Hvorfor fortsetter dette? Hvem er det som fortsetter å fyre opp?

Svaret er, nok en gang, sosiale medier.

For her kommer YouTuberne.


Reeeeeeeeee

«FUCKING PRONOUNS»

Når Az fra YouTube-kanalen Heels Vs Baby Face roper desperat inn i mikrofonen fordi han ikke takler å se at rullegardinmenyen i starten av «Starfield» har flere valg enn «han» eller «hun», er det lett å humre oppgitt.

– Dere greier ikke å se forbi deres eget speilbilde, vræler han i et herlig ironisk øyeblikk.

– Dere er kjedelige. Dere har ikke noe å si. Dere er en «one hive minded twat-waffle».

Men ta en kikk inne på kanalen hans og det er tydelig at dette er en person som aktivt spiller på clickbait og kontrære meninger. Det er fryktelig lite positivitet å finne i noe av det han lager.

Oops, der brukte jeg et pronomen, gitt.

https://www.youtube.com/watch?v=tRn0M_clHRY

Det ser ikke bedre ut hos mange av de andre innholdsprodusentene som har «kastet seg inn» i «diskusjonen» rundt Sweet Baby og woke spillselskaper.

Alt det de gjør blir blåst opp til noe umulig stort, og overdrivelsene hagler.

– De er her for å ødelegge dataspill. De er en sykdom og må behandles som en, forteller Geeks + Gamers.

– De jobber bokstavelig talt med å undergrave den vestlige sivilisasjonen, utbasunerer Griffin Gaming.

– De hater oss og de vil ha oss vekk, eller til og med død, sier ENDYMIONtv.

– De HATER dere. Om du er en gamer og en hvit mann, sier RK Outpost.

– Disse folka er onde. Folka involvert med Sweet Baby Inc er onde.

– Om det er én ting som er blitt klart de siste ukene er at de som jobber i industrien og skriver om industrien som du elsker, hater dere, kauker Stuttering Craig, og lanserer like greit en egen app for å slåss mot ...spilljournalister.

Helt normal oppførsel, dette.

Jeg skriver dette som en som vet det å overdrive.

En gang overdrev jeg så mye i en anmeldelse at den bokstavelig talt ble pensum i norske skoler for å lære om overdrivelser som virkemiddel.

Jeg var likevel ikke i nærheten av overdrivelsene til disse folka.

De er eksperter på å tromme opp til enda mer sinne blant de som ser på, fordi det rett og slett betaler godt.

Og sinne er noe det er veldig lett å bli hekta på.

Det er en grunn til at såkalt «ragebait» er noe det fyres godt opp under av alle sider, fra Breitbart til Resett til Subjekt – og til en mindre (og litt annerledes) grad mainstream media som Dagbladet, VG og selv NRK innimellom.

Sinne og «outrage» gir klikk, som gir annonseinntekter. Og for YouTuberne og streamerne direkte inntekter fra brukerne de hauser opp. De står alle å tjene økonomisk på at sinnet fortsetter og eskalerer, og de pumper ut video etter video etter video med det samme budskapet og de samme krigsfontene.

Siden disse YouTuberne og streamerne ikke selger annonser selv, går store deler av inntektene til plattformholderne som Twitch og YouTube, som dermed har egne insentiver til å bare la de holde på.

Sinne, overdrivelser, systematisk utplukking fra kontekst og tolking i verste mening er dessverre blitt big business – og de som ser på blir ofre for en kynisk kvern som over tid har en legitim effekt.

Ikke at jeg ikke tror på følelsene de ytrer. Dette er åpenbart folk som var oppgitte på ordentlig en gang.

Men de har kjørt seg selv inn på trikkeskinnene her, og de kommer seg ikke bort fra å pumpe ut video på video om den minste lille ting som kan helle noen dråper bensin på bålet de forsøker å holde i live.

Og siden ingen egentlig følger særlig med på eller interagerer med denne Gamergate 2.0 utenfor det nevnte kaninhølet, så må de selv grave i gammel drit til de finner et eller annet, eller skape noe ut av ingenting.

Det resulterer ofte i at det blir særdeles lite ammunisjon å bli sinte på, og da blir det følelsene de må spille på – roping, overdrivelser og rent sinne blir substituttet for saklig debatt.


Sånn har det blitt.

Men hva er det de egentlig vil?

Det virker ikke å være særlig enighet innad om hva de egentlig mener når de roper ut i mørket om «DEI» og «tvungen inkludering», og hva som skal være løsningen.

For alt bryter jo sammen når de mener spill ikke skal påtvinges innhold, mens de selv ønsker å påtvinge innhold.

Om du forsøker å stille et enkelt spørsmål om hva som egentlig menes, kan du nesten se sikringene ryke i sanntid etter hvert som de forsøker å reflektere over hva alt dette betyr.

Og ofte så endres historien så mange ganger at det er vanskelig å få med seg hva de egentlig er sinte på.

Konspirasjoner om jøder som tar over verden, som helt oppriktig var starten på hele bevegelsen denne gangen (i den aller første tråden på 4chan blir Sweet Baby-sjefen uthengt som jøde, selvfølgelig), ble byttet ut med latterlige konspirasjoner om investorselskaper som benytter seg av måling av «DEI» for å betale ut penger til spillselskapene.

Hvorfor investorene har disse målene blir aldri forklart, og beviser på at dette skjer blir aldri lagt fram (hint: ingen slike målinger eksister).

Slik morfes det hele til å kunne fortsette samlebåndet med elendige holdninger.

Én dag handler det om å stoppe slike investorer, en annen handler det om å stanse sensurering, så er det om å stanse woke, så er det at alle hater menn, så hater alle i industrien deg, så er det for å stanse faktisk rasisme som kommer fra spill.

Disse folka prøver å overbevise alle andre om at ingen liker «politikk» i spillene sine.

Denne skumle politikken er en boogeyman som ofte dras fram, med argumenter som holder omtrent like godt som en boxershorts etter to uker.

Å si «vi vil ikke ha politikk i spillene våre» er å utlyse for hele verden at du verken aner hva politikk er eller at dataspill er en kunstform i seg selv.

En kunstform som:

1) Ofte inneholder enorme mengder politikk nesten uansett hva det handler om.

2) Lages av folk som har lyst til å lage det de selv har lyst til.

Ingen tvinger noen til å spille, liksom. Og ingen tvinger spillskaperne å være inklusive heller, for den saks skyld.


Noen som husker sinnet rundt kvinner i «Battlefield»?

Kvinner, i mine dataspill?!

Ingen greier egentlig å peke til noen spill som har blitt «ødelagt» av «wokeness» heller, siden dette er en subjektiv greie.

Argumentene deres er fryktelig tynne og faller som regel ned i at noen er brun eller svart eller skeiv eller trans eller kvinne.

Problemet med dette er at folk flest ikke virker å bry seg nevneverdig om noe av dette.

Samtidig som de aller fleste koser seg med «Spider-Man 2», freser anti-woke-gjengen nok til å drive fjernvarmen til en middels norsk by over at et par minutter av spillet vies til en homofil dude som ber noen på date, eller at Miles Morales’ døve venninne har et eget sideoppdrag.

Det er rett og slett for sterk kost for dem.

Åja, og Miles er jo også mørk i huden, så av en eller annen grunn betyr det at Peter Parker ikke lenger er Spider-Man, eller noe sånt.

«Suicide Squad» kritiseres fordi det viste «respekt» til Wonder Woman og ingen andre av de kjære superheltene, og derfor er det tydeligvis woke, det også.

Det nye «Assassin's Creed Shadows» får nå gjennomgå fordi det har en svart mann og en kvinne som hovedfigur.

Det gripes mot halmstrå om at Yasuke, som var en ekte person som faktisk levde på 1500-tallet i Japan, slett ikke blir portrettert slik han (kanskje) var i virkeligheten – selv om detaljene rundt hva han gjorde er særdeles mangelfulle.

En skulle tro at dette var det siste og eneste spillet med samuraier som vil og skal eksistere, og at alle tvinges til å spille det – for argumentene går på at det er rasistisk at han i det hele tatt er med i spillet og at det rett og slett er for usannsynlig at en afrikaner fremstilles som en samurai.

Alt fordi en sci-fi spillserie med historiske elementer hvor du bokstavelig talt møter guder, reiser i tid, lærer om utdødde raser som bosatte verden og slåss mot mytologiske skapninger, har en svart mann i seg.

Japanerne fremstilles også av gruppa som ofre for vestlig propaganda der de «byttes ut» med mørkhudete personer.

Oops, her er tre japanskproduserte greier med en svart mann som samurai. MUH REALISM!

  Akkurat slik var det for øvrig i forkant av «Battlefield V»-lanseringen også, da var det plutselig helt uaktuelt å skulle se «historisk ukorrekte» kvinner løpe rundt i spillet. Et spill med flyvende haier og hvaler.

For når det blir åpenbart at det er hudfarge og kjønn det er misnøye med forsøker ganske mange å forkle det som noe helt annet.

Plutselig er alle historikere som skal ha hver minste detalj korrekt – det er ikke lov å ta noen friheter eller skape fiksjon i disse spillene.

Er du skuffet over at Yasuke er fokuset og ikke noen andre så er det helt greit det, men ikke kom med «det er urealistisk» eller «japanere liker det ikke» som grunn. Det er helt innafor å lage urealistiske spill.


  Sensur Blade

En hel subsjanger av hatet er tildelt hvordan kvinner i spill ser ut, for disse Gamerne må tydeligvis bli opphisset av alle kvinnelige spillfigurer – hvis ikke er det ikke verd å spille.

«Spider-Man 2» fikk igjen kjørt seg fordi Mary-Jane nå ble for stygg (og feilaktig ble det påstått at en skribent hadde «satt seg selv inn i spillet» som MJ, nok en total kunnskapsmangel om hvordan spill lages).

Lara Croft er for stygg nå, forresten. Aloy fra «Horizon» også. Pokémon Go-figurene har for brede midjer?! Kay Vess fra «Star Wars Outlaws» er stygg!

Jeg skulle ønske jeg fant på alt dette. Helt seriøst – dette er ting godt voksne folk argumenterer over på internett.

For spisse knær! NEXT!

Og selvfølgelig, selve kronjuvelen i hjernetrimmen: Eve i «Stellar Blade» har for mye klær.

De siste ukene har dette spillet blitt fanesaken, fordi angivelig så skulle spillet være hakket mer «risky» enn det endelige produktet.

Men hva er det som har blitt sensurert?

Eve har nå fått tildekket titsa litt bedre i et av spillets mange kostymer. That’s it.

Hun sprader fortsatt rundt i bikini om du vil, og det er fortsatt mer ass i fokus når du spiller «Stellar Blade» enn på en legekonferanse om hemoroider.

Sony får all skyld for det som blir omtalt som sensurering av spillet, selv om det ikke er noen beviser for at Sony har gjort noe slikt – og alt som er endret ble gjort før lanseringen av spillet.

Det hele har resultert i en ufattelig trist underskriftskampanje om å få den «usensurerte» versjonen av spillet tilbake.

Vesten faller! VESTEN FALLER!

En underskriftskampanje startet av «anti-woke»-aktivist Mark Kern, som tydeligvis ser på det som sin rett til å bli seksuelt opphisset når han spiller.

– Vi spillere ønsker dette innholdet tilbake. Vi baserte oss på det, vi gjorde spillet til det mest forhåndsbestilte spillet på verdensbasis på grunn av det, og dette er det sanne spillet vi vil ha, skriver han i oppropet.

Der var de overdrivelsene igjen, dere.

Underskriftskampanjen, som er en helt ekte greie, inneholdt en rekke videoer fra frustrerte spillere som ikke bare grenser på parodiske, men som tråkker så langt over at en lurer på hvor menneskeheten gikk feil.

– Jeg ble lovt at dette spillet ikke skulle ha noe sensurering. Dette er falsk reklame, sier en av videogubbene.

– 17 kostymer er blitt sensurert. Vi ble rundlurt. Vi ble løyet til. 17 kostymer. Slåss for det, og vinn, sier en annen.

https://www.youtube.com/watch?v=dAmcu4Tofhw

– Gud forby at en asiatisk dame skal ha kløft, sier en, fordi dette handler også om at Sony er rasistiske av en eller annen grunn.

– Dette vil sende et signal om at vi gamere ikke tolererer noen form for sensurering, forteller en annen, men innser neppe at signalet heller blir litt annerledes.

Dette er voksne folk. Ekte, voksne mennesker.

Men det holder ikke at de bare ønsker endringer i spillet. «Stellar Blade» har for mange av disse folka nå blitt selve symbolet på hele konseptet fri tale.


Ingen får lov til å lage noe sjæl

Disse umulige overdrivelsene som pågår gjør at null argumenter den andre veien er gyldige.

For utviklerne av «Stellar Blade» sier selv at ingenting har skjedd – de endret kostymet fordi de mente det var mer pirrende slik – men det faller for døve ører, for det betyr bare at de også er med i konspirasjonen, presset av Sony til å bli woke.

Det er vanskelig å ikke skulle rulle øynene helt ut av hodet når «God of War Ragnarok» kritiseres for å ha gjort den mytologiske jotunkvinnen Angerboda mørk i huden, men det er null problemer med at Brokk er blitt blå – noe han slett ikke blir omtalt som i Eddaen.

Mime, en annen jotun, er blitt skotsk i spillet og er basert mer på Shakespeare enn norrøn mytologi. Hvorfor var ingen sure på det?!

Angerboda har blitt barn, også.

At det finnes null beviser for at hudfargen til Angerboda noensinne er blitt endret spesifikt for å tekkes den påståtte woke agendaen, er ikke så viktig.

For Santa Monica Studios får rett og slett ikke lov til å ta slike valg selv. Selv ikke 100% fiksjonelle spill får være noe annet enn ...historisk korrekt. Forstå det den som vil.

Heller ikke «Alan Wake 2»-utvikler Remedy får lov til å bestemme selv over hvilken hudfarge folk skal ha i spillene sine, og møtte motstand fordi de endret hovedfigur Saga fra å være hvit i en teaser syv år før spillet kom ut til å være svart.

Det være en konspirasjon bak. Det være noen som gjør noe for å trykke ned den hvite mann. Det kan ganske enkelt ikke være sant at en spillutvikler lager et produkt de selv har lyst å lage med innhold de selv ønsker å ha med.

Og om utviklerne av «Alan Wake 2» endret en av figurene fra å være hvit til å være svart, so what? Nesten alle i spillet er hvite selv etter denne endringen – da blir det jo tydelig hva «problemet» er.

– Problemet mitt med media i dag er at de inkluderer svarte og LGBTQ-figurer uten å tenke seg om, sier en moderator i Discord-kanalen «Sweet Baby Inc Detected» til The Verge.

– De glemmer det viktigste aspektet til en figur: At den er gjenkjennelig og føles som en ekte person som du kan møte i det virkelige liv.

Regissør på «Alan Wake 2» forsøker å si imot.

Ganske utrolig sagt når hele poenget til Sweet Baby er nettopp å gi tilbakemelding til selskaper som gjør nettopp det.

Sweet Baby er ikke engang i noen posisjon for å «påtvinge» noe som helst. De er et konsulentselskap som leies inn av utviklere.

De sparker ikke inn døren og setter seg ved pultene til de som lager spillene – det er utviklerne selv som ønsker å bruke dem.

Å tro at et bitte lite konsulentselskap har enorme milliardselskaper i sin hule hånd belyser bare den totale mangelen på kunnskap om hvordan dataspill lages – men dette tøyset har av en eller annen grunn fått fotfeste.

Vi aner ikke en gang hvordan Sweet Baby har jobbet her. For alt vi vet leste de over manus, sa «ser bra ut» og dro hjem før lunsj.


Grums

En som burde vite bedre er Mark «Grummz» Kern, tidligere «Team Lead» hos Blizzard, som jobbet på blant annet spill som «World of Warcraft».

Han har blitt den mest fremtredende figuren for hele «bevegelsen» – og han skyr ingen midler for å få gjennom poenget om hvor på kanten av stupet verden er fordi det er mindre tits og mer melanin i spill.

Kern ber om uærlig innsats.

  De siste årene har Kern vært dypt inn i konspirasjonsteorier, spesielt rundt ting han mener er uakseptable grenser av woke, og den 57 år gamle mannen bruker nå all sin tid på å være sint på internett, der han hauser opp sine følgere tilsynelatende uten særlig mål eller mening ut over å bare kunne forbli kronisk sint på alt og alle.

Han bare tømmer av seg i alle retninger, med stadig eskalerende ordlyd – og med et stadig økende offerkompleks, der alle som ikke er 100 prosent med ham er 100 prosent mot ham.

For alle involverte er rasister mot hvite. Alle sensurerer. Alle er ut etter han. Alle vil ta han.

Han bruker tiden sin på å retweete sinte Youtubere, han starter heksejakter mot alle han anser som woke, han oppfordrer til å drive ut meningsmotstandere og stiller opp i podcaster som sirkelrunker alt den fabrikkerte outragen om og om igjen.

Spoilers: Ingenting skjedde uka etter.

Det er ingen som blir så sinte som de som sier at andre er «triggered», og Kern er kroneksemplet på en som går helt i vranglås.

Det må være utmattende å være så sint på denne måten.

Men vent: Ikke overraskende er det en økonomisk gevinst som ligger og slurer under overflaten også her – et jag for å skape engasjement som så renner over i det han tjener penger på.

Etter å ha vært sjef i Red 5 Studios ble han sparket av sitt eget styre for å ha blåst av 30 millioner kroner på en e-sportbuss (og for å generelt være en elendig leder), før han hentet ti millioner til å lage et VR-MMO til Oculus Rift (som det selvfølgelig ikke ble noe av).

De siste fem årene har han kronerullet utviklingen av spillet «Em-8ER», som ikke ser ut som det noensinne skal bli ferdig – og angivelig fortsatt er i «pre-Kickstarter»-fasen.

Oppmerksomheten gjennom «Gamergate 2.0» har derimot gjort at tusenvis av nye følgere har strømmet til spillets sosiale plattformer, og spillet har i seg selv blitt en slags fanesak – for ikke å snakke om at Kern selv ber om donasjoner på Twitter hele tiden.

Disse folka ble rasende da James Gunn ble «cancelled» for ti år gamle tweets, men de elsker å dykke ned i eldgamle kommentarer fra egne meningsmotstandere når dette gagner agendaen.

Utviklere, journalister og andre får navn, arbeidssteder og adressene sine delt i sosiale medier fordi de ytret et eller annet for lenge siden som stemples som «for woke».

Tidligere Funcom-ansatt Jens Erik HATER for eksempel gamere og spesielt hvite gamere fordi han sa han ville spille som noe annet enn en hvit mann i en random tweet for ti år siden.

Jens Erik, som forøvrig er en fin fyr om du møter han, jobber ikke engang i spillbransjen mer – men kanselleres skal han, okke som!

Jeg føler jeg holder på å få drypp.

For i en utrolig vri har Gamergate 2.0-gjengen greid å bli social justice warrior-ene de selv hater så inderlig, som messer om rasisme på vegne av andre, som angriper medier, som spar opp gammel drit og som tar offerrollen det øyeblikket noen utfordrer dem.

De innser ikke selv at de er blitt den påståtte saueflokken de misliker når de må inn og lese en liste over spill for å se hva de skal være sint på, eller blindt følger Kern og andres messing uten å tenke sjæl.

Og de innser ikke at mengdene med ragebait-videoer de konsumerer, lagd med minst mulig innsats, er blitt den direkte arvtakeren til den elendige journalistikken de selv klagde sånn på for ti år siden.

Etikk i spilljournalistikk – jommen sa jeg smør.


Og her kommer rasistene

Så dette er ikke akkurat en fullverdig oppfølger til Gamergate.

Til det er det for utilslørt, der den originale «bevegelsen» i hvert fall forsøkte å gjemme seg bak «etikk i journalistikk» eller hva nå enn unnskyldningene var mot slutten.

Det er ingen substans, og alt vi kunne vært enige om – shitty woke! – har for lengst druknet i patetisk ensidig skriking i YouTube-videoer og forutsigbar ragebaiting i sosiale medier.

Men som med GamerGate 1.0 har det hele glidd over i at et nytt nivå av tapere føler de kan slakke på magebeltet og rape høyt ute blant andre mennesker.

For der Kern og YouTuberne har insentiver til å hause opp folk (og radikaliserer seg selv i prosessen), blir det også et utløp for en mer reinspikka form for rasisme og hat for andre.

  

– Jeg føler meg fri når jeg får være en rasist, homofob og lignende, forteller en i «Sweet Baby Inc Detected»-discorden.

Det er en gjeng sinte, frustrerte og kronisk online Gamere som ganske enkelt elsker å ytre rasistiske meninger og annet oppgulp – og de drar alle som er mer moderate enn dem selv ned i dypet som et anker.

«Mangfold» og «DEI» er blitt substitutter for n-ordet for enkelte.

Det er ikke vanlig oppførsel å reagere på ikke-hvite på denne her måten, liksom:

Vi har gått fra mild irritasjon til konspirasjonsteorier, via clickbait og «engagement» til sinne, rasisme og sexisme på rekordtid denne gangen.

Så selv om misnøye mot woke kanskje var starten, så er det på tide å kalle en spade for en spade: Dette er intoleranse fra en gruppe sinte tapere som er så innsnøret i taper-ideologien sin at de ikke greier å fungere uten å sniffe sin egen fislukt.

Det er ingen annen måte å spinne det på.

De er blitt avhengige av å være sinte på noe, og de blir snurret rundt lillefingeren til de som vet å utnytte det eller andre som er like avhengig av det samme sinnet.


Men skal vi bry oss?

Det fine denne gangen er at bransjen i stor grad himler like mye med øynene som resten av oss denne gangen, og dundrer på med å lage spill slik de selv vil.

I den ultrakyniske, ultrakapitalistiske bransjen som går fra skandale til skandale har et av de virkelige lyspunktene de siste årene vært hvordan spillene har begynt å inkludere mer, både når det kommer til folk og kultur og tilrettelegging.

Selv om, joda, noen snubler litt her og der.

Ringvirkningene av denne progressive bølgen i spill har vært at flere har følt seg hjemme som spillere, og så som utviklere – som igjen gir enda flere mulighet til å fortelle og tolke slik de selv vil, å skape noe i sitt eget bilde.

I det dataspill brer om seg i verden, med flere spillere fra Asia, Afrika, Midtøsten og Sør-Amerika vil vi få enda flere spill fra utviklere som ikke følger dagens «normer», og det vil gi enda mer inklusiv spillutvikling – som vil speile verden på en mer korrekt måte.

Jeg gleder meg oppriktig til å se den Tsar-bomba som går av hos disse folka den dagen vi får et stort spillstudio fra sentralafrika som vil lage et spill der folk ser ut som de som bor der.

Det har faktisk starta allerede: «Zau», et spill lagd av en kenyaner for å hedre sin avdøde far og kulturen til Kenya, er woke nå!

  Sweet Baby har angivelig vært involvert, og dermed har spillet fått stemplet på seg å ha «DEI» tvunget inn… fordi ehh, fordi det er mørkhudede folk i spillet.

I et spill satt til Kenya!

Fantastisk!

Som bevis på at spillet, som i utgangspunktet neppe hadde komme til å bli en bestselger, er ødelagt av woke, peker sinnafolket på den lave statistikken over samtidige spillere spillet har på PC – nok et tegn på at disse folka rett og slett ikke skjønner hvordan bransjen fungerer.

For å sammenligne: Det nye «Snusmumrikken»-spillet har omtrent lik statstikk over samtidige spillere.

«Snusmumrikken» har solgt så godt at det lønner 14 utviklere i Hyper Games og omtales som en salgssuksess – og «Zau» er tilgjengelig på dobbelt så mange plattformer.

En skulle jo tro at yndlingssetningen «go woke go broke» hadde i hvert fall et snev av sannhet i seg, sånn som de snakker om det.

Men sannheten er at disse skumle progressive spillene som er en fare for vestlig sivilisasjon selger i bøtter og spann.

«Spider-Man 2» med sin brune hovedperson og døve venninne drar inn milliarder på milliarder.

Til tross for «svartvaskingen» av «God of War Ragnarok» ble spillet det raskest selgende noensinne på PlayStation.

Den rekorden ble slått igjen da «Helldivers II» kom ut, et annet spill kritisert av halvparten av bevegelsen for å ha for mye «interracial» elementer – og forsvart av den andre halvparten fordi de tror spillet er en satire på woke.

«Baldur’s Gate III», omtrent det gayeste spillet som finnes, stappfullt av figurer som er homofile, lesbiske, trans og drag queens, har solgt ti millioner allerede.

Om nom nom.

Så var det woke-heten til «Suicide Squad» og «Forspoken» som gjorde at det spillene floppet, eller er det ganske enkelt fordi de ikke er veldig bra spill sånn til å begynne med?

Online-kampanjer om boikott speiler sjeldent hvordan virkeligheten fungerer, heller ikke når det går den «andre» veien – det så vi da «Hogwart’s Legacy» solgte titalls millioner i fjor, etter uendelig med prat om boikott på internett.

Utviklerne har for lengst skjønt tegninga: De som sutrer om woke står for en forsvinnende liten del av salgstallene.

Denne versjonen av Gamergate fremstår dermed som et slags siste blaff – tannløs og mer impotent enn noen gang.

Gruppen er for lengst forlatt og forkastet av de som utnyttet Gamergate for politisk gevinst i 2014, der de står og skriker ut i tomme lufta som rablende dommedags-fylliker på et travelt gatehjørne.

Men kanskje mest av alt er forskjellen at folk kanskje bare driter litt mer i internettdrama som foregår på Twitter og YouTube i 2024.

Det er lite pushback fra presse eller bransje selv denne gangen – ingen motbevegelse å snakke om. De fleste står på sidelinjen og ler av det absurde maset.

At responsen i stor grad er øyerulling kommer nok også av at folk bare lar andre frese fra seg i større grad enn før, at de har lært at det å debattere i sosiale medier med slike folk sjeldent fører med seg noe godt.

Og nå som utviklerne rett fram har sagt at de slett ikke skal slutte med noe som helst av det disse folka misliker, føles hatet mot Sweet Baby dermed mer ut en siste klamring til halmstrående fra en mindre og mindre relevant gruppe mennesker som blir dratt gråtende og sint inn i fremtiden.

Hei! Vi trenger din hjelp - om du liker å lese spillstoffet vårt her, vurder gjerne å hjelpe oss direkte på Patreon, så kan vi fortsette med det. Takk <3