(PressFire.no): Da videospillene tok steget opp fra kjellerstuene og inn i de faktiske stuene på 80- og 90-tallet, ble de allemannseie. Det var plutselig vanskelig å sette fingeren på hvem som spilte.
Med tiden har vi sett vidt forskjellige bruksområder for spill, fra ren rekreasjon til hjelpemidler for autistiske barn og kirurger. Det som en gang var en ren hobby har favnet mye bredere.
Ved Kungliga Tekniska högskolan i Sverige mener de nå å kunne påvise at pasienter med Alzheimers sykdom har stor hjelp av å spille på hjemmekonsollen Nintendo Wii.
- Det er vanskelig å finne varierte og velfungerende øvelser for disse pasientene. Med en bevegelseskontroller viser det seg at Nintendo Wii er et utmerket redskap for demenssyke, sier forskeren Helena Tobiasson ved KTH i en pressemelding.
Som utdannet ergonom og sykegymnast hevder hun å ha utformet hundrevis av treningsprogrammer for ulike sykdommer og aldersgrupper. Men sjeldent med slikt hell.
- Det er klart vanskeligere å motivere til å prøve gjentakende treningsprogrammer, enn å oppmuntre mennesker til en kajakkonkurranse hvor bevegelsene er nærmest identiske med den virkelige aktiviteten, erklærer hun.
Og følger opp:
- Det er enkelt og greit morsommere.
Læringen ble bedreIfølge forskeren skal det være en stor forskjell på spillenes simulerte aktiviteter og mer typiske treningsaktiviteter, som sittetrening eller å «plukke epler» . De glemmer visst begrensningene sine lettere.
- [Av slike øvelser] merker de at «nå kan jeg ikke lenger strekke høyre arm helt ut», noe som gjør dem nedstemt. I bevegelsesstyrte videospill beveger man seg og gjør noe med andre, samtidig som man må tenke og konsentrere seg for å vinne, beskriver forskeren.
En av de positive virkningene av spillingen skal være at den ellers hemmede læringsevnen til pasienten har skutt fart. De tilegner seg kjennskap til spillsystemene.
Demenspasientene kunne hevde at de aldri hadde spilt noe før, men bevegelsene deres hadde blitt mer stabile og presise med tiden. Den generelle balansen deres fikk visst også en bedring.
- Prosjektet har vekket mange tanker hos oss forskere, personalet og de eldres pårørende. Mange av oss har hatt forutinntatte tanker om hva vi tror at demenssyke og eldre genrelt vil gjøre, men de ble kjapt tilbakevist, understreker Tobiasson.
Foto: Faksimile.
