(PressFire.no): «Tetris» er kult. Jeg digger «Tetris» mer enn de fleste. Fysikkbaserte puzzles i spill er også kult. Jeg digger fysikkbaserte greier i spill også.
Så om vi slår de to sammen, så burde jeg strengt tatt bare skifte undikk med én gang, eller hva?
Svaret er: NEI.
Fysikkbasert «Tetris» har vi sett forsøk på flere ganger før, gjerne i form av flashspill (selv et som utviklerne av «Tricky Towers» har lagd, for åtte-ni år siden), og de er nesten aldri gøy.
Hvorfor er det sånn? Fordi hele «Tetris»-konseptet tross alt er basert på orden. På geometriske former som passer inn i hverandre. Og på fingerskillz. Det er som regel din egen feil om du tøver det til i «Tetris», men det går alltids an å fikse feilene dine om du er flink nok.
«Tricky Towers» prøver seg, men feiler på et så grunnleggende nivå at jeg blir helt matt.
Her skal du stable alt så høyt som mulig. Ikke noe «lag en linje så fjernes den» her, altså.
Helt greit det, dette er ikke et «Tetris»-spill sånn egentlig, og et par utfordringer leker med idéen, der du skal stable så-og-så høyt innen tiden er omme, eller bruke alle brikkene du er utlevert uten at noen faller ned.
Flerspillerdelen er kanskje hjertet til spillet, som i trailere prøver å fremstå som et partyspill, men når den ikke makter å være mer enn en modus hvor flere spiller de samme challengene som før, så blir det ikke fryktelig annerledes.
Joda, du kan «angripe» de andre spillerne, eller hjelpe deg selv, med power-ups (som aldri blir forklart hva er), men det gjør ikke grunnstammen – spillbarheten – noe bedre, fordi spillerne ikke kan baserer seg på sine egne ferdigheter for å vinne.
For det var den himla fysikken de insisterer på, da.
Skjeve tårn i fuck you
Til å begynne med kan det se ut som en litt morsom variant av sovjet-klassikeren, men etter å ha sett kreasjonene mine tippe over til Pisa-wannabes uten at det er min feil, så kan det hende at jeg har påkalt demoner i ren frustrasjon.
Føkker du det til én liten gang, er det hele over.
Om én brikke tipper bittelitt til siden, eller du kommer borti noen andre, er ikke spillbrettet i harmoni med rutenettet «Tetris»-brikkene så sårt trenger mer, og faenskapet vil bare balle på seg til det hele stuper.
Det er umulig å reparere skaden, siden brikker nå ikke passer inn mellom hverandre eller ikke har plass på brettet, og siden alt er fysikkbasert vil ikke brikkene stille seg pent opp mer heller.
Enda verre: Det er overhodet ikke til å unngå at det skjer. Det er regelrett umulig å spille lenge uten at spillet bestemmer seg for å pisse deg i munnen.
For spillet hiver inn «utfordringer» midt i spillsesjonen, som gjør et eller annet med brikkene dine. Tilsynelatende helt på måfå ødelegges alt du har jobbet opp, noe som er så frustrerende at jeg klikker i vinkel.
På bare noen minutter med spilling har jeg revet av meg nok hår til å lage både sommer- og vinterdyne.
Ødelegger for deg
Flere ganger har jeg fått utlevert en så stor og håpløst formet brikke at det er umulig å sette den en plass det ikke ødelegger totalt, selv om jeg har hatt en perfekt runde så langt.
«FUCK YOU!», roper spillet til deg på måfå, og bytter ut brikkene som kommer med elendige varianter, som drysses over mesterverket ditt. Hvordan i svarteste faen skal jeg få plass til en brikke som er ti ganger større og tyngre enn alle de andre, når spillfeltet er SÅ LITE?!
Hvorfor i Satans navn og rike er noen brikker formet med skråkanter!!! ANDRE BRIKKER SKLIR AV. COME ON! DERE HAR LAGD ET FYSIKKBASERT SPILL. IKKE HA SKRÅBRIKKER!
Noen ganger tar spillet en brikke du har plassert, plopper en boble rundt den (slik at den bumper borti alle de andre brikkene), og lar deg bivåne at alt slitet ditt går straka vegen til pandemonium.
Jeg taper fordi spillutviklerne insisterer på å ha et idiotisk system som ødelegger for meg, ikke fordi jeg har dumma meg ut. Det er utviklerne som har dumma seg ut. Dumminger!
Tilfeldigheter avgjør
Så den godfølelsen du kommer inn i når du spiller «Tetris»? Du vet, der du bare «er i ett» med spillet og føler du er i ferd med å mestre det, og alt flyter som på en sky av zen?
Det kan du bare ta rennafart og drite i her.
Vanskelighetsgraden er kun målt ut i fra hvor mye det tilfeldige fuckeriet til spillet greier å ødelegge for deg, og om du er heldig nok til å trekke det lengste strået når typen elendighet skal velges ut.
Og her kommer kickeren: Det er nesten ikke noe innhold. Det er ikke mer enn en håndfull challenges, en flerspillerdel der alle gjør samme challenge (hvor du kan sabotere hverandre), og en utrolig frustrerende evighetsmodus.
Det er sjeldent jeg har blitt SÅ sinna på et SÅ lite spill. Fred og bevares for noe ræl.
