(PressFire.no): Da «TrackMania» kom ut på PC i 2003 gikk det under radaren til mange.
Det var et spill som puttet banedesignet til klassikeren «Stunts» inn i moderne teknologi, og samtidig ga en ny generasjon spillere muligheten til å bygge baner med et robust, men relativt lettfattelig verktøy.
Et ganske enkelt konsept, som har fått mer krutt takket være mer innhold og heftigere baner gjennom et respektabelt antall «TrackMania»-spill siden da.
Hvorfor først nå?
«TrackMania» er kanskje den kjappeste arcade-raceren på fire hjul, og med et stramt kontrollsystem har det budt på mye moro og ikke minst kniving mellom kompiser - om du har spilt på pc da.
Bortsett fra en relativt anonym utgivelse på Wii, og en ganske potent DS-variant, har disse spillene utelukkende vært forbeholdt pc-spillere.
For all del. Det er ikke slik at man ikke skal avse titler til pc-fantastene, men et så kjapt og lynskarpt arcadebilspill, hadde jo passet godt på konsollmarkedet. Likevel har det ikke vist seg før nå.
Gøy tvert
Det er noen år siden jeg selv spilte «TrackMania». Etter å ha tapt en hundredel for en kompis, og truet med å brekke tastaturet hans over kneet, fant jeg ut at en avlang pause var på sin plass.
Det tok ikke mer enn ti sekunder i PS4-versjonen før jeg var tilbake i gammel form. Og Hello! Så gøy det er!
«TrackMania Turbo» er akkurat like gøy som jeg husker det, pluss litt til. Den silkemyke bildeoppdateringen, og det faktum at jeg trakterer det hele med en PS4-kontroller, skal nok ha mye av æren.
Det første jeg gjorde, var å kaste meg over karrieredelen. Denne består av 200 baner spredt på fem forskjellige omgivelser. For å låse opp nye baner, må du sanke medaljer som belønnes basert på hvor god tid kan prestere med. I starten er ikke dette spesielt vanskelig, men etter noen timer, skal du sitte ganske langt frampå stolkanten for å komme deg videre.
Går du for gull, må du regne med å prøve og feile mange ganger. Memorering av baner og riktig sporvalg har alt å si, og det skal ikke mye til, før du ligger i grøfta. Bra er det derfor at man starter på nytt kun ved et tastetrykk.
Selve banene varierer fra utrolig heftige til dørgende kjedelige, og noen ganger håpløse. Spesielt rallybanene har en tendens til å bli for trange og knotete til at det passer med det lynkjappe tempoet.
Uendelig moro
Som tidligere er det også her mulig å bygge sine egne baner. I skrivende stund har spillet akkurat blitt lansert, og allerede finnes det et lass med diverse hjemmesnekrede løp og utfordringer man kan bryne seg på.
Det er nemlig på nettet dette spillet virkelig åpner seg, og det som startet som et litt «fjollete» bilspill med noen harde nøtter, er plutselig en frenetisk kamp om hundredelene.
Det faktum at man kan spille lokal flerspiller på delt skjerm, er også verdt å applaudere i disse dager. Det hører nemlig til sjeldenheten.
Det er godt mulig det er noen fasteteil i denne anmeldelsen, men det skyldes «TrackMania»-fingre. Det er noe som heter det, sant?
Når det kommer til å lage egne baner, er ikke akkurat det helt min greie. Dette har imidlertid utvikler tatt hensyn til, og laget en banegenerator. Kun ved et knappetrykk, setter maskinen selv i gang, og etter noen sekunder har du en fiks ferdig bane, med pynt, dekor og allting.
Hvis den ikke kjører seg fast i terrenget da. Det skjer innimellom, men da er det bare å starte på nytt.
At «TrackMania Turbo» faktisk kommer til stuekonsollene (i tillegg til PC) er kanskje den aller største nyheten.
Å spille det med håndkontroller på en stor tv-skjerm føles helt spot-on, og til tider er det lett å la tankene gå tilbake til arkadehallene fra det glade 90-tall. Samtidig er man aldri i tvil om at man har med «TrackMania» å gjøre.
Jeg har lenge mistenkt at dette ville passet perfekt på konsoller, og jaggu hadde jeg rett.
