(PressFire.no): Norske bilspill er ikke hverdagskost, managerspill likeså.
Gutta i Arctic Hazzard Game Studios har valgt å kombinere disse sjangrene i sitt debutspill som, etter ni måneder i «Early Access», straks er klar for fullverdig lansering.
Lurer i kulissene
Der du i «vanlige» bilspill blir plassert bak rattet, handler det her om å administrere selve teamet. Det betyr at sponsorkontrakter må forhandles, bildeler må kjøpes inn, og løpsstrategi planlegges.
Du får nemlig ikke mulighet til å kjøre selv. Dog, dersom du er vant med sjangeren, kommer vel ikke det som en bombe.
Selv om «Trackday Manager» er noe for seg selv her på berget, er det ikke snakk om en helt ny sjangermiks. Andre spill, som for eksempel «Racing Manager 2014» putter deg også i sjefsstolen fremfor racingsetet.
En klam hånd på rattet
Utvikler skal imidlertid ha skryt for måten de har løst selve løpene på. Alt er modellert i funksjonell 3D-grafikk, og man kommer tett på det som skjer. Du har også god kontroll over hvordan dataføreren din oppfører seg på banen. Kanskje litt vel mye kontroll, vil nok noen mene.
De har nemlig valgt å ha med såkalt K.E.R.S., eller «Kinetic Energy Recovery System» i spillet. Dette brukes i Formel-1, og er en måte å omforme energi fra nedbremsing til motorkraft. Altså en aldri så liten «boost».
Det artige er at i motsetning til i virkeligheten, er det du som teamsjef - og ikke sjåføren, som bestemmer når dette skal brukes. Sjåføren min må ha blitt bra hvit på knokene under plutselige fartsøkninger opptil flere ganger, for å si det sånn - jeg hadde satt ned foten om jeg var i hans sko.
Selv om dette ikke akkurat er helt realistisk, gir det en ekstra dybde og gir deg som spiller litt ekstra instentiv til å følge med på det som skjer. Du kan også be sjåføren om å kjøre forbi konkurrenter på høyre og venstre side, dra på aggressivt eller blokkere for biler som kommer opp bak deg.
Og det fungerer. Takket være den kunstige intelligensen som er rimelig robust.
Få spillere
Spillet er lagt opp til at man skal kjøre mot andre over nett, men jeg vet ikke om det har vært problemer med serverne i det siste, eller om det bare er manko på spillere. Jeg møtte i hvert fall overraskende få under min testperiode.
Det er totalt 16 biler med i hvert løp, og plassene som ikke er opptatt av ekte spillere, fylles opp av datamotstandere.
Det er en fiffig løsning, men for meg endte det som regel med at jeg bare kjørte mot datamaskinen i mangel av andre å spille med.
Lite å finne på
Det har blitt lagt til noen flere baner og biler siden spillet først ble sluppet på Steam, men med få uker unna lansering, føles det alt for tynt.
Du kan enten kjøre et vanlig løp, eller en turnering der vinneren kåres etter tre. Skal man ha sjans til å hevde seg i toppen, må man kjøre mange av disse, og med bare fem baner å kjøre på, fuktes kruttet litt for fort.
Det at du heller ikke får se hvilken bane du skal kjøre før etter du har konfigurert bilen, gjør at en god del av taktiske havarerer. Jeg håper dette endres på.
Hva angår baner, er disse helt fine å se på. De dynamiske væreffektene, som også innvirker veldig på taktikken, ser også greie ut. Motorlyden, derimot, er forferdelig, og det anbefales å slå den av. Det samme kan sies om den forferdelig monotone menymusikken.
Ikke at man har så veldig mye å ta seg til i menyene, da.
Øvelse gjør mester
I tillegg til å forhandle frem sponsorkontrakter og mekke bil, kan man også plassere erfaringspoeng rundt på teamet.
Det mest innlysende er å bruke dem på sjåføren, men også depot-folkene og sponsorsjefen skjerper seg med noen poeng i beltet.
Det er faktisk ganske tilfredsstillende å se sjåføren takle kjøringen bedre og bedre. Og da spesielt hvis du også ender på toppen av resultatlista, noe som ikke er en selvfølge siden den kunstige intelligensen kan gi rimelig hard motstand.
«Trackday Manager» er et artig lite spill som er enkelt å plukke opp, men som krever konsentrasjon for at du skal lykkes. Et depotstopp i «feil runde» kan ha katastrofale følger for resultatet. Det samme kan en overivrig forbikjøring.
Mangelen på innhold gjør at det blir trått å sitte med en hel kveld, men mer vil komme i tiden fremover.
Det er likevel produktet slik det fremstår i dag som skal karaktersettes, og selv om det tidvis lukter på fireren, ender vi opp med tre vidåpne øyne.
