Det er ingenting med «The Lord of the Rings: Conquest» som tyder på at kalenderåret viser 2009. Faktisk er det som en liten tidsmaskin tilbake til de glade dager i 2002 hvor Legolas var det heiteste jentene kunne tenke seg og «Ringenes Herre»-hysteriet nådde spillverden med «Ringenes Herre: To Tårn».
Den gangen var det PlayStation 2, Xbox og Gamecube som gjaldt og spillet var faktisk ikke så ille som filmtitler pleier å være. Det var et lineært hack n’ slash-spill og hadde et relativt greit kombosystem. Oppfølgeren «Atter en konge» fulgte samme formel, men la til muligheten for å spille det sammen med en kompis i co-op-modus, noe som gjorde det enda hyggeligere.
Men det var i 2003 og en hel del ting har skjedd siden den gang. Vi mener ikke det er kravstort å forvente mer av et spill hele seks år senere.
SOM Å SPILLE MED KRYKKER
Ideen og grunnkonseptet i «The Lord of the Rings: Conquest» er å erobre eller holde strategiske områder.
Disse områdene markeres ofte med flagg og en sirkel rundt og for å erobre flagget må du holde fiender utenfor sirkelen i det flagget blir farget blått.
Ikke ulikt «capture the flag» fra spill som for eksempel «Unreal Tournament». Men det er ikke denne typen metoder som brukes for å ta kontroll over områder - strategiske stillinger må ødelegges og spesifikke fiender må tas av dage.
Og her er vi inne på noen av problemene – det kan være veldig vanskelig å forstå hva utvikleren mener du skal gjøre. Og det at det må brukes piler for å fortelle deg at HER skal du stå, og HAN skal du drepe vitner om en manglende evne til å lage et smart eller progressivt spilldesign. Fremgangen blir dermed både unaturlig, kaotisk og ekstremt lineær og gir deg ingen mulighet for kreativitet.
I tillegg mangler kampsystemet respons og gir deg aldri en ordentlig mulighet til å bli flinkere. Kombinasjonsmulighetene er ulogiske og mangler flyt. Resultatet er at om en fiende slår deg i bakken, så er du så godt som død. Og her virker det som om utvikleren har tatt snarveien – for du blir vekket til live på ny for å gjøre et nytt forsøk.
Problemet er bare at det er veldig vanskelig å holde oversikten over hvor mange forsøk du får før det er over. Før du vet ordet av det har du blitt erklært udugelig uten at du skjønner helt hvorfor.
MANGE SPILLBARE KARAKTERER HJELPER IKKE
En av de positive tingene i spillet er mulighet til å spille mange forskjellige karakterer fra «Ringenes Herre» vi ikke har fått spille før.
Og når du ha spilt gjennom den første delen får du også mulighet til å spille spillet fra andre siden – Saurons side. Noe som hadde vært en god idé til et spill i seg selv.
Noen ganger får du også muligheten til å spille som de kjente karakterene fra filmene.
Spesielt i sekvenser hvor disse karakterene var sentrale i filmene. Men dessverre er det felles for alle karakterene at kampsystemet mangler dybde og blir fort frustrerende.
Slåss du med sverd blir det vanskelig med et håpløst uresponsivt kombinasjonssystem. Spiller du bueskytter er det drepende kjedelig fordi det er ustrategisk å involvere seg i kampen – fordi du ikke tåler en smekk før du er død.
Trollmannen er kanskje et av lyspunktene av klassene, men til og med hans magiske evner mangler respons og vitner også om et lite gjennomtenkt kampsystem i bunnen. De andre klassene lider også av de samme symptomene i andre former.
Grafisk sett er det heller ikke hva vi burde forvente i 2009. Mange av de episke og majestetiske scenene fra filmene oppleves som små og endimensjonale.
Animasjonene er også så sparsommelige at både spillbare karakterer og fiender oppleves som stive og livløse.
Hvis du ble vist spillet og vi fortalt deg at det var et spill fra forrige generasjon konsoller så hadde du sannsynligvis ikke stusset. Så Pandemic Studios… velkommen til 2009.
Noen av områdene har vi allerede spilt gjennom i både «To tårn» og «Atter en konge» med ikke veldig ulik spillmekanikk. Den gangen var begge spillene bedre enn dette – om det var fordi de var bedre laget eller om det var fordi det var seks år siden vet jeg ikke, men det forandrer ikke saken.
Vi forventer mer av spill i 2009 enn dette her. Ikke engang co-op-modusen kan heve spillet til en middelmådig opplevelse her.
Er du i tvil så kan du laste ned en gratis demo på Xbox LIVE! eller PSN.
