«The House of the Dead: Overkill» er som de andre spillene i serien et førstepersons skytespill i sann arkadestil.
Spillet tar sted før det første «House of the Dead»-spillet, og året er 1991.
Du er Agent G, en AMS-spesialagent på sitt aller første oppdrag. Din ufrivillige partner, Detektiv Isaac Washington, er ved din side, og dere blir sendt til en liten by i Louisiana for å etterforske en rekke forsvinninger og få tak i en gal kriminell ved navn Papa Caesar.
Dere opplever raskt at dette stedet svermer av mutanter som prøver å drepe dere pluss alt annet rundt.
Det viktigste blir å overleve og plaffe ned så mange mutanter som mulig!
FOR FÅ UTFORDRINGER
Gameplayet er ganske selvforklarende. Siden dette er en såkalt ”rail shooter” kontrollerer du ikke karakterens bevegelser, bare siktet. Du kan spille alene eller med en person til. I minispillene har du mulighet til å spille med opptil tre andre.
Når du spiller historiedelen med en venn blir det litt vanskelig å skille hvem som er hvem – og hvilket sikte som er ditt.
Siktene er markert med blått og rødt men det er ikke tydelig nok, så i hektiske deler er det lett å bli litt forvirret.
Et lass med fiender gjør at spillet, selv om det kan virke veldig repetitivt, utvikler seg og klarer å holde deg underholdet de timene det tar for å spille det ferdig.
«The House of the Dead: Overkill» er en tanke kort og jeg syns bossene og fiendene ble enkle etter hvert, men med morsomme karakterer og omgivelser var det ikke noe som dro ned spillopplevelsen altfor mye.
I løpet av de første brettene i «story mode» blir du godt kjent med karakterene, og de små scenene mellom hver actionsekvens er morsomme og fylt av banning og action. Spillet skuffer ikke på noen måter når det gjelder underholdningsverdi.
HØY REPRISEVERDI
Spillet har også ekstra karakterer som ikke er spillbare, men som bringer sitt med både lettkledde damer og ekle personligheter. Man blir fort engasjert og historien spiller seg godt ut gjennom spillet.
Som nevnt før syns jeg «story mode» og ekstraspillene er litt for korte. Man har spilt gjennom alt i løpet av tre-fire timer. Det er også en directors cut tilgjengelig, men den bringer ikke mye nytt sammenlignet med ”story mode”.
Det er mulig å legge til ekstra mutanter på hvert brett, men det kunne gjort seg med flere utfordringer i stedet. Særlig i bossfightsene savner jeg mer å bryne meg på.
Men siden spillet i seg selv er så underholdende og morsomt, sitter jeg igjen med et godt inntrykk og det egner seg til å spille flere ganger.
Liker du cheesy one liners, ekle scener, masse action og hardkokt banning, er dette spillet for deg.
Spillet er lett å anbefale, spesielt hvis man spiller med flere. Eneste grunn til at «The House of the Dead: Overkill» ikke får en karakter mer er at spillet er litt for kort.
