(PressFire.no):Det hele starter med at du sier farvel til hverdagens kjas og mas i storbyen etter å ha arvet din bestefars bondegård.
Og ved første øyekast virket dette som en enkel «Harvest Moon»-aktig jordbruksimulator av den gamle skolen, men det viser seg fort å være utrolig detaljert, dypt og et av de aller beste og mest avhengighetsskapende spillene jeg har vært borti.
Men grunnstammen er veldig inspirert av «Harvest Moon»-serien. Det hele startet faktisk som en «Harvest Moon»-klone da utvikleren Eric Barone, eller ConcernedApe som han går under på internett, pludret med for å lære seg å programmere i C#.
Resultatet vi ser i dag er definitivt ingen klone lenger, for «Stardew Valley» er så utrolig mye mer.
Bonderomantikken med enorm frihet
En av de mange forfriskende tingene ved spillet er at det ikke er noen særlig opplæring å snakke om. Du kastes ut i en forsømt bondegård som åpenbart har stått forlatt en stund og får noen nedarvede redskaper, i tillegg til et velkomstbrev fra borgermesteren med oppfordring om å hilse på de andre i landsbyen.
Derfra tar du det akkurat dit du selv vil.
En typisk dag i begynnelsen av spillet ser ut som noe sånt: du våkner og sjekker nyhetene og horoskopet ditt på tv-en, kanskje det til og med går et matlagingsprogram du lærer noe spennende av? Du går ut, hilser på pusekatten din, og vanner avlingene dine. Så går du inn i byen for å sjekke oppslagstavlen. Kanskje noen trenger hjelp? Eller kanskje noen du liker har bursdag?
Etter hvert blir det flere ting å finne på - og så flere igjen. Er det en god dag for å fiske? Det finnes mange steder å fiske, og utrolig mange forskjellige fisker å fange. Om du er eventyrlysten kan du utforske gruven som er full av monstre og skatter. Kanskje det er på tide å plante om gården din? Kjøpe deg ei høne, en and, ei ku eller en hest? Har du lyst til å oppgradere huset ditt eller bygge en låve?
Det er en deilig frihet over hvordan spillet lar deg leke, og mulighetene føles uendelige! Jeg har for eksempel laget meg en gård som i hovedsak produserer humle for å brygge øl, men jeg har også skaffet meg noen kuer jeg har blitt veldig glad i. Er det fint vær vanner jeg plantene mine, kanskje jeg samler skjell på stranden, plukker litt blomster i skogen eller snakker med min utkårede i landsbyen.
Samtidig er det en venn av meg som liker å fiske. Så han fisker - og fisker - og fisker. Han varierer det litt ved å gå inn i byen for å snakke med jenter eller utforske gruvene og skaffe seg bedre våpen, men i hovedsak fisker han. Og det går like fint med gården hans som med min, og han koser seg like mye som det jeg gjør!
Poenget er at «Stardew Valley» legger så utrolig godt tilrette for at du selv kan ta ansvar for opplevelsen, og når du finner en aktivitet du liker, så kan du fint overleve på det. Det er aldri noe som tvinger deg til å gro avlinger, slåss i gruvene, fiske, plukke blomster eller få deg venner, men når du velger å investere tid i noe føles det alltid verdt det.
Det er noe som virkelig trigger belønningssenteret i hjernen din når jeg låser opp nye oppskrifter, går opp et nivå i en av ferdighetene dine, får en ny type fisk, plukker en ukjent frukt, kommer lenger ned i gruven eller opplever en ny filmsekvens. Og det virker nesten bunnløst med muligheter.
En levende landsby
I tillegg ligger en historie og ulmer i bakgrunnen. Selskapet du flyktet fra har gjort sitt inntog i landsbyen, og ikke bare truer kjøpesenteret deres den lokale næringen, men de vil rive samfunnshuset, og du må velge hvilken side du står på. Eller ikke - gjør akkurat som du vil.
Du låser opp elementer i historien ved å bli bedre kjent med innbyggerne i landsbyen og delta på festivaler. De fleste figurene fremstår i begynnelsen som endimensjonale og flate, men når du sakte men sikkert blir bedre kjent med dem avslører du deres sanne ansikter.
Det merkes at ConcernedApe virkelig har lagt mye arbeid dalens personligheter, og det er både tilfredsstillende og morsomt å se at den arrogante sportsidioten ikke er så selvsikker som først antatt, og at den gretne gamle gubben egentlig har et hjerte av gull.
Alle innbyggerne har tidsplaner som er avhengig av årstidene, og det er så gjennomført at byen virkelig føles levende. For eksempel ble jeg lettere irritert da butikken jeg handler dyrefôr i tilsynelatende var stengt uten grunn, men det viste seg at innehaveren jevnlig er på aerobic med de andre damene i byen.
De forskjellige personlighetene gjør det hele mer rollespillaktig, og det er veldig tilfredsstillende å låse opp filmsekvenser når man blir bedre kjent med figurene. De er dypere enn først antatt, og ofte veldig morsomme. Spiller du kortene dine riktig kan du til og med sjarmere noen i senk og starte en familie.
Jeg har funnet ut at veien til en manns hjerte er å vente utenfor soverommet hans til han står opp, og gi ham kjeks til han elsker meg tilbake…
Bare én dag til…
Tempo og rytme er i tillegg noe av aller beste jeg har opplevd. Et spilldøgn er akkurat langt nok til at du får gjort noe betydelig, og akkurat kort nok til at du alltid føler du har tid til «bare en dag til». Før du vet ordet av det er klokka fire om natten.
Samtidig som spillet er fullstendig åpent, og du står fritt til å bruke tiden din som du vil, er det et overordnet mål å gjenopprette byens samfunnshus. Den falleferdige bygningen er delt inn i rom med egne oppdrag som må fullføres for å låse opp nye områder og funksjoner.
For eksempel krever et rom at du finner og leverer avlinger fra alle sesongene før du får et drivhus, et annet krever penger for at bussen skal begynne å gå igjen. Dette tar følgelig lang tid, men er en av mange motivasjonsfaktorer til å utforske og prøve nye ting.
Det er som ConcernedApe har tatt de aller beste elementene fra «Harvest Moon», «Animal Crossing», «Farmville» og «Minecraft», krydret det med engasjerende rollespill, sjarmerende grafikk og stemningsskapende musikk, og stresset det fullstendig ned.
Resultatet er så finstemt med det mesolimbiske systemet mitt at det er utrolig vanskelig å slutte, og «Stardew Valley» er allerede min kandidat til et av de aller beste spillene i 2016.
