Etter fredagens uforståelige terrorangrep, er det mange som prøver å fatte hvordan en tilsynelatende normal, ung gutt fra Oslos vestkant kan ende opp som en av vår tids mest bestialske massemordere.
I jakten etter svar vender vi på hver eneste lille stein. Et naturlig sted å begynne ville kanskje vært oppvekst, omgangskrets, sykdomshistorie og andre typisk normative elementer. I dette tilfellet serverte imidlertid studieobjektet oss et 1518 siders manifest, og etter forfatterens ønske er det påfallende mange som nå leter etter svarene her.
Blant de mange tingene Anders Behring Breivik skriver om i sitt manifest, finner vi også noen avsnitt om dataspill - blant annet «World of Warcraft» og «Call of Duty». Det har ikke gått upåaktet hen hos de mange som prøver å forstå.
- Breiviks verdensbilde synes å være formet av online fantasy-spill og den anti-islamske bloggosfæren - en oppskrift på nasjonal fragmentering, skriver Thomas Hylland Eriksen i The Guardian.
I gårsdagens Dagens Næringsliv kunne vi også lese at en av USAs fremste eksperter på gjerningsmannsprofilering, Pat Brown, tror fantasien tok overhånd etter mye spilling:
- Antakelig har han brukt for mye tid på videospill og deretter på et merkelig vis spunnet den politiske ideologien sin inn i denne fantasiverdenen, sier Brown, før hun legger til at dataspill «ikke nødvendigvis skaper mordere», men at «mennesker med personlighetsforstyrrelser kan være svært mottakelige for slike inntrykk.»
I sitt manifest skriver Breivik at han spilte «Call of Duty: Modern Warfare» for å simulere angrep, da spesielt flerspillerdelene. «Men du burde prøve å få skikkelig trening med en ekte rifle», skriver han videre.
Dette er skrevet av en mann som allerede hadde bestemt seg for å drepe.
Spillingen i seg selv kan ikke brukes som en forklaring på hvorfor det tørnet for Breivik, noe som er blitt grundig etablert av blant andre voldsforsker Christopher Ferguson ved Universitetet i Texas: «En overordnet interesse i å påføre skade er en potensiell forløper til vold, ikke eksponering for voldsskildringer i mediene i seg selv». Som spillforsker Torill Mortensen skrev på sin blogg i går: «Vi hadde krig, vold, kriminalitet og fanatiske mordere - noen av dem ordentlige korsfarere - lenge før vi hadde moderne medier.»
Å allerede nå begynne å etterlyse høyere aldersgrenser på spill, slik Ketil Bjørnstad gjør i dagens Aftenposten, er å spore av i jakten på svar. Vi har 18-årsgrense på de voldeligste spillene, slik det bør være. Om barn «roper «kill» til hverandre før de har begynt på skolen», slik Bjørnstad påstår i sin kronikk, er det mest av alt et signal til foreldre om at de bør følge med, mer enn noe som tilsier strengere sensur.
Anders Behring Breivik etterstrebet å framstå som mest mulig normal. På den måten kunne han unngå å bli fanget opp på radaren til de som speider etter potensielt skadelige skjevheter i samfunnet.
Som en del av det å framstå som normal, inngikk også dataspillingen. Men også det var bare et skalkeskjul. Mens andre trodde han spilte, planla han i virkeligheten grusomhetene ned til minste detalj helt andre steder på nettet.
- Si at du spiller «World of Warcraft» eller en annen MMO, og har utviklet et avhengighetsforhold til det. Si at du skal spille mye det neste året, og at det ikke er noe vits i overbevise deg om noe annet. Informer dem om at du vil være opptatt med å gjøre dette i framtida, og så videre. Fortell dem at du skammer deg over det, og at du ikke vil snakke noe mer om det, er Breiviks oppskrift på å få være i fred.
Normale folk spiller dataspill. Normale folk dreper ikke. I disse dager, der omtanken og medmenneskeligheten er til å ta og føle på, er det imidlertid et tankekors at det også kan oppfattes som tilsynelatende normalt å isolere seg helt på nett, uten at noen bryr seg.
Denne kommentaren står på trykk i Dagbladet (onsdag 27. juli). Foto: Blizzard («World of Warcraft»).
