(PressFire.no): Det hotteste nye spillet fra skaperne av «Star Control»
Det er ikke tull, forresten. Utviklerne bak «Skylanders Imaginators» er de samme som laget PC/3DO-klassikerne «Star Control» og «Star Control 2». Nå vet du det.
Uansett: Leketøy som våkner til live må være en slags hellig gral blant barndomsdrømmer, og «Skylanders»-serien har vært i bresjen for å få til dette i spillform de siste årene.
Suksessen har fått flere andre til å prøve det samme, men ingen andre har egentlig lykkes i like stor grad. Disney tok ballen sin og gikk, og la nylig ned produksjonen av sin «Disney Infinity»-serie etter tre hederlige forsøk på å slå gjennom.
«Skylanders Imaginators» skiller seg heldigvis positivt ut i mengden, på tross av at det er det syvende spillet i serien. Det er et spill som bugner over av kreativitet, som overrasket meg og fikk meg til å le høyt flere ganger. Ikke gærnt!
Lettbeint rollespill
På linje med forgjengerne er dette et veldig spillbart, plukk-opp-og-spill lettbeint rollespill. Et slags familievennlig «Diablo», der du kan kjøpe fysiske leketøy og plassere dem på en elektronisk portal som gjør at de på magisk vis dukker opp i spillet, og du kan spille med dem.
Kampsystemet er kanskje ikke det mest komplekse i verden, men det viktigste er uansett på plass: Ferdighetene du lærer deg føles bra å bruke, og gir tilfredsstillende visuell feedback i form av gnister og eksplosjoner. Moroa ved å oppgradere figurene dine er også i høyeste grad tilstede.
Det kan hende kampene hadde føltes mer ensformige hvis det ikke var for at omgivelsene og fiendene har en enorm variasjon, med noe nytt og shiny rundt hvert hjørne. Jeg ble i spillets mange timer aldri lei av å slå ihjel fiender og se tall sprette opp fra hodene deres.
Litt magi i hverdagen
«Skylanders Imaginators» oppleves litt som magi, selv om jeg vet at det er microchips som sitter inne i figurene. Illusjonen fungerer, og det er fremdeles fett å se figuren på skjermen bare et par sekund etter at du putter den på portalen. Så enkel er jeg!
Koblingen mellom det fysiske og det digitale er dessuten overraskende lite utforsket i spill, så det virker enda ganske fresht, spesielt når det er utført med såpass høy produksjonsverdi og kjærlighet.
Denne gangen kan du også skape helt egne figurer, basert på et ganske stort spekter av hoder, kropper, armer og ben - for ikke å snakke om utstyret du kan putte på dem.
I den fysiske verden representeres disse «Imaginators» av fysiske krystaller som du plasserer på «portalen» - og disse krystallene kan lagre én av dine spesialdesignede skylanders om gangen. Det gir deg litt mer eierskap til figurene.
Vil du ha en ild-skylander som skyter med to revolvere, med en skikkelig teit hatt og skjelettkropp? Kjør på! Det virker som en så så enkel idé, men det var kanskje den siste puslebrikken som måtte på plass for at serien virkelig skulle finne seg selv. Det er helt knall.
Rollefigurdesigneren er veldig godt gjennomført, og gir deg et stort antall mulige kombinasjoner innenfor alle klassene. Det er en dybde der som er sjelden å se i et spill av denne typen, og jeg satte pris på den ekstra dimensjonen - egentlig ganske essensielt i et spill som dette.
Du kan til og med velge blant stemmer, og gi figurene dine egne catchphrases som de repeterer med jevne mellomrom. Fristelsen til å få dem til å si ting som lett kan oppfattes feil, var for meg umulig å motstå.
I tillegg kommer også de vanlige, ferdigbygde actionfigurene fra de tidligere spillene, som i dette spillet kalles for «Sensei Skylanders». De er som vanlig veldig tiltalende figurer, med høyt detaljnivå både i virkeligheten og digital versjon. Lekkert utført.
Variert og velskrevet
Fra det søte «Mario»-inspirerte verdenskartet går du fra det ene veldesigna, fargesprakende brettet til det neste. Alle byr på nye ting å gjøre, og noen av dem inkluderer til og med egne minispill.
Mitt favorittbrett foregikk på et casino, der skylanderen din blir guidet gjennom en rekke gambling-relaterte utfordringer av den sleazy nattklubbsanger-ulven (ikke en metafor, han er en faktisk ulv i blazer) som eier casinoet. Lotteritilsynet burde definitivt ta en tur innom.
Det var kanskje også det beste eksempelet på en annen av spillets styrker: Det er veldig godt skrevet, med stemmeskuespillere som gjør en bra innsats for å selge vitsene. Jeg tok meg selv i å le høyt av noen av vitsene og måten de ble levert på, og det hadde jeg ikke forventa når jeg startet. Et spill kommer langt hvis det får meg til å le.
Det er nesten en «Portal»-aktig lekenhet over enkelte av brettene. Et annet foregår i en psykedelisk, disco-inspirert brusfabrikk som eksisterer i to paralelle dimensjoner, der jeg må bytte frem og tilbake mellom virkeligheter for å løse oppgavene og hoppe på plattformer.
Jeg brukte også en lengre sekvens på å dekorere en kake med en krem-kanon, og det finnes enda flere eksempler på hvor kreativt og moro spillet er. Felles for alle oppgavene, idéene og minispillene spillet kaster på deg, er at alle er ganske morsomme.
Forresten, før jeg glemmer det: Bobcat Goldthwait fra «Politiskolen» er med i spillet. Jeg måtte bare få det med.
Snakker ikke ned til de yngste
«Skylanders» har en ganske åpenlys målgruppe, men utviklerne har skjønt at også barn vil ha litt utfordring. Bosskampene er vanskelige på en rettferdig måte, og du kan ikke bare blindt trykke på angrepsknappen til fiendene segner om.
Spillet appellerer også til skaperlysten i oss alle, inkludert meg selv. Ikke bare gjennom figurene du kan designe selv, men hele handlingen i spillet dreier seg om at du kan bruke kreativiteten din til både konstruktive og destruktive ting.
Skurken i spillet, Kaos, har designet sine egne «Doomlanders», skyggeversjoner av «Imaginators» som du må slå i tur og orden i ekte «Mega-Man»-stil, og det er en fiffig måte å få frem dette budskapet på. En aldri så liten moral på slutten, der altså.
Forbered lommeboka di
Jeg forstår greia: Activision skal tjene penger på dette. Utenfor selve hovedhistorien er spillet ganske oppstykket, og for å få tilgang til disse ekstra-brettene må du eie minst én av hver type figur. For 150 kroner per stykk kan dette begynne å svi litt.
Det svir faktisk enda mer enn det kunne ha gjort, fordi spillet aldri lar deg glemme at du mangler noe helt essensielt, uavhengig av hvor viktig det egentlig er for opplevelsen. Stadig vekk kom jeg over noe innhold som behøvde en annen type skylander for å låse opp, og påminnelsene kom litt for ofte.
Basispakken gir deg egentlig altfor lite å leke med. Det er så klart gjort med full hensikt fra Activision og utviklernes side, men det gjør det ikke mindre kjipt for spilleren. Jeg testet til og med spillet med to ekstra «imaginator»-krystaller, og selv da føles det som jeg går glipp av ting.
Du vet du vil ha det
«Skylanders Imaginators» er lekkert, godt skrevet, føles bra å spille, og det er morsomt å designe egne figurer. Absolutt ingenting her virker tilfeldig eller billig produsert. Det er ikke gjort noen kompromisser på kvalitet, og det er veldig fint å se i et spill rettet mot barn.
Hele greia handler om skaperglede, og derfor er det passende at prosjektet må ha tent skapergleden hos utviklerne i «Toys for Bob» litt ekstra denne gangen.
Det eneste store ankepunktet mitt er prisen: «Skylanders» er en dyr fornøyelse hvis du vil oppleve alt innholdet, men for barn som vil samle på figurene i noen måneder fremover er det kanskje ikke så ille likevel? Det er hvert fall ikke verre enn det folk i min generasjon brukte på «Teenage Mutant Ninja Turtles»-figurer.
Historien er uansett så gøyal og variert å spille gjennom at det er verdt det uansett, spesielt hvis du har barn eller yngre søsken å oppleve det sammen med.
Leketøysjangeren har nådd et foreløpig høydepunkt.
