«Skate» revolusjonerte sportsspillsjangeren, og etterlot den tidligere brettkongen «Tony Hawk» in limbo. 2007 gav oss definitivt en ny konge på haugen. Klarer «Skate 2» å forsvare den posisjonen?
Førsteinntrykket både minner om forgjengeren og tar det hele noen små steg videre. En lekker introduksjonsvideo setter premissene for historien: du slipper ut av fengsel og ser at byen handlingen foregår i, San Vanelona, har gjennomgått forandringer siden sist du rullet rundt i frihet på brettet ditt.
Skateparadiset har gjenoppstått etter en rekke naturkatastrofer, som forklarer hvorfor det var en nedstrippet by du så i Wii-versjonen som kom før jul, ”Skate It”, som på en måte var mellomkapitlet fra «Skate» til «Skate 2».
Les anmeldelsen av «Skate It» her
.
Se skjermbilder fra «Skate 2» i galleriet vårt
.
Mongo Corp., en organisasjon som har innført en rekke restriksjoner for friheten som alle på fire hjul jo elsker, er din verste fiende. Økt vakthold, bolter på gjerder og gelendere er symboler på en ny hverdag for skatere i New San Venelona. Og danner premissene for den litt tøvete historien i «Skate 2» der du skal tjene penger for å fjerne disse restriksjonene og åpne opp for mer rullebrettvennlighet.
Det oppnår du gjennom sponsorkontrakter og å stille opp i magasiner og være med i videoer.
Utvikleren Black Box høstet mye fortjent ros for å ha skrudd sammen et skatespill med kontroller som føltes intuitive og var langt enklere enn «Tony Hawk»-spillene. Dette videreføres i oppfølgeren.
Noen nyheter er med, men i bunn og grunn har man heldigvis ikke tuklet for mye med suksessoppskriften – venstre analogstikk styrer kroppen, den høyre brettet og dermed også de grunnleggende triksene.
Den nye byen er diger. Det tar deg noen timer å komme inn i det etter å ha fullført de første, innledende utfordringene. Da oppdager du omfanget i spillet. «Skate 2» er overveldende og stort. I kombinasjon med de nevnte hindringene og en stor, åpen by som ligger foran dine føtter, er det en kjærkommen nyhet at du kan ta nettopp beina fatt.
Du slipper dermed å rulle rundt for å finne ut hvordan du skal komme deg på toppen av en trapp. Du kan også flytte rundt på objekter for å lage et spektakulært hopp bestående av containere, benker eller andre løse objekter som frister.
Her ligger et av spillets største frustrasjonsmomenter. Det å styre karakteren din til fots er vanskelig og minner mest om å temme en full sjømann. Heldigvis er det ikke ofte du trenger å kvitte deg med brettet, med unntak av når du vil bygge en drømmerampe eller et hopp med mange objekter inkludert.
Karrieredelen av spillet består av hundrevis av oppgaver du kan løse i tilfeldig rekkefølge.
Det krever at du finner utfordringene spennende nok, at du ikke blir sittende og føle frustrasjonen vokse over at nyansene i triksene du skal utføre ikke responderer slik du vil.
Tålmodighet belønner deg med en fin mestringsfølelse.
For mange vil nok likevel «Skate 2» føles vel verdt pengene bare for å oppleve friheten i å rulle rundt på egen hånd, oppdage byen og steder som innbyr til hårreisende triks. Du får fort assosiasjoner til et annet EA-spill både når det gjelder innpakningen og prinsippet om frihet i en stor by med oppgaver spredt over et stort kart, nemlig «Burnout Paradise».
Hopper du ut av karrieredelen finner du flere partyspill der målet blant annet er å skade deg mest mulig i spektakulære hopp etterfulgt av et nådeløst møte med asfalten. «Hall Of Meat» belønner de styggeste fallene og den høyeste sykehusregningen. Dette er også et element som er med i karrieredelen, men smidd om til et spill i «Party Play» som også inneholder ytterligere to moduser.
Enda en nyhet i «Skate 2» som jeg personlig savnet i eneren, er at du nå kan henge deg fast bak biler og på den måten få drahjelp til å oppnå en fin hastighet eller rett og slett oppdage byen i beste Marty McFly-stil. Detaljer som dette er med på å skape ytterligere troverdighet i et spill tuftet på prinsippet om frihet, valgmuligheter og en åpen by-setting.
«Skate 2» har fjernet noen irritasjonsmomenter fra «Skate». Og innført noen nye. Kameraet, som hang litt lavt bak karakteren din i det første spillet, og dermed ofte var i veien, er flyttet litt.
Du kan selv finne din favorittkameravinkel i menyene. Og skateparkene er ikke så overbefolket slik at du slipper til stadighet å dumpe borti forbipasserende.
Grafikken ser ikke nevneverdig bedre ut, og kontrollene er beholdt, videreutviklet og pusset på uten å radbrekke det, så «Skate 2» fremstår ikke som et merkbart penere spill enn «Skate».
Karrieremodusen syns jeg ikke engasjerer nok, den mangler fokus og driv. Når du ikke kjøper den overordnede historien i spillet, og dermed mangler et mål ved å oppsøke nye utfordringer, mister du litt av motivasjonen.
Om du elsket «Skate» vil du ha også «Skate 2». Man kan lett se bort fra – og nesten glemme – frustrasjonene i enkelte oppgaver fra karrieredelen og det faktum at navigeringen uten brett er håpløs hvis du trer inn i «Freeskate»-modus, spiller online, eller velger å oppleve ”Skate 2” på dine egne premisser.
