Er du tøff nok? Har du det som kreves for å kjempe mot gigantiske bosser som fyller hele TV-skjermen? Har du armer av stål og nerver av betong?
Hvis du besitter alt dette, har du kanskje det som kreves for å mestre det vanskeligste Wii-spillet til dags dato.
Hvis en idéell spillkveld for deg er å klaske tennis, kjøre rundt i ring på en gocart-bane eller øve deg på balansekunst i «Wii Fit», så kan du bare glemme å kjøpe «Sin & Punishment: Successor of the Skies».
Dette spillet skiller gutta fra mennene, og mennene fra de ekstreme gærningene som elsker å utsette seg selv for umennesklige utfordringer. De folka som sverger til å spille på så høy vanskelighetsgrad som mulig. De folka som får orgasme av å se gjentatte game-over-skjermer. De folka som kler definisjonen hardcore.
- SYKT VANSKELIG
Om du lurer litt på hvorfor du ikke har hørt noe om det første «Sin & Punishment» før så er det rett og slett fordi spillet aldri så dagens lys utenfor Japan.
«Sin & Punishment» ble sluppet eksklusivt til Nintendo 64 for nesten ti år siden, og ble ikke lett tilgjengelig for spillere i andre regioner før i 2007 da Nintendo slapp det til Virtual Console. Bak spillene står det anerkjente spillfirmaet Treasure, som har perfeksjonert skytespillsjangeren med spill som «Ikaruga» og «Radiant Silvergun».
Personlig har jeg tilbrakt masse tid sammen med spill fra Treasure, og fellesnevneren er alltid at de er kjempeartige og ganske ofte kan de være ganske så krevende å mestre. Det er derfor veldig gledelig at Nintendo har valgt å gi ut «Sin & Punishment 2» også i Europa, da denne typen spill så altfor sjeldent kommer til våre breddegrader.
I en tid da hardcore føles som et betent skjellsord, og flere og flere utviklere uttaler seg negative til å slippe «gamer»-titler til Wii, er det godt å se at Nintendo selv tar føringen og viser hvor skapet skal stå. Hvor mye et spill som har null markedsføring og tilnærmet er ukjent for brukermassen i Europa kommer til å selge, er derimot uvisst.
Jeg håper så inderlig at det i alle fall klarer å prestere såpass bra at vi også i fremtiden kan få noen friske pust fra falmede arcade-tider også på Wii. De trengs så sårt for å balansere mengdene med mini-spill, treningssimulatorer og annen shovelware.
For det er ikke til å komme unna, «Sin & Punishment 2» er sykt vanskelig. Selv på easy-mode så er det vanskelig. Du vil komme til å se «game over»-skjermen flere ganger enn du trodde var mulig i løpet av et spill, og med mindre du har reflekser som en røyskatt, stålvilje og er sta som et esel vil du mest sannsynlig aldri se slutten av spillet.
Til tross for det faktum, kan du ha det utrolig gøy med «Sin & Punishment 2». Den som sa at man må runde et spill for å ha noe glede av det kunne ikke tatt mer feil. Historien er uansett ikke noe å bry seg om da den er tynnere enn Kate Moss.
TO SKYTTERE ER ALLTID BEDRE ENN ÉN
Man har tilgang til to forskjellige karakterer å spille med i «Sin & Punishment 2», begge med ulike former for angrep og forsvar.
Spillet blir som best hvis du får med deg en kompis, her er det nemlig enormt potensial for intens flerspilleraction, og to skyttere er alltid bedre enn én når man skal bekjempe onde imperium.
Det hele begynner med en ung gutt og jente om bord på et stort romskip som tatt rett ut av Star Wars.
En ond kar vil ha klypene sine i den unge jenta, og de eneste som kan stoppe han og hans hær av slemminger er de to ungdommene. Romskipet deres krasjlander på en merkelig planet og nå venter horder på horder av fiender, samt en mengde bosser, på å gjøre flukten videre så problematisk som mulig.
Her blir man kastet fra den ene bosskampen til den andre, og bossene er ofte gigantiske skapninger som fyller hele TV-ruta.
Som i alle shooter-spill gjelder det å være god til å lese fiendenes bevegelsesmønster – det er dette som er nøkkelen til å ha noen som helst mulighet til å komme videre. Alle har et mønster som de følger. Jo raskere man klarer å forstå dette, desto bedre.
Mer enn en gang har jeg nærmest smelt hodet i bordplata når alle bitene av puslespillet har falt på plass og bossen endelig går ned for godt. Det føles så åpenbart når man endelig forstår mønsteret og mestringsfølelsen er enorm når man etter utallige nederlag endelig kommer seirende ut av kampen.
«Sin & Punishment 2» har støtte for en mengde ulike kontrollmetoder, her er det lagt til rette for at alle skal klare å finne en metode som passer for dem. Enten man velger å bruke den originale Gamecube-kontrolleren, Wii-mote og nunchuck, classic-kontrolleren eller Wii Zapper. Personlig syns jeg Wii-mote og nunchuck var den beste metoden – kontrollen er rask og nøyaktig selv om jeg ofte sliter med å sikte og røre på karakteren samtidig.
ØVELSE GJØR MESTER - OGSÅ HER
Det er fort gjort å bli desorientert i det forrykende tempoet som spillet byr på, og det ble masse paniske latterkuler under spillingen.
Til tross for dette er det bare snakk om en tilvenningssak og som i de fleste tilfeller, så gjør øvelse mester.
Spillet er ikke veldig langt, det er en kort men hektisk opplevelse som varer i rundt seks timer. Alt i alt ikke så aller verst for denne typen spill, syns jeg, for her er det replay value for alle penga.
Tre ulike vanskelighetsnivåer og mulighet for å legge opp til toppscore mot online leaderboards gir spillet økt levetid. Det er nemlig alltid mulig å forbedre sin toppscore i et slikt spill!
Som nevnt tidligere er det også mulighet for å spille co-op med en kompis, og det er her spillet virkelig slår ut i full blomst.
Sammenlignet med andre spill i samme sjanger er «Sin & Punishment 2» desidert det beste i sin klasse til Wii, og med titler som «Dead Space Extraction» og «House of the Dead: Overkill» sier ikke det så rent lite.
Hvis du har noen som helst forkjærlighet for skytespill vil jeg varmt anbefale «Sin & Punishment: Successors of the Skies». Er du litt nysgjerrig på en annerledes og morsom spillopplevelse så er dette et spill for deg, og om du ikke klarer å komme igjennom hele spillet, så vil co-op med en kompis gi utrolig mye underholdning.
«Sin & Punishment 2» har god grafikk som kjører i 60 bilder i sekundet, mulighet for original dialog og frenetisk on-rails action!
Dette er et spill som viser at Wii definitivt har mer enn bare Mario og «Wii Fit», og at hardcoresjangeren ånder og lever i beste velgående, også på denne generasjonens konsoller.
NB! «Sin & Punishment: Successor of the Skies» ble sluppet til Wii 7. mai.
