I «SimAnimals Africa» tar du rollen som en… hånd. Din oppgave er å utføre oppdrag som blir gitt av forskjellige dyretotemer.
I begynnelsen fungerer disse oppdragene som veiledning for det mest grunnleggende i spillet; klapping og mating av dyr, samt bruk av deres spesielle evne.
Det er synd for deg om du gikk for fort gjennom veiledningen, for gikk du glipp av noe viktig så må du enten på Internett eller starte et nytt spill - for du blir ikke fortalt hvordan planting av trær skal foregå to ganger.
Det er ni forskjellige dyr og alle har sine egne spesielle evner. Sebraer sparker, elefanter spruter vann ut av snabelen og sjiraffer slenger hodet rundt i sirkler for å slå ned frukter fra høye trær.
Det tar heller ikke lang tid før de pratsomme totemene gir deg oppdrag som krever kløktig bruk av dyrenes spesielle evner til å fullføre oppgaven.
FÅ OG KJEDELIGE MINISPILL
Et eksempel på oppdrag du vil få, er å plante fem trær av en spesiell frukt som ligger under bakken.
Da må du bruke flodhestenes evne til å grave etter frø, så må du plukke opp frøet og plante det ned i bakken igjen.
Deretter får du en elefant til å vanne trærne slik at fruktene blir modne, og hvor du endelig kan bruke sjiraffens hals slik at fruktene lander på bakken og er klar for å bli plantet til nye trær.
Det finnes mange forskjellige oppdrag, og alle er fornøyelige.
Men før du kan bruke dyrenes spesielle evner, må du bli bestevenn med dem og det gjøres ved å klappe dyret helt til de syns det er OK at du kontrollerer dem.
Og klappingen blir du fort lei, for det utføres ved å føre Wii-kontrolleren fra side til side så fort du kan. Heldigvis er det andre småspill som du også kan bruke for bygge tillit mellom deg og dyret, men etter en stund blir også de kvalmende repetitive.
Men hvis du er sta nok og klarer alle oppdragene som totemene gir deg, blir du belønnet med et nytt område hvor du kan boltre deg med nye dyr og nye oppgaver, men bare hvis du har nok «god energi».
INGEN MANGEL PÅ GOD ENERGI
Du får god energi for nesten alt du gjør i «SimAnimals Africa».
Om du klapper eller leker med dyrene så kaster spillet god energi mot deg.
Du kan også få god energi ved å utføre gitte utfordringer som hvert område har.
Slike utfordringer er ikke like kjekke som totemoppgavene, men det er en god måte å skaffe seg slik god energi på.
I tilegg til dette gir utfordringene deg av og til unike evner som gjør deg mindre avhengig av dyrenes spesielle evner.
Og hvis du er heldig snubler du kanskje over noen sjeldne frukter som har en unik påvirkning på omgivelsene.
BYGGET FOR WII, MED DET SOM MÅTTE FØLGE MED
Historien er presentert gjennom noe som ligner en oppsprita powerpoint-presentasjon, og med det mener jeg en serie bilder som har to setninger nederst som forteller hva bildet handler om.
Illustrasjonene er i afrikansk hulemaleristil og musikken ligner mer på peruansk panfløytemusikk enn tradisjonell afrikansk musikk.
Men selve historien er sjarmerende og enkel å følge - selvfølgelig mye fordi den bare er 42 setninger lang.
La det være sagt med én gang: Dette er ikke et visuelt behagelig produkt. Dyrene er kantete og har dukkelignende fjes som bare får dem til å se litt skumle ut.
Trærne, steinene og omgivelsene generelt er enda mer kantete enn dyrene. Det eneste jeg liker med grafikken er den noe komiske og naivistiske stilen «SimAnimals Africa» har, men det er mye fordi Wii-en ikke er kraftig nok til å lage objekter som ser spesielt detaljerte ut.
Bare ta en titt på fjorårets «SimAnimals»-spill. Der prøvde utviklerne en mer realistisk stil, med mindre hell - og det så ytterst grusomt ut. Men tross visse fremskritt er «SimAnimals Africa» fremdeles ganske stygt å se på.
Dette barnespillet vil ikke gi deg noen form for spenning, og hvis du ser vekk i fra oppgavene som totemene gir deg, så er det bare en samling av noen få minispill som blir like fort gamle som gårsdagens kneipbrød, med andre ord blir du lei.
Historien er kort, enkel å forstå og sjarmerende, mens grafikken er kantete og lite sjarmerende.
Hadde jeg vært 6 år er det mulig jeg hadde storkost meg med EAs nyeste Sims-tittel, selv om jeg måtte spurt pappa om å oversette den engelske teksten.
For hvis du er interessert syns jeg det er på sin plass å nevne at spillet ikke har norsk tekst eller tale, så det må nesten spilles sammen med en som kan forklare underveis.
