(PressFire.no): Du verden, for en herlig liten spillpakke dette er. For ordens skyld: «Shovel Knight: Treasure Trove» inneholder prologen «Spectre of Torment», hovedspillet «Shovel of Hope» (som tidligere gikk under tittelen «Shovel Knight») og utvidelsen «Plague of Shadows».
(PressFire kåret også «Shovel Knight» til årets plattformspill i 2014.)
Skinnet kan bedra dem alle, for man skal ikke skue hunden på omslaget eller boka på hårene, og mer sant kunne det ikke ha blitt for «Shovel Knight»-serien.
Den svært gammeldagse retro-estetikken som fremgår av bildene her har selvfølgelig sin distinkte sjarm, det er ikke dét. Det er også det at et rufsete og utdatert ytre i «Shovel Knights» tilfelle underkommuniserer de nyansene som spillet faktisk innehar.
Shovel up!
Når man kaller en spade for et våpen...
... så kan man fort ende opp med å begå humor.
Og ved siden av spaden er humor et av de fremste våpnene i «Shovel Knight». Det flåses og harseleres med sjangerkonvensjoner og bifigurer, hvor den ene er en kongelig ørret med hellige krefter, og den andre en kvinne med spiss hatt og sopelime som ikke ønsker å bli assosiert med hekser.
Den gjennomgående lettbente omgangen med eget materiale skjønner jeg etterhvert at er helt livsnødvendig, her – at det arkaiske alvoret retrokulissene preges av er også med på å fremheve den lune komikken.
Og jeg kan med glede melde at den sleivete og tørrvittige tonen er gjennomgående for alle de tre spillene i «Treasure Trove».
Definisjonen av ny-retro
Neoretro er kanskje ikke et godt innarbeidet begrep, men jeg oversetter det likevel. «Shovel Knight» utgjør nemlig kvintessensen av hva det vil si å være ny-retro: Det spiller aktivt på gamle strenger for finne nye toner.
Den såkalte x-faktoren i «Shovel Knight» er de små detaljene: At man stadig kan kjøpe nytt utstyr som vrir og vender på plattformkonvensjonene. At man kan kaste snøret fra fiskestanga ned i spillets mange avgrunner for å fange helse. At man i samarbeidsmodusen kan hoppe på hverandre for å nå nye avsatser, men også kan ende opp med å dytte medspiller ned i et hull eller inn i fiende.
At hvert dødsfall ikke trekker fra en fast pott med liv, men heller trekker deg i oppsamlede gullmynter og juveler. Sistnevnte er blant de små grepene som gjør mye, det vil si, at man kan samle inn igjen pengesekken som ble liggende igjen etter forrige dødsfall gir for eksempel økt insentiv til bare å prøve én gang til.
Eller at man kan ødelegge sjekkpunkter (checkpoints) for å tømme dem for mynter, men da også ender opp med å ødelegge dem permanent, og derfor må starte lenger tilbake i brettet.
Det er enkel og smart funksjon som tvinger spilleren til en taktisk avveining midt oppi det hele.
Bøtteriddere i tospann
Det er herlig å se hvor smidig hovedspillet i «Treasure Trove» kan spilles i samarbeidsmodus. Funksjonen har kommet til med en oppdatering i ettertid, og nå skjønner jeg ikke hvorfor den aldri var standard vare.
Som nevnt i et tidligere avsnitt er det noe «New Super Mario Bros.» over dette – over balansen mellom kameratslig konkurranse og vennlig samarbeid. Over å måtte vente, taime, hjelpe og ta hensyn til hverandres fysiske tilstedeværelse gjennom de mange små plattform(pr)øvelsene.
Det er ren, barnlig spillglede å stå sammen om de partiene som straffer oss akkurat nok. Og med et lett dryss rollespillelementer á la gamle Nintendo-klassikere som «The Legend of Zelda» og «Castlevania» gis dertil en passende følelse av progresjon, at det lurer nye skatter og våpen rundt neste ballesparkende plattformsekvens.
Og siden dette er anmeldt til Switch er det dessuten fint å tenke på at vi for en gangs skyld har å gjøre med en konsoll med to kontrollere (!) som medfølgende tilbehør.
Et skattkammer
Så er jo da også tittelen på den nye «Shovel Knight»-pakka talende for opplevelsen – dette er et aldri så lite skattkammer av fordums og fremtids spillglede.
«Spectre of Torment» og «Plague of Shadows» er henholdsvis utvidelser av universet fremfor konseptet, men vrir hver for seg grunnspillet i morsomme retninger.
I «Spectre of Torment» tas for eksempel helterollen inn i antiheltens tidsalder, hvor du spiller rollen som den tidløse mannen med ljåen.
Denne vrien tar i begge utvidelser form av både figur, dialog og konkret utstyr i felten, selv om de ikke utkonkurrerer hovedspillet. Jeg hadde kanskje ikke vært like raus om jeg måtte oppsøke disse utvidelsene som enkeltstående innhold, men totaliteten er udiskutabel.
«Shovel Knight: Treasure Trove» er og blir et resultat av en spillmekanikkenes alkymi, der riktig antall dråper plattform, rollespill, humor og action danner slitesterk og glimrende legering. Den store wow-opplevelsen får man ikke, men de mange små «yesss!», «faen!» og «aha!»-øyeblikkene kan jeg love.
Fornøyelig grunnstoff, rett og slett!
«Shovel Knight: Shovel of Hope» er et nedlastbart spill som først ble utgitt til PC, 3DS og Wii U i 2013 under tittelen «Shovel Knight». Det finnes nå til 3DS, PC, Mac, Linux, Wii U, Xbox One, PS4, PS3, PS Vita og Amazon Fire. Hvis du har kjøpt originalen til disse plattformene, vil du få«Treasure Trove» gratis med på kjøpet. Switch er først ut, men de andre plattformene står i kø utover våren. Den aktuelle anmeldelsen er gjort på Nintendo Switch.
