(PressFire.no): Neste generasjon med spillkonsoller er i gang!
Vi har allerede sett på Xbox Series S og X, nå er det dags for å se på PlayStation 5. I likhet med Microsoft gir Sony deg muligheten til å velge konsoll – om du greier å få tak i en – med eller uten blu-ray-drev, men i motsetning til kraftforskjellen mellom Series S og X er det helt lik innmat i PS5-versjonene.
Les også: Anmeldelse av PS5-spillet «Spider-Man Miles Morales».
Les også: Anmeldelse av PS5-spillet «Astro's Playroom».
Det er liksom litt lettere å forholde seg til, og at Sony også har med spill som er eksklusive til PS5 ved lanseringen gjør at det lettere settes strek mellom PS4 og PS5 – selv om et par av stortitlene deres også vil komme på PS4.
Mye er blitt sagt om utseende og størrelse på den nye konsollen, og vil den greie å holde stand mot et Microsoft i full angrepsmodus?
Yuge!
Ut av den overraskende kjedelige pakken faller det et beist. En gigantisk hvit doning med kurver, lys og nok ventilasjonshull til å suge halve atmosfæren gjennom.
PS5 er obskøn i sin digerhet, den største konsollen jeg noen gang har eid (den originale PS3 blir liten i forhold), og jeg skjønner at dette ikke er et design som alle kan like.
Jeg tror jeg elsker det litt, for å være helt ærlig, for den ser bare så innmari annerledes ut.
Klart, den er så annerledes at den kommer med en egen stand for å passe på at den i det hele tatt kan ligge eller stå.
Ikke greier den å ligge på siden uten standen, og den blir for vaklevoren i stående posisjon uten den. Standen, som er et gjennomarbeidet stykke plastikk jeg sikker kunne skrevet en hel artikkelserie om, som må vris og vendes og har et lite lagrinsrom for skruer, gjør derimot at den står fjellstøtt når du omsider får klødd deg nok i hodet til å forstå hvordan du fester den.
Å koble den opp er null stress, og du får med en høyhastighets HDMI-kabel her. Det er det å stå og klø seg i hodet for å finne ut akkurat hvor og hvordan den blir rundt TV-en som ikke er bare-bare.
Jeg endte opp med å fylle en hel hylle i TV-benken med den, og nå ligger den og pulserer med blått, hvitt eller gult lys avhengig av hva som skjer.
Oppstarten er kjempelett å komme seg gjennom, og du kan velge å overføre alt du eier fra en eksisterende PS4, noe som gjøres ved at begge konsollene er tilkoblet det samme nettverket.
Ikke alt kan overføres, for eksempel fikk jeg ikke flyttet over noen videoapper fordi det fantes spesifikke PS5-versjoner å laste ned, og en rekke demoer måtte pensjoneres, men det meste ble med.
Skulle du ha en ikke-kompatibel variant av et spill sier konsollen ifra om at du kan laste ned en egen PS5-versjon som fungerer, dersom dette er tilgjengelig. Slik brukervennlighet setter jeg pris på.
En skulle tro at konsollen, som er totalt omkranset av luftehull for kjøling, var helt stille slik som Xbox Series-maskinene, men det er et sus å høre her. Forskjellen fra flymotorene i PS4 er derimot at dette stille suset aldri øker i intensitet samme hvor mye jeg spiller, så det er jo en bra ting. Sittende i sofaen greide jeg ikke å høre at konsollen var på med mindre jeg skrudde av all annen lyd.
En ny og raskere opplevelse
Et splitter nytt dashbord åpenbarer seg mot deg når du starter konsollen (det tar rundt 20 sekunder å starte den fra helt avslått, og ni sekunder om den er i standby, forresten).
Her virker det som om Sony har skjønt hvorfor folk ble bare surere og surere på tregheten i PS4 – her har de barbert vekk alt overflødig tøys.
Du har to hovedfaner, «spill» og «medier», som inneholder (naturlig nok) dine spill og medieapper.
Begge inneholder kun én horisontal remse med de sist brukte spillene eller appene. Bla over til en av disse, så kan du hoppe nedover til mer info om spillet om du vil.
Under hvert PS5-spill finner vi allerede den første nyvinningen fra PS4: «Activity»-kortene som hører til hver av spillene.
Disse viser for eksempel hvor langt du er kommet i et oppdrag, siste skjermbilder du har tatt eller andre prestasjoner i spillene.
Men utviklerne kan også legge inn snarveier til plasser inne i spillet her, som gjør at du enten kan hoppe rett inn i et kapittel, en bane eller en modus – helt uten å trykke rundt i menyer eller lignende.
I «Astro’s Playroom» kan du hoppe rett inn i en bane slik, noe som korter ned ventetiden til fire-fem sekunder!
Forøvrig følger «Astro»-spillet med forhåndsinstallert på alle konsollene, en fin bonus. Du kan lese vår anmeldelse av spillet her.
Det er derimot litt halvveis implementert i noen spill. I «Spider-Man: Miles Morales» endres plasseringen på kortene hele tiden, og kortet som lar meg fortsette på lagringen min er ikke alltid til stede. Noen ganger har jeg ingen kort der i det hele tatt.
Merkelige greier, og forhåpentligvis bare en bug som må fikses før lansering.
Det hadde også vært utrolig kult om Sony i fremtiden åpner opp for at jeg selv kan lage slike snarveier dersom jeg ikke orker å tråle meg gjennom menyer og slikt først.
Tenk deg så fett om jeg kunne gått inn på «Fortnite» og satt en snarvei til å gå rett inn til søking etter spill, uten at jeg måtte innom noe annet. I det minste håper jeg utviklere fremover legger til slikt flittig.
Nettbutikken har også blitt fikset opp i, og er nå implementert i selve systemet i stedet for å være en supertreig app du åpner slik det var på PS4. Den er derimot ikke helt klar før konsollen slippes, så jeg har ikke fått testet en ferdig versjon her.
Det er også gjort mye lettere å strømme direkte fra konsollen, eller å bare ta opp ting, i tillegg til at du nå kan dele klipp og skjermbilder lettere med venner. Du kan forøvrig sette konsollen til å kontinuerlig ta opp den siste timen med spilling, noe som kanskje føles litt som overkill.
Hissig kontroller-action
Generelt er brukergrensesnittet helt suverent her, og det er veldig responsivt satt opp mot de forrige konsollene.
Det føles virkelig ut som en ny generasjon med PlayStation i større grad enn de nye Xbox-ene, spesielt fordi hele brukergrensesnittet ikke bare er helt nytt, men skrudd til at det handler mer om spillene enn noensinne.
For eksempel kan du på konsollbasis sette opp preferanser for vanskelighetsgrad, invertering av kontrollere (individuelt for første- og tredjepersonsspill), undertitler og om spillene skal prioritere raskere bildeflyt eller grafikk der det er mulig.
Du har også mulighet til å automatisk skjule ting som er spoilere – der velger du om utviklerne bestemmer, eller du kan skjule ting basert på hvor langt inn i spillene du er.
Kontrolleren gjør også sitt til å tilføre en følelse av ny konsoll her, og føles øyeblikkelig langt mer «premium» ut enn PS4-kontrolleren. Den er litt tyngre og føles mer kompakt i hånden, har bedre knapper og er generelt super å bruke.
Et godt steg opp fra PS4-kontrolleren, synes jeg, selv om batteritiden ikke virker å være fryktelig mye bedre. Sony skal derimot ha kudos for å gå for en oppladbar variant denne gangen også, i motsetning til AAA-batteriene i Xbox-kontrolleren.
Den er stappfull av teknologi også, med alle funksjoner fra PS4 som touch-flate, bevegelsesstyring og høyttaler – men nå også med innebygd mikrofon og egen mute-knapp.
Og selvfølgelig de to store nyvinningene som sammen med høyttaleren danner tre-enheten som gir deg tilbakemeldinger fra spillene: Haptisk risting og Adaptive triggere.
Førstnevnte er en videreføring av rumble-motorene i tidligere kontrollere og føles som en forbedret utgave av Switch sin HD Rumble. Det er en skarpere risting her som greier å gi flere nyanser av tilbakemeldinger enn før, og det er både hissigere og mer subtile rykk å kjenne.
For eksempel vil du kjenne forskjell på overflatene Astro går på i «Astro’s Playroom» eller plask fra vanndråper. Sammen med den langt klarere lyden fra kontrolleren er det en bra effekt, dette.
Så har vi disse adaptive triggerne, hvor spillet bestemmer hvor hardt det skal være å trykke de inn.
Du kan også få skikkelig motstand her, der skyting med maskingevær får triggeren til å hoppe tilbake mot fingrene dine. Det er snåle greier, dette – og utrolig kult!
Det gjenstår å se hvor mye arbeid utviklere vil legge i dette (implementeringen i «Spider-Man Miles Morales» er ikke så imponerende som i «Astro», for eksempel), men teknologien leverer det som var innsalget.
Om dette er noe du ikke gidder, eller om du har fysiske utfordringer, kan alt dette justeres eller slås helt av (Sony anbefaler ikke personer som har problemer med hendene eller fingrene å bruke denne funksjonen).
PlayStation Game Pass i senter
Sony har tatt lærdom av suksessen Microsoft har hatt med Xbox Game Pass og lagt til en ekstra snadderbit på PS5 for de som har PlayStation Plus – 15 av de heiteste spillene fra PS4 følger med, inkludert de fleste store fra Sony selv.
Det er utelukkende en bra ting, og spillere som ikke hadde en PlayStation 4 vil få en gavepakke som inneholder noen av de beste spillene fra de siste ti årene her, med hundrevis på hundrevis av timer med underholdning.
Les mer: Her er spillene i PS Plus Collection.
Mer fokus i PS5-menyene ligger også på PlayStation Now, Sonys «strømmetjeneste» - som er separat fra PS Plus.
Jeg skriver «strømmetjeneste» i klemmer, for selv om de rundt 800 spillene kan strømmes på konsollen, pc eller mobil, så kan PS4-spillene også fritt lastes ned og spilles på konsollen.
Det er litt forvirrende at Sony har to abonnementspakker som begge gir tilgang til spill, men det er en imponerende samling spill du får med her.
Apropos strømming så støtter også PS5 fjernstyring ut av boksen, altså kan du bruke en pc eller mobil til å spille direkte fra konsollen din via PlayStation-appen. Det fungerer bra nok det, og du kan koble til en hvilken som helst kontroller for å spille.
Det er derimot trist at Sony ikke lar deg bruke PS4-kontrollere på konsollen til annet enn å spille PS4-spill. Skal du spille «FIFA» med venner må du punge ut igjen.
Merkelig nok kan du omgå dette om du bruker PlayStation-appen og kobler til en PS4-kontroller der (jeg la mobilen til siden og kontrollerte det nye «Spider-Man» på TV-en min slik uten problemer), så denne begrensingen virker oppkonstruert av Sony.
PS5-kontrolleren fungerer for øvrig helt fint på PlayStation 3-en min, så det er snåle greier.
PS4 med bedre FPS er med, men PSVR?
Sony har ikke lagt seg så hardt i selen som Microsoft her, og konsollen støtter kun PS3-spill via strømmetjenesten PS Now, og noen få PS2-spill som ble utgitt på PS3 der. PS1 støttes ikke i det hele tatt og er rett og slett bortgjemt.
De aller, aller fleste PS4-spill kjører derimot helt fint på PS5 (og i sine Pro-versjoner om spillet har det), og dekan enkelt flyttes over fra eventuelle eldre konsoller du har sånt.
Spillene vil dra god nytte av den ekstra maskinkraften til å kjøre uten å hakke, og vil i enkelte tilfeller jevnt over ha høyere oppløsning under spilling.
Spill som har muligheten til å låse opp bildeoppdateringen, som for eksempel «God of War» og «Sekiro» (som på PS4 Pro kjørte i rundt 40-45 bilder i sekundet), vil få mest ut av den nye konsollen – disse kjører så vidt jeg kan erindre med mine vakre øyne nå låst til 60 bilder i sekundet. Det er veldig godt nytt, og det blåser liv inn i spill som kanskje ikke nådde helt stabil kjøring på PS4 og PS4 Pro.
Noen spill har også på PS5 fått egne 60 FPS-moduser som ikke var i originalspillene, som «Days Gone», og denne bildeoppdateringen virker å holdes hele tiden.
Rent grafisk er det derimot ikke et tilsvarende push fra Sony om å pusse opp sine gamle spill som det Microsoft har gjort, men spill som «No Man's Sky» kommer med gratisoppdateringer for å dra nytte av de ekstra hestekreftene.
Det er skuffende å se at Sony ikke støtter PSVR rett ut av boksen, for du trenger å bruke et PS4-kamera for tracking - og kabelen der passer ikke inn i PS5 uten et adapter. Denne følger ikke med, men må bestilles (gratis) fra Sony. Vi har dermed ikke fått testet PSVR her, som i teorien skulle kunne dra god nytte av ekstra maskinkraft.
Spillene laster også mye raskere, som vi skal komme inne på under her.
Spillplater er treigt
Det er derimot ikke slik at installasjonstidene for spill på plate er blitt bedre. Siden dette beror på lesehastigheten på blu-ray-drevet er det bare å smøre seg med tålmodighet om du kommer hjem fra butikken med et fysisk eksemplar.
«Until Dawn» tok for eksempel 20-30 minutter å installeres helt, noe som er det samme som det tok på PS4.
Et plaster på såret der er at konsollen nå sjekker om det er en oppdatering til spillet tilgjengelig med én gang du setter i platen, slik at denne kan lastes ned samtidig som du installerer spillet – dermed slipper du potensielt å måtte vente enda lenger på at en stor oppdatering skal bli ferdig etter du har installert spillet. Nesten litt rart at det ikke var slik før.
Men når spillene først er overført til maskinen din går det unna, takket være den nye SSD-lagringen, som gir en ekstra dimensjon til den neste generasjonen konsoller.
Den lynraske SSD-en og tilhørende teknologi gjør at lasting av spill skjer mye raskere enn før, noe som merkes godt når du kjører PS4-spill.
Jeg sjekket en rekke spill opp mot min PS4 Pro, og for eldre spill som ikke er optimalisert på noen måte for PS5 sparer du mange sekunder, men det er ikke like stor gevinst å hente som det Microsoft har fått til med sine nye konsoller.
I snitt ser vi omtrent en halvering av lastetider over PS4 Pro, men det varierer mye fra spill til spill. Du kan lese mer om lastetidene på PS5 i en egen sak her.
Generelt laster tredjepartsspillene mye raskere på de nye Xbox-konsollene, men i enkelte titler er det fortsatt mye å spare. I «Monster Hunter World» barberte PS5-en ned en lastetid på over 76 sekunder på PS4 Pro til bare 15 sekunder!
Dette er greit nok, men ikke utrolig for byttet fra mekanisk harddisk til SSD, og jeg hadde kanskje sett for meg at forskjellen kom til å bli større.
Men det er når spillene som kommer til PS5 i tillegg er spesifikt lagd for den nye teknologien at det virkelig går unna, og lastingen vi har sett her er mye kjappere enn noen nye spill på Xbox-maskinene.
Her har vi riktignok bare fått testet ut noen få spill (som vi får lov til å snakke om akkurat nå, grrrr til sperrefrister). Sjekk ut «Astro’s Playroom» og «Spider-Man Miles Morales», som knapt nok laster.
Dette er imponerende saker, men vi kan få det enda raskere!
I «Astro’s Playroom» kan du som nevnt hoppe over menyer og bare svippe rett inn til hvilken bane som helst om du bruker kortene i PS5-menyen. Dette bruker konsollen kun seks sekunder på.
En kan kanskje tenke seg at dette er et «enkelt» spill som ikke skal laste så mye, men gjør du det samme i «Spider-Man Miles Morales» laster hele spillet fra man trykker på «spill» på imponerende 7,9 sekunder.
Altså under åtte sekunder fra å gå fra at spillet ikke kjører i det hele tatt til du har kontroll og kan svinge deg rundt i Manhattan – uten pop-in av teksturer eller modeller.
Dette får også ting i selve spillet til å laste mye raskere. De morsomme lasteskjermene fra «Spider-Man» på PS4 når du tar t-banen for å komme deg kjappere til andre deler av byen er nå helt borte.
Å kjøre en «fast travel» gjøres unna på knappe to sekunder i «Miles Morales», samme hvor langt unna det er.
Se den raske fast travel-mekanikken her.
Det betyr også null lasteskjermer i resten av spillet, der hele lastingen gjøres unna på tiden spillet bruker på et kameraflikk eller en enkel overgang.
Det er helt fantastiske greier!
Lovnaden med å kunne laste inn spilldata så kjapt er at utviklerne kan fjerne lasteskjermer eller «falske» områder som blokkerer den neste plassen du skal til for å skjule innlastingen.
En må derimot bite seg merke i at konsollen kun har 667 gigabytes med lagring tilgjengelig, noe som ikke akkurat imponerer. Faren er derfor stor for at man må gå til innkjøp av mer lagringsplass.
Her har Sony vært hakket hyggeligere enn Microsoft og gjort det slik at man kan poppe av et panel på konsollen og installere en vanlig .M2-SSD, selv om dette ikke fungerer helt fra lanseringen av en eller annen grunn. De anbefaler å bruke en som holder samme hastighet som konsollen – noe nesten ingen gjør per i dag – så her må man undersøke litt før man handler.
Oppdatering:
Vi rapporterte tidligere at du kan bruke eksterne USB-harddisker som lagring. Dette stemmer, men kun for PS4-spill. Du vil ikke kunne installere eller spille PS5-spill fra en ekstern USB-disk. Disse spillene må installeres på den interne lagringen.
En ny grafikkgenerasjon?
Spill ser også en del knepp flottere ut enn PS4 og PS4 Pro, som forventet, men dette er liksom noe vi ikke kommer til å virkelig merke før utviklerne har lært seg å utnytte maskinen helt.
Innmaten i konsollen er svært lik den vi ser i Xbox Series X, bare hakket svakere (i teorien har Series X en tjue prosent sterkere GPU).
Om vi kommer til å se en stor forskjell i multiplattformspill her er usikkert, og jeg greier ikke å se en stor forskjell på de to maskinene med spillene som fremstår i dag, men det er likevel noe å ha i tankene om du står og grubler over hvilken av disse maskinene du skal ha.
I «Spider-Man» får vi se konsollen flekse med sin nye ray tracing-teknologi, som leverer «ekte» refleksjoner overalt på New Yorks mange blanke overflater og ser utrolig mye bedre ut enn PS4-spillet – men er likevel ikke et spill som pusher konsollen, all den tid det også kommer på forrige generasjon.
«Demon’s Souls» er derimot et reinspikka PS5-spill, og ser ut til å levere grafikk godt over det de gamle konsollene kunne produsere.
Som med Xbox Series X er det også i PS5 støtte for variabel bildeoppdatering på skjermer og TV-er som støtter dette, en teknikk som eliminerer såkalt «screen tearing».
Flere spill, som «Dirt 5» og «Rainbow Six Siege», vil også ha spesielle visningsmoduser for 120 bilder i sekundet dersom du har mulighet til det – vi kommer tilbake med en nærmere kikk på dette i dagene fremover.
Til slutt støtter også PS5 i teorien 8K-display, men her finnes det rett og slett ikke innhold enda (og bare Krøsusene blant oss har TV-er med 8K oppløsning), så vi får se hva som skjer på den fronten.
Da er vi i gang
PlayStation 5 er altså rett rundt hjørnet, og fremstår som en skikkelig nestegenerasjonsmaskin, der de har tatt alt som gjorde PS4 bra og bare kjørt fra den gamle konsollen.
På veien har de sopet med seg fremskrittene industrien har gjort siden 2013 og implementert dette godt – slik som Microsoft også har gjort med Series X – men også innovert med kontrollerne sine og strømlinjeformet opplevelsen i større grad med det nye brukergrensesnittet.
For ikke å nevne spillene. «Spider-Man: Miles Morales» er sannsynligvis det beste lanseringsspillet PlayStation har hatt noensinne, og «Demon’s Souls» virker også å være bunnsolid (anmeldelse kommer snart). At alle får med seg overraskelsen «Astro’s Playroom» er bonusen i kransekaka - pluss alle tredjepartsspillene som også kommer rundt lanseringen.
Dette er noe annet enn PS4-lanseringstitlene «Knack» og «Killzone Shadow Fall», kan man trygt si, og Sonys eksklusive spill er det største salgspunktet de har over Xbox, som merkverdig nok ikke har noen å slå i bordet med.
Likevel er det ikke lanseringstitlene som definerer en konsoll når alt er sagt og gjort, og det blir som alltid potensialet for fremtidig kos man kjøper med en ny konsoll, potensialet for flotte spill fremover og bra omfang av spilltitler.
Der føler jeg Sony over tid har bevist at de kan levere, og med den fortsatte opprustingen av bunnsolide spillstudioer ser jeg ingen grunn til hvorfor de skulle slutte å lage fantastiske spill fremover – nå med ny teknologi som baner vei for enda flottere opplevelser.
2021 er nok året hvor PS5 får strukket vingene litt mer, og hvor vi får se konsollen brukt til det fulle, så jeg ville ikke tatt helt på vei om du ikke får tak i en før nyttår – men jeg vil likevel si at lanseringen fremstår som bedre og mer «fullstendig» enn da PS4 kom, og med langt bedre spill allerede fra dag én.
Og da var vi sannelig i gang med nye seks-syv år med konsoller!
PlayStation 5 lanseres i Norge 19. november. Nordisk Film har sendt PressFire konsoll til test.