Det finnes knapt en spillserie som betyr mer for flere generasjoner enn de klassiske 2D-plattformspillene med den lubne rørleggeren Mario.
Nintendo traff blink med «New Super Mario. Bros. DS» i 2006, et spill som siden har solgt 19 millioner kopier og med det er tidenes fjerde mest solgte tittel uansett plattform. Dette var samtidig det første sidescrollende Mario-plattformspillet siden «Super Mario Land 2: 6 Golden Coins» fra 1992, men de fleste husker nok best de klassiske NES-spillene fra 80-tallet.
Med en slik eventyrlig salgssuksess, var det bare et spørsmål om tid før Nintendo utnyttet potensialet også på Wii-plattformen. Oppskriften er den samme i «New Super Mario Bros. Wii» som hos DS-versjonen: Dette skal være et klassisk Mario-spill alle kan plukke opp.
Men introduksjonen av at opp til fire spillere kan delta samtidig, samt et par nye Mario-drakter og egenskaper, gir det hele en ny smak.
Historien er som ventet: Princess Peach feirer bursdag med Mario og vennene. Plutselig rulles en stor kake inn som inneholder en overraskelse: Nei, ikke en eksotisk danser. Dette er tross alt Nintendo.
Bowser foretar sin tradisjonelle bortføring og spillet kan sparkes i gang.
SAMARBEID OG KONKURRANSE
«New Super Mario Bros. Wii» ble annonsert på E3 i sommer, sammen med «Super Mario Galaxy 2» som ikke kommer ut før 2010.
Spillet ble den gang introdusert for verden med flerspilldelen som hovedfokuset.
Dette er det Nintendo kan markedsføre som den største nyheten i spillet.
Du kan plukke opp og kaste rundt på andre karakterer, samtidig som du unngår å tape et brett så lenge minst én spillfigur fortsatt er i live.
Selve plattformdesignet og de åtte verdene i spillet er akkurat slik som man forventer.
Man får kraftige flashbacks tilbake til spill i serien som «Super Mario Bros. 3», som introduserte draktene som kan gi Mario nye egenskaper og som har inspirert boss-kampene du finner i dette Wii-spillet. Designerne har tydeligvis på et tidlig tidspunkt bestemt seg for å begrense kreativiteten en smule når det gjelder nytenkning innenfor denne opptråkka stien.
Det skal være trygt, solid, familiært og inneholde boltreplass til inntil fire karakterer.
Noe av det som sjarmerte mest med «New Super Mario Bros. DS», var lekenheten man fant sammenlignet med de klassiske 2D-Mario-spillene fra 80-tallet. Som at Mario i ett av de første brettene ble en gigant, lett trasket gjennom feller og fiender, og alle hindringer prellet av. Det var også andre små detaljer spredt rundt i spillet som ga deg en følelse av fritenkning innefor en temmelig fastlagt ramme.
Denne gang har Nintendo ryddet plass for å sette flerspilleropplevelsen i sentrum - og samtidig senket vanskelighetsgraden en smule.
Om ikke alle i familien eller vennegjengen er like dyktige i spillet, kan man nemlig få bistand. Du kan få drahjelp mens Mario-eksperten i huset traverserer noen tøffe fiender, eller stå opp fra de døde om du er riktig uheldig. Dine falne kamerater vil dukke opp i bobler, og du kan velge å overse de eller hjelpe de tilbake ved å sprekke boblen.
Super Guide tillater deg å få hjelp til å avansere om du har feilet et brett åtte ganger om du spiller alene og du kan også kjøpe videoer som gir deg tips og triks for gullmyntene du samler underveis.
Det er et element av taktikk her også. Av og til kan det være greit å være flere, mens noen vil føle de mest sadistiske sidene i seg vokse frem – og grådigheten blir for stor om du står foran et gavedryss, et ekstra liv eller morsomme powerups som du ikke vil dele.
Dette Wii-spillet har noen nyvinninger i forhold til hvordan du kontrollerer Mario, Luigi eller de to sopphuene (en blå og en gul Toad): Du vipper Wii-kontrolleren til siden og bruker piltastene og de to knappene til alt det grunnleggende rundt det å navigere.
I tillegg kan du riste på kontrolleren for å utvide bevegelsesmønsteret til Mario (og de andre spillfigurene om dere er flere som spiller), og regulere vippebroer ved å tilte spillkontrolleren opp eller ned. Du kan som nevnt også ta et grepa tak på en av dine mot-/medspillere.
Dette kan danne grunnlaget for noen kreative kombinasjoner i samspill med andre elementer av spillet, enten det er fiender frosset fast i isblokker eller om du velger å samarbeide med en venn i et forsøk på å nå en av de store gullmyntene som er plassert utenfor rekkevidde for bare en spiller.
INGEN ONLINEDEL
Om du spiller alene eller sammen med andre i historiedelen, markerer ikke nevneverdig forskjell på hvordan spillet fremstår - med tanke på brettene og innholdet.
Det ser og føles temmelig likt. Men sammen med andre er det en grad av panikk som fort oppstår, noe du slipper i enspiller.
Det er nemlig både fordeler og ulemper med å være flere samtidig på skjermen.
Noen av brettene kan fort virke litt trange når det er tre andre figurer som prøver å forsere hindre samtidig kan det føre til flere uforutsette situasjoner.
Det blir en del skumping, knuffing, knall og fall. Dette gjør at «New Super Mario Bros. Wii» i motsetning til fjorårets «LittleBigPlanet» på PS3 - et spill tungt inspirert av nettopp Mario-spillene - er vel så mye en konkurranse som et spill som innbyr til tett samarbeid.
Men det er i sannhetens navn en kombinasjon av begge. Selv om det også er konkurranseelementer i «LittleBigPlanet», i første rekke gjennom objektene du kan samle underveis, føltes det mer naturlig å hjelpe hverandre i PS3-spillet.
Interaksjonen mellom spillerne i «LBP» var også mer dynamisk. Dere gikk ikke hverandre så mye på tærne, som det til tider kan føles som man gjør i dette Super Mario-spillet.
Du vil samarbeide for å sørge for at du ikke er alene og dermed risikerer å dø, mens dere er flere som kjemper om powerups, de ulike egenskapene og ekstra liv. Du kan også sabotere og stikke kjepper i hjulene for andre underveis.
Som tidligere nevnt, føles designet litt mer rigid og tradisjonelt enn i DS-spillet. Men det betyr på ingen måte at dette har blitt et kjedelig plattformspill. Du finner morsomme powerups og hjelpemidler underveis som endrer premissene for spillet og det er også gjort plass til noen nyheter:
Propelldrakten, som gjør at du kan flakse i lufta ved hjelp av litt risting på Wii-kontrolleren kan være nyttig, og sørger for litt albuerom om du syns det blir for trangt å løpe i hælene på tre andre spillere. Isblomsten er også en nyvinning. Med denne kan du fryse fiender og velge å gjøre slutt på dem om du plukker opp isblokka og kaster den fra deg. Pingvindrakten er en annen nyhet, som er kjekk å ha om du befinner deg på is eller under vann.
For å prøve å tyne litt mer verdi ut av spillet, gir Nintendo deg motivasjon i forhold til å samle de tre store gullmyntene som finnes i hvert nivå og kiler dermed samlemaninerven din. Dessuten får du valget om å gå tilbake til brett du allerede har gjort deg ferdig med for å finne den kidnappede Toad, som Bowser Jr. har gjemt.
Spillet mangler en online flerspillerdel og er fokusert rundt at folk i alle aldre skal samles i samme sofa for å oppleve dette nye Mario-eventyret. Wii-konsollen taklet rett og slett ikke en onlinedel, innrømmet Shigeru Miyamoto på E3 i år.
Men Mario i lokal flerspiller føles tilstrekkelig. Du kan enten velge å spille hoveddelen av spillet alene eller opp til fire, eller gå for en av de to andre spillmodusene:
Coin Battle går ut på å samle flest mynter, mens Free Mode skiller prestasjonene basert på hvem som har mest poeng. Disse to modusene gjør konkurranseelementet i «New Super Mario Bros. Wii» mer tydelig og underholdende.
I sum gir dette spillet deg akkurat den gullkantede, familiære Mario-følelsen som ligger latent i alle som har vært borti et av de klassiske 2D-plattformspillene fra Nintendo. Og denne målgruppen er enorm.
Som plattformspill er «New Super Mario Bros. Wii» et uovertruffent valg. Og om du er på jakt etter et alternativ til de masete og ikke alltid så vellykkede partyspillene som finnes på Wii, er dette et suverent alternativ.
