«Nintendos New Play Control!» er en serie som oppgraderer tidligere GameCube-spill. De er altså ikke nye spill, men forbedrede versjoner av tidligere utgivelser.
Et av spillene som har gjennomgått denne transformeringen er Shigeru Miyamotos klassiske strategispill «Pikmin».
Historien er ganske enkel. Du er Captain Olimar fra planeten Hocotate. En dag blir romskipet hans S.S. Dolphin, truffet av en komet og krasjlander på en ukjent planet, hvor flere av delene til skipet faller av og blir spredt rundt.
Når Olimar kommer til hektene igjen, oppdager han at planeten har høye nivåer av oksygen som han ikke kan puste inn, og sikkerhetssystemet hans vil kun holde i 30 dager.
Dermed må du lokalisere alle delene og hente dem tilbake til skipet i løpet av denne tiden for å kunne reise tilbake. Dette er selvsagt ingen enkel jobb når du er mikroskopisk liten, men det er her Pikmins kommer inn i bildet.
INTERGALAKTISK PUSLESPILL
Pikmin er små plantemenn som du dyrker frem. Navnet kommer av at Olimar syns de likner på en gulrot han liker veldig godt, kalt PikPik.
En Pikmin har enten et blad, en knopp eller blomst på hodet, avhengig av hvor lenge de står i jorden, og denne indikerer styrke og hurtighetsnivå.
Pikmin kommer også i fargene røde gul og blå, og alle har sine fordeler og ulemper.
En del av puslespillet er å utnytte dette og gro armèer av pikmins og sette de forskjellige typene til ulike jobber. Dette gjør du enkelt ved å plukke dem opp med wiitmoten og kaste dem dit de trengs, men du kan kun ha et omfang av hundre pikmins ute på én gang.
Du må også bruke tid på å gro en del av dem, da massedød er uunngåelig i kamp mot planetens andre beboere.
Etter hvert som du får tak i flere deler vil romskipet bli sterkere og du reiser rundt til nye deler av planeten. Her møter du nye og lekkert gjennomførte områder med en fersk porsjon hindringer og feller, men disse er ikke av et så krevende kaliber at de vil virke avskrekkende for nye spillere.
Du utvikler også etter hvert en ganske god, intuitiv evne til å beregne antall Pikmins som trengs til forskjellige oppgaver, basert på jobber som må gjøres, terreng og antall fiender.
NYE MÅTER Å SPILLE PÅ
Visuelt sett er Pikmin ikke annet enn magisk og drømmende. Lydene er beroligende og behagelig å høre på.
Trær, gress og vann er nydelig og nøyaktig gjengitt, og det er til tider vanskelig ikke å bli distrahert av alle detaljene i omgivelsene rundt deg.
Du får virkelig følelsen av å være liten i forvokste omgivelser.
Du kan justere mellom tre forskjellige dybdenivåer av fugleperspektiv, som du enkelt bytter med nunchucken, men med det aller nærmeste perspektivet blir grafikken noe uskarp.
Det er uansett ikke fordelaktig å spille såpass nært bakken siden du ikke får stor nok oversikt til å holde øye med hva alle driver med, og Pikmins trenger å passes på da de ikke har evnen til å klare seg selv.
Den mest merkbare kritikken Pikmin har fått, som de ikke har forbedret fra GameCube-versjonen, er tidspresset og det at du faktisk kan tape. En dag har en varighet på 15 minutter og du har totalt 30 dager på deg, noe som ikke bare kan være stressende i seg selv, men det gir en kort spilletid totalt. Du får derfor ikke glede av spillet veldig lenge.
Men en ny funksjon i denne versjonen gir deg muligheten til å gå tilbake og starte på nytt fra en tidligere dag om du ikke skulle lykkes.
Du åpner også opp en ”challenge mode” senere i spillet – hvor du skal produsere så mange Pikmins som mulig i løpet av en dag.
Dette er absolutt positive detaljer og forbedringer som er med på å forlenge spillopplevelsen, og kommer til å gjøre tidligere Game Cube-spillere fornøyde.
Det er sjeldent et strategispill er så enkelt og imøtekommende for alle. Overgangen til Wii’ens pek-og-klikk-styrefunksjon er fullstendig intuitiv og uproblematisk å plukke opp.
Det er synd det er over så fort, for det er ingen tvil: Pikmin har Nintendo-magi.
