(PressFire.no): Kort fortalt er «Neuroshima Hex!» et brettspill konvertert til en mobil, digital plattform.
Løsningen er genial, siden du får alt det du forventer av et dypt, abstrakt strategispill, uten alt det kjedelige vedlikeholdet fra den analoge versjonen. Pluss et fargerikt malingsstrøk på toppen, da.
Flaks for oss som elsker å ha en god historie å fortelle etterpå, selv om kaoset i «Neuroshima Hex!» ofte ender like dårlig som bra.
Digitalt brettspill
I spillet plasserer du ut brikker fra en bunke på et lite brett. Målet er å gruslegge fiendens hovedkvarter, ved hjelp av soldater, kyborger og roboter – et mål alle spillerne i tur kjemper om å nå. For hver brikke som plasseres tetner slagmarken til, og for hver brikke som trekkes risikerer du og måtte utløse en krig.
Spørsmålet er hvor lenge du tror du kan komplisere slagmarken på denne måten før du må utløse en konflikt; eventuelt se planen din falle til grus i det en av fiendens brikker roter det til for deg.
Her er det med andre ord ikke fastsatte faser som dikterer når konfliktene starter, men spillerne selv. Litt som poengberegningene funker i «Twilight Imperium».
Det som er spennende her derimot, er hvordan slaget løser seg gjennom en serie med handlinger basert på initiativet til soldatene og handledyktigheten deres.
Den evige kø
Disse to faktorene er gjerne koblet sammen. Jo sterkere de er, jo treigere får de utføre handlingene sine. Og jo lenger bak i køen de havner, jo større sjanse er det for at en av de foregående klarer å ta knekken på dem.
Etter som dialogen mellom spillerne går, og hver handling blir en respons til det foregående trekket, ender du med en lenke som bare vokser og vokser.
På toppen av det hele bryter spillet opp symmetrien sin på en veldig spennende måte, ved å ha fire forskjellige faksjoner – alle med sine egne spillebrikker og disipliner. Det blir mye å holde styr på av terminologi og konsepter, selv om grunnlaget med å plassere én og én brikke, aldri endrer seg.
Det er et typisk spill hvor du vet maskinen har en stor fordel framfor deg selv. Mesteparten av gangene jeg har tapt har det vært min egen skyld, bare fordi jeg ikke har fulgt med eller feilberegnet. Særlig når du involverer flere spillere på en gang, som oftest bare blir rot, og hovedgrunnen til at du egentlig bør anse dette som et én-mot-én-greie.
Et turbasert kaos
Så hva gjør du når det blir din tur? Vel, først plukker du ut tre brikker fra bunken din og fjerner en av dem. Spillet tvinger deg til å gjøre dette fordi det er en drittsekk, og fordi du må lære at spillet handler om å gjøre kompromisser.
Andre steg er å velge hva du vil gjøre med brikkene du sitter igjen med.
Skal du plassere den ned så du får angrepet fiendens base? Skal du kvitte deg med karen som står og kvesser kniven sin i vente på krigshornet? Eller skal du blokkere kyborgen som står og sikter på hovedkvarteret ditt?
Så du slenger ut en soldat med maskingevær for å kvitte deg med trusselen. Soldaten er allsidig – han kan fyre av i to retninger. Noe som betyr at hvis du posisjonerer ham der og roterer ham litt sånn, så vil han i sin tur kvitte seg med to av fiendens styrker. Enkelt og greit, tenker du.
Men nei da. Så kommer problemet med initiativ. Fiendens kar angriper før din egen brikke. Og det så du ikke før nå. Du får fortsatt tatt kverken på ham, men ikke før han angriper først. Faen. Og nå plasserte fienden akkurat ut enda en stor, stygg kyborg – denne gangen rettet mot din enslige soldat.
Ikke bare vil han fyre av en salve mot ham; han blokkerer også veien for han andre karen, slik at han vil overleve og kunne angripe på ny når neste krig bryter ut.
Svaret er selvsagt å slenge ut en av modulene som forsterker soldaten din med enda et angrep. På denne måten blokkerer du for fienden, og gjør enheten din mer handledyktig.
Men hva skjer når fienden får sin tur? Skal du utløse krig med den siste brikken din nå, eller vente? Argh!
Men det er ikke akkurat som om «Neuroshima Hex!» gjør lett heller – hele spillet er stappet med kryptisk ikonografi og snodige konsepter. I starten blir du flyvende fram og tilbake mellom menyene konstant for å lese manualen. Litt kjedelig, i et mobilmarked med nulltoleranse for tålmod og oppmerksomhet.
Trist men sant, for «Neuroshima Hex!» fortjener virkelig en plass blant mobilapplikasjonene dine, så lenge du setter av tid til å lære deg det. Perfekt hvis du verdsetter spill som «Sjakk» og «Go», og klarer å se forbi det litt rotete ytre som kanskje ikke virker veldig innbydende ved første blikk.
«Neuroshima Hex!» kan kjøpes til iOS på iTunes eller for Android på Google Play.
