(PressFire.no): Det er på NRK.no at vi i går kveld kunne se spillbransjen på oppslagsplass: Norske spill er den største kultureksporten vi har, mens norske spill har økt kraftig der bransjen som helhet gikk på en koronasmell.
Det er hyggelig å se spill heves i riksmediet slik, men dessverre stemmer ikke noen av disse påstandene om vi går tallene i sømmene.
Enorm vekst i koronatiden
NRK starter artikkelen med å si at spillbransjen «på lik linje med mange andre bransjer» har opplevd en «nedgang som følge av koronapandemien».
Tallene viser derimot at spillbransjen hadde, som en av få bransjer, vekst i pandemien, mye takket være at folk ble sittende uvanlig mye hjemme.
Sosial gaming ble et virkemiddel for å «møte» andre i tiden hvor besøk ikke var mulig, og det har aldri vært mer skriverier og reportasjer om dataspill i medier verden over enn det var i denne perioden – som speilet det at langt flere spilte:
Blant analytikerne spriker de konkrete tallene noe, men det er bred enighet om at vi så en stor tilstrømming av spillere i perioden.
Newzoo sier det var 3,08 milliarder spillere i 2021, opp fra 2,5 milliarder i 2019. Statista på sin side sier antall spillere økte fra 3 til 3,67 milliarder i samme periode.
Også rundt den globale økonomien er analytikerne uenige i tallene, men like fullt peker alle til stor vekst under koronaen:
Statista sier bransjen gikk fra 227,7 milliarder dollar i 2019 (året før pandemien) til 327,9 milliarder dollar i 2021, en økning på vanvittige 44 prosent. Newzoos tall for samme periode er henholdsvis 159,3 mrd, 192,7 mrd og 21 prosent, mens PwCs rapport sier 162,4 mrd, 214,2 mrd og 31 prosent.
2022-tallene er ikke helt klare enda, men Newzoo spår en svak nedgang etter bykstet under korona, mens Statista og PwC sier det har vært fortsatt oppgang.
Så det var altså ingen nedgang å spore der, og dermed er det litt vanskelig å skulle si at norske spill gjorde det i særklasse godt i den samme perioden.
Status quo
Faktisk er Norge litt ute og vandrer i ørkenen alene her, for vi så at norske spill gjorde det verre enn den globale veksten.
Den reelle veksten har vært flat for norske spill fra 2020 til 2021, med en svak økning på 0,8 prosent – altså langt under veksten globalt.
Det er bare om vi ser på den litt merkelige målestokken «brutto omsetning av spill», som inkluderer penger som går til utgivere og plattformer – penger som i stor grad aldri er de norske selskapene i hende fordi de trekkes fra før utbetalingene treffer de – at vi ser en god vekst på 9,3 prosent.
Det er mer som kan tolkes «negativt» i 2021-tallene, men som egentlig har gode forklaringer: Vi så for eksempel en kraftig nedgang i antallet som spilte norske spill rundt om i verden i 2021 (25,7 millioner, mot 66,3 millioner året før), men dette er ofte tall knyttet til hvor mange store spill som kom i perioden.
Det stemmer derimot at antallet ansatte har økt (faktisk doblet seg på fem år), og at det er stor optimisme i den norske bransjen.
Det henger på greip: Mange norske spill er under utvikling og skal lanseres de neste årene. Flere av disse ble skjøvet bakover etter at Norsk Filminstitutt (NFI), forvalteren av støtteordningene for spill i Norge, implementerte omstillinger og grep på bestilling fra regjeringen.
De nye forskriftene for tilskudd sier at færre spill skal få støtte, og at disse skal få mer. Dermed var det mange studioer som plutselig fikk mulighet til å øke ambisjonene på spillene sine, og som utsatte utgivelsene sine.
Se også: Vår oversikt over arbeidet med Dataspillstrategien Spillerom.
2022 og 2023 har riktignok gode norske spill, men det er nok ikke før 2024 og utover at vi begynner å se de store virkningene av disse nye forskriftene og tre-fire år med jobbing med den forrige spillstrategien – som i teorien skal få en arvtaker i år.
Nest største kunst- og kultureksport
Men er spill den største kultureksporten vi har?
Påstanden kommer fra denne saken vi skreiv (og som NRK siterte) for fire år siden, som igjen baserte seg på 2018-tallene fra henholdsvis Virkes spillrapport, Kulturrådets rapport «Kunst i Tall» og Filminstituttets eksportundersøkelse.
Der kikket vi på alle kunst- og kulturfeltene vi har tall på: Film, musikk, scenekunst, visuell kunst, litteratur og spill – og fant ut at dataspill hadde gått forbi alle de andre feltene.
Men det er ikke lenger tilfellet. Her er omsetningen for 2021 (med unntak av film, hvor det ikke finnes konkrete tall etter 2017):
Visuell kunst er nå den største eksporten av kunst og kultur i Norge, målt i kroner og øre – og har vært det siden 2020, da den passerte en milliard kroner. Dette omhandler alt det som på folkemunne ofte blir omtalt som bare «kunst», altså malerier, tegninger, keramikk, skulpturer, statuer og lignende.
Vi har heller ikke tall på hvor mange som har hørt norsk musikk, lest norske bøker eller sett på norsk kunst, så det er ikke mulig å si at flere spiller norske spill enn som konsumerer andre norske kunst- og kulturuttrykk.