Naruto er den høylytte ninjaen mange elsker, og mange andre elsker å hate. Sett først på japanske tegneseriehyller sommeren 1997 har nå dette fenomenet de seneste årene spredd seg både til TV-en, det hvite lerretet og spillverden med stor økonomisk suksess, om ikke annet.
For selv om tegneserien og animasjonsserien har tatt mange av den yngre garde med storm, kan ikke det samme sies om spillene.
Naruto-spillene har aldri vært spesielt gode, Men utvikleren har hjertet på det rette stedet, og prøver å løfte Naruto sitt spillrykte opp fra sitt gjennomsnittlige ståsted med «Naruto Shippuden: Clash of Ninja Revolution III», ute nå til Nintendo Wii.
FRUSTRERENDE HISTORIEDEL
Historiedelen vil ikke glede noen, hverken om du er hardbarket Naruto-fan eller totalt uvitende om hans historie.
Begge leire vil bli skuffet.
Utvikleren kaster inn viktige figurer fra alle kanter uten introduksjon, og hopper klumsete over viktige historiedeler altfor ofte til at en uten den rette kompetansen vil forstå hva som skjer. Det hele føles veldig usammenhengende.
Man har slipt den rike Naruto Shippuden-historien ned til en serie kamper mot en datastyrt motstander. Disse motstanderne er nådeløse og gir deg ikke tid til å lære eller venne deg til kontrollene før de hopper på deg med all sin kraft. Og det går ikke lang tid før spillet overstiger den fine linjen som skiller de kjekke, utfordrende kampene med de utrettferdig vanskelige kampene.
Jeg hadde ikke klaget så mye hvis spillet hadde tillat meg å bekjempe fienden på min måte. Men som oftest må du avslutte kampene med et spesielt angrep før seieren blir registrert. Dette høres kanskje ikke så vanskelig ut, men når motstanderen nekter å stå stille i to sekunder, og skjermen fylles med så mye visuelt støy at det av og til blir vanskelig å se hvem som treffer, blir det vanskelig å avslutte det hele med det ene spesielle angrepet, på tross av at kontrollene er gode og lette å forstå.
Det hadde vært mye bedre om spillet hadde godtatt en seier for en for seier og heller latt slike «avslutt kampen med dette idiotiske angrepet»-kriterier vært valgfritt med en premie for de som klarer det.
På den måten blir det mye kjekkere å avansere i historiedelen. Og jeg slipper å skrive takkebrev til Nintendo for å ha forhindret flerfoldige hull i TV-en min takket være en solid sikkerhetsreim.
ET SLÅSSEPSILL DER ALLE KAN VINNE
Alle figurene bygger på det samme kontrollfundamentet, men skiller seg fra hverandre i hvordan de lever angrepene.
Dette byr på veldig smertefrie opplevelser når man skal skifte figur og faller selvfølgelig ikke i smak hos dem som er ute etter et mer avansert kampsportsspill hvor hver figur har et totalt unikt kontrolloppsett.
Jeg er derimot ikke en av dem og setter pris på det enkle kontrolloppsettet.
Det er bare mer fornøyelig å gi en nybegynner en kontroll og spille mot han når du vet at han forstår hvordan han skal håndtere figuren.
«Naruto Shippuden: Clash of Ninja Revolution III» har mange former for flerspillermoduser.
Over internett kan du ta del i vanlige en-mot-en-kamper, samt to-mot-to. Ingen av modusene er spesielt gode takket være konstant lag og lugg.
Det er den lokale flerspillerdelen som er spillet beste side, for her går de brukervennlige kontrollene og det solide kampsystemet hånd i hånd.
40 FIGURER
Det er 40 forskjellige figurer i «Naruto Shippuden: Clash of Ninja Revolution III» og bare åtte er spillbare fra starten av.
For å anskaffe de 32 andre må du spille gjennom historiedelen på ulike vanskelighetsgrader og deretter kjøpe dem fra butikken i spillet. Dette er rett og slett grusomt og utrolig gammeldags.
Når jeg har kjøpt et kampsportsspill forventer jeg at alle figurene er spillbare fra starten av. For som alle andre kampsportsspill er spillet best med venner og jeg har dermed ikke lyst til å bruke flere døgn på åpne hver figur før jeg kan invitere vennene mine på litt spillmoro.
En annen ting som irriterer meg litt er måten utvikleren har håndtert stemmene til figurene på. I historiedelen snakker alle engelsk mens i kampdelen snakker de japansk (uten undertekst).
Det blir for rart å høre en av figurene si «Let’s fight, Naruto!» det ene øyeblikket for så si noe helt utforstålig på japansk i det neste øyeblikket.
Er du ute etter et avansert kampsportspill hvor tid og krefter kreves for å bli den beste, er ikke dette spillet for deg. Utvikleren gikk inn for å lage noe som enhver person kan ha det gøy med, og det har de klart. Til en viss grad.
Konkurrerer du mot en venn, fungerer spillet veldig bra. Men når du må begi deg ut på historiedelen for å åpne resten av de 32 figurene, tar spillet en helomvending og blir fort altfor vanskelig og frustrerende.
Hadde alle figurene vært spillbare fra starten av ville spillet vært mye mer tilrettelagt for den målgruppen jeg får inntrykk av at man forsøker å nå. Og disse vil mest sannsynlig ikke bruke flere døgn på å bygge opp figurlisten sin. De vil sette seg ned, velge favorittfiguren sin fra serien og måle krefter med venner. Det er uansett hva denne Naruto-tilhengeren mener.
PS: «Naruto Shippuden: Clash of Ninja Revolution III» ble lansert til Nintendo Wii 9. april her til lands, i USA på tampen av 2009.
