(PressFire.no): «Mortal Kombat» har vært elsket og hatet i over 25 år. Spillene har til og med fått seg en runde i kongressen i Washington på grunn av det voldelige innholdet. Men etter mange spill og to spillefilmer fikk serien nytt liv da utvikleren NetherRealm startet på nytt med «Mortal Kombat» i 2011.
Den positive trenden fortsetter i det ellevte spillet i serien. Kampsystemet er det beste fra utvikleren hittil, samtidig som det er mye lettere å lære seg enn før. Det er intet mindre enn en «Fatality» utført på de andre fighting-konkurrentene på markedet. Your move, «Street Fighter»!
Både spillets historiemodus og nettdel gjør andre slåssespill til skamme, men det er en liten ripe i lakken at alternative kostymer og kosmetiske ting er låst bak usedvanlig gjerrige kister med tilfeldig innhold som gjør det vanskelig å få tak i kult stash til favorittfiguren din.
Metodisk og brutalt 
Enten du spiller online eller offline er kampene i «Mortal Kombat 11» litt saktere i tempoet enn mange andre fightere, med et fundament av kortere, hardtslående knappesekvenser som du kan bruke til å koble sammen lengre komboer - forutsatt at timingen din sitter.
Den metodiske rytmen i spillet kan ta litt tid å bli vant med, spesielt hvis du kommer fra andre slåssespill - men bruk litt tid på å lære deg det grunnleggende og «Mortal Kombat 11» blir en herlig dødsballett med sprutende geysirer av blod og splinter av bein som som flyr ut i alle retninger. Det hele hjelpes av et lyddesign som er like subtilt som ei slegge i tinningen. Jeg elsker det!
Som spiller har du mange verktøy å utøve din brutale kampkunst: I tillegg til vanlige komboer og triks liker jeg spesielt den nye crushing blow-mekanikken. Dette er angrep som kun aktiveres når visse kriterier er nådd, og kun én gang per kamp. For eksempel har min favorittfigur Cassie Cage en kombo som blir transformert til en mer destruktiv crushing blow når kun siste delen av komboen treffer fienden.
Denne typen angrep åpner opp for kule taktiske muligheter som kan snu kamper i din favør, men samtidig krever ferdigheter for å gjennomføre - så det er en god miks av risiko og belønning som gjør hver kamp uforutsigbar.
Når du får lav helse har du dessuten også en mulighet til å redde deg unna med en fatal blow, en siste utvei som gjør at kameravinkelen skifter og du slipper løs et veldig destruktivt og spektakulært angrep som alltid er veldig moro å se på. «Mortal Kombat» er så mye mer enn fatalities og jeg håper kanskje at dette spillet kan overbevise flere. Dette er serien på sitt beste, enten du spiller med venner i sofaen eller med tilfeldige folk på nett (som forøvrig fungerte veldig bra for meg, uten nevneverdige forsinkelser).
Perfekt læringskurve 
Det er altså mye å sette seg inn i, men på mesterlig vis har NetherRealm klart å designe et slåssespill hvor læringskurven er akkurat passe bratt slik at du aldri egentlig føler at du møter veggen, og du stadig opplever at du blir bedre.
«Mortal Kombat 11» har nemlig en usedvanlig godt laget opplæringsdel som ikke bare forklarer alle systemene, men lar deg leke deg med dem med metaforiske støttehjul på. Alle andre utviklere må følge med i timen her, for dette er banebrytende for slåssespillsjangeren.
I opplæringen lærer du alt fra grunnprinsippene til avansert taktikk i en rekke øvelsesnivåer som faktisk er moro å spille, samtidig som du blir utstyrt med alle ferdighetene du trenger for å lykkes i spillet.
Med fare for å bli litt for nerdete her: Et av de største mysteriene for slåssespill-noobs er dette med frames, som i praksis betyr å være oppmerksom på hvor mange frames det tar å utføre et angrep, og hvordan dette kan gi deg fordeler eller ulemper alt etter forholdene.
Her forklares dette, samt timingen på alle komboene i spillet, ved hjelp av fargekoder, cooldown-timere som viser deg rytmen i komboene, og flere andre hjelpemidler. Det er praktfullt utført.
Den beste «Mortal Kombat»-historien hittil 
«Mortal Kombat 11» har så klart med en arkade-aktig modus der du slåss mot en rekke figurer for så å møte en boss på slutten, slik slåssespill har blitt laget siden tidenes morgen.
Men skal du spille alene må du passe på å spille historien, som er så bra laget og så godt skrevet at det overgår alt annet i denne sjangeren. Hvor mye kostet dette å lage egentlig? Produksjonsverdien er enorm, jeg aldri har sett maken i et slåssespill. Vi får servert en storslått historie der universet står på spill, med store slagscener såvel som mer intime dialogscener med godt stemmeskuespill hele veien.
En spesielt fornøyelig greie denne gangen er å se flere av «Mortal Kombat»-stjernene møte sine yngre versjoner av seg selv som følge av tidsreise-komplikasjoner, med både morsomme og alvorlige konsekvenser.
Historien treffer faktisk en helt nydelig balanse mellom alvor og glimt i øyet, der selv de mest corny replikkene fremføres med stor patos og du virkelig får følelsen av at skaperne elsker disse figurene og settingene like mye som fansen gjør. Ansiktsanimasjonene skiller seg spesielt ut, og puster liv i hele rollegalleriet. Det verdsettes!
Apropos rollegalleriet: Jeg har blitt veldig fan av den relative nykommeren Cassie Cage (hennes første spill var i «Mortal Kombat X»), datter av Johnny Cage og Sonya Blade som har en fandenivoldsk attitude og nesten en slags ironisk distanse til alt det sprø som skjer rundt henne. Hun har raskt blitt en av mine favorittkarakterer og det er kult å se henne representert her som en av hovedpersonene i dette nye spillet. Det vitner om en serie som ikke ønsker å stagnere, som hele tiden går fremover.
Kjedelig å låse opp kostymer 
Spillets eneste store feiltrinn er måten det deler ut, eller rettere sagt ikke deler ut kosmetiske ting. For å låse kostymer, ekstra animasjoner og lignende kan du besøke modusen som kalles The Krypt. Her låser du opp kister med spillets valuta som ikke kan kjøpes for ekte penger, men som du må spille spillet for å tjene opp.
Problemet er at mengden valuta du mottar for ulike aktiviteter er veldig liten, og hver kiste du åpner opp inneholder tilfeldige ting. Mengden av ting du kan låse opp er også såpass stor at det kan ta evigheter å få greier som du faktisk er interessert i, så jeg ble raskt demotivert.
NetherRealm har til og med anerkjent at det er noe spinnvilt med balansen her, og lover bedring. Alle spillere mottok nylig en stor mengde valuta som unnskyldning, men det gjorde lite for å fikse det systematiske problemet. Vi får håpe de klarer å reparere balansen her før folk mister interessen i denne delen av spillet.
«Mortal Kombat 11» er et særdeles vellykket slåssespill med systemer som alle kan lære seg, mye takket være den eksemplariske læremodusen.
Jeg elsker hvor hardtslående og brutale kampene føles, med lyddesign som forsterker hvert slag og spark. Spillets spektakulære spesialangrep fungerer dessuten som spennende krydder og ikke som overdøvende gimmicks, nettopp fordi de grunnleggende mekanikkene sitter så bra.
Den helsprø tidsreise-historien er verdt å oppleve, og fungerer egentlig som den beste «Mortal Kombat»-filmen noen kunne ønsket seg. Den feirer fortiden, nåtiden og fremtiden til serien med sjarm, masse kreativitet og kjærlighet for karakterene.
Om den kjedelige måten å låse opp ekstra ting på vil ødelegge spillet for deg er vanskelig å si, men for meg la det en litt kjip demper på det som ellers er et av de beste slåssespillene på årevis.
