Opp igjennom de siste årene har det vært liten tvil om at det å spille på nostalgiske strenger har vært kilden til stor suksess for ymse spillutviklere.
Uavhengig om disse framstår som ren retro-elskov, som «Shadow Complex», en blanding av gammelt og nytt som «Demon's Souls», eller revisjoner av gamle slagere som «Bionic Commando», er det vanskelig å argumentere for at disse spillene ikke har latt seg inspirere av eldre konvensjoner.
«Mega Man 9» ble således en av de store overraskelsene i 2008 – ikke nødvendigvis på grunn av at serien fikk nok en oppfølger, men fordi det var en tittel som fortsatte der serien slapp i sine 8-bits dager.
GRISEROBUENZA
Det første som slår deg med «Mega Man 10», som også var tilfellet med forgjengeren, er hvor tro disse spillene er til serien.
Lite har tilsynelatende forandret seg på alle disse årene, noe du garantert vil sette pris på hvis du er på jakt etter beinhard og utilgivelig spillunderholdning.
Det er samtidig utrolig befriende å se at utviklerne fortsatt sitter med både kompetanse og vilje til å videreføre det gamle designet til perfeksjon, hvor både stemning og presentasjon hinter til at tiden nærmest har stått stille de siste 15 årene.
Med over åtte beinharde nivåer totalt, en sadistisk vanskelighetsgrad og kun to funksjonsknapper til disposisjon har du uansett oppskriften på et godt, gammelt plattformspill.
Det er imidlertid vanskelig å snakke om «Mega Man 10» uten å vise til de tidligere spillene når faktiske nyheter kun kommer i det små. Har du spilt de eldre titlene i serien vet med andre ord mer eller mindre nøyaktig hva du kan forvente denne gangen også.
E-TANKS OG 1-UPS
Utfordringene i «Mega Man 10» er mange, men kommer hovedsaklig fra det å identifisere mønster i hvordan fiender og prosjektiler beveger seg i omgivelsene og enten manøvrere unna eller beseire dem med arsenalet ditt.
Klimakset ved hvert nivå er den avsluttende kampen mot de ikoniske og tematiske bossfigurene, som hver har unike triks og våpen du belønnes med.
Våpnene spiller tradisjonelt også en viktig rolle i serien når alle fiender har en eller annen form for svakhet du kan utnytte.
Om dette går på direkte skade fra et spesifikt våpen eller på måten prosjektilets kurve enklere treffer, varierer – men det er som regel alltid en optimal måte å komme seg gjennom en hindring på.
Det hele føles brutalt og elegant ut i sin utførelse. Har du først kommet deg over en hindring blir den garantert lettere andre gang, og med gode reflekser og erfaring ser du også en forbedring som gjenspeiler seg i antall ekstra liv du sitter igjen med på slutten av hvert nivå.
CHILL VERSUS NITRO
Er en fiende eller boss for vanskelig for deg er svaret som regel å prøve en annen framgangsmetode før du eventuelt ender opp med håndflaten i pannen over hvor enkelt det hele egentlig var.
Det er sjelden noen indikasjoner på hvordan noe egentlig bør utføres – hvor rekkefølgen på nivåer og best bruk av våpen må utforskes av spilleren selv gjennom prøving og feiling.
Når spillet så fyller skjermen med farlige prosjektiler, krever perfekt presisjon og kontroll samt en umenneskelig grad av timing, får du fort utrolig små marginer å jobbe med.
Men ikke tro at noen runder med «Super Mario Bros.» vil klargjøre deg for noe, for der Nintendo nærmest leier deg for hånd gjennom brettene viser Capcom deg fingeren og hiver deg ned i avgrunnen.
På oppsiden brukes fortsatt skruer som valuta for å kjøpe verdifulle helsetanker og andre hjelpemidler mellom nivåene. Det kan imidlertid virke som om Capcom har vært ekstra barmhjertige denne gangen med plasseringen av disse.
Har du lagt fortiden bak deg er det svært lite å hente i «Mega Man 10». Prøving og feiling er en dominerende faktor gjennom det hele, og med mindre du klarer å dra nok gevinst ut av det å overkomme små, personlige hindringer bør du kanskje helst skygge unna.
For de som sitter gjennom til slutten, er spillet også fult av ekstrainnhold, med alternative figurer, utfordringer og til og med achievements for de som ønsker anerkjennelse for å rase gjennom eventyret på én time.
Spillet er kanskje ikke like hardtslående som forgjengeren fra 2008, men har du et svakt hjerte for nostalgiske NES-tider, frustrerende vanskelighetsgrader og ikke minst et utrolig minneverdig lydspor er sannsynligheten for at du allerede sitter med «Mega Man 10» veldig stor.
NB! «Mega Man 10» ble først sluppet til WiiWare, og det er denne versjonen vi har anmeldt. PS3 fikk spillet på PSN 11. mars, mens Xbox 360-utgaven lander på LIVE 31. mars.
