(PressFire.no): Sånn på overflaten er «Maneater» akkurat så passe sprøtt at det ikke går an å ikke like det.
Et spill hvor du ganske enkelt bare styrer en hai og skal spise både folk og fe – hva er det egentlig å ikke like?
Når utviklerne også blander inn litt lette RPG-elementer og et fiffig historieelement kan det nesten ikke gå feil, dette. Sånn på papiret, i hvert fall.
Denne historien må nesten forklares litt: Den presenteres som en parodi på alskens Discovery Channel-serier om fiskere og båtliv, og treffer godt med det. «Scaly Pete» er hovedpersonen i denne tv-serien, og er haifanger på sin hals. Han starter spillet med å fange en av de større – din mor, skal det vise seg. Gjennom spillet får du servert små «episoder» fra tv-serien, som sammen med en fortellerstemme er overraskende morsomme.
Dermed er plottet lagt for spillets gang, og du starter som en liten hai-bebis som skal spise deg svær og feit – før du til slutt skal skvære opp med mammadreper Pete.
Det blir i starten litt som de der gamle Flash-spillene hvor du bare kan spise fisker som er mindre enn deg, i ny drakt. Til å begynne med er det bare småfisk du kan spise, men etter kort tid er du stor nok til å ta for deg av både alligatorer, seler og andre haier.
Og mennesker, selvfølgelig.
Nydelige, tjukke mennesker som svømmer dovent rundt eller som sitter på dekk i båtene sine. Å skape kaos med disse er hysterisk morsomt de første gangene (å bare snike deg innpå med haifinnen stikkende ut av vannet er nok til at panikken brer seg), og når backup i form av hai-jegere kommer for å stoppe deg kan det bli ganske intenst.
Etter hvert som du blir større og større får du mulighet til å låse opp og legge på oppgraderinger på haien (fordi sånn er det bare!). Du kan for eksempel velge å få elektrosjokk-oppgraderinger som zapper dyr rundt deg, eller et tjukkere skjelett som ligger som et panser rundt deg for å tåle mer.
Noe særlig mye mer «RPG» enn det blir det ikke, og det er kanskje like greit. Du er en hai, liksom – man trenger ikke mer.
Selve haien ser bra ut, områdene er detaljerte, og animasjonene (som riktignok spasmer ut litt innimellom) ser bra ut – og alt er svøpt i et lag av humor, så samme hvor blodrødt havet blir etter hvert, er det aldri utrivelig.
Det sagt, jeg hater styringen med tastatur og mus som gjør at du må slenge musa fram og tilbake for å angripe eller komme deg unna, men med en kontroller i lankene ble alt med ett bedre – så et varsko der om du synes noe er litt trasig på pc.
En skulle tro at jeg hadde masse å si om et spill som har dette premisset.
Men det blir litt som med Sharknado- og The Meg-filmene. Det er popcorn-moro som varer litt, og som er både litt gøy og litt halvveis samtidig, også glemmer man hele greia etter kort tid. En fin tidtrøyte, der man noen ganger bare har lyst til å spille noe hvor ikke alle de små grå må fyre av.
Sånn sett er «Maneater» et gøy spill, men det som derimot ikke er så bra er at det hele raskt blir repeterende etter kort tid.
Det er åtte forholdsvis små områder du svømmer rundt i, og i alle sammen skal du spise X antall av en sort marinedyr, du skal sanke X antall bilskilt, X antall utkikksposter, X antall kasser, spise X antall mennesker og ta en «boss».
Du glefser til slutt i deg noen folk, en ny reality-stjerne kommer etter deg, og du eter denne også (for å få de nevnte oppgraderingene). Og sånn går i noen timer, til Pete står for tur og spillet er over. Det starter sterkt og blir kjedeligere og kjedeligere. I et spill hvor du er en hai.
Det hjelper ikke at «slåssinga» består i å peile seg inn på en fiende og så febrilsk hamre på knapper så raskt som mulig, der det lille som er av strategi virker å komme i baksetet helt – det er som regel bedre å bare være kjapp.
Men samtidig så er det jo også fryktelig gøy i sin absurditet innimellom da. Akkurat som når haiene flyr rundt inne i tornadoen i Sharknado.
Det sagt, så er jeg litt usikker på hvordan spillet kunne vært gjort annerledes egentlig. Håndverket er godt nok, det. Og det er umulig å ikke synes det er et majestetisk skue å hoppe som en diger hai langt opp på stranda for å mumse på noen som soler seg der, men det blir liksom aldri bedre enn «hehe, dette er helt okay», føler jeg.
Det virker litt som om konseptet bare ikke makter å strekke seg lengre enn til B-filmstadiet. Dessverre!
Utviklerne greier heldigvis å runde av før det blir skikkelig kjedelig og jeg begynner å mislike spillet, det skal de ha. Og dermed blir det kanskje så jeg tar en runde innimellom fremover for å sanke litt av det jeg mangler når jeg bare har lyst til å skape litt kaos.
Terningen har bare seks øyne, men denne ligger så midt mellom tre og fire som det går an å få det. Jeg går for det strenge alternativet - en fryktelig god treer.
Spillet er ute til PlayStation 4, Xbox One og PC. Det skal også komme til Switch etter hvert, men i skrivende stund er ikke datoen kjent.
