Månnday, folkens! Det er snart midten av mars, det er bittelitt varmere i været, og snøen faller så fint utafor vinduet på PressFire-kontoret!
- Hvit drit.
Jarle «Sint mann» Hrafn Grindhaug sitter her og ranter. Han er ikke fornøyd med at det snør og regner om hverandre her i hovedstaden.
- Jeg er så ikke klar for mer snø nå. Det er fint på fjellet når jeg kan oppsøke det selv og på julaften, men jeg tar strand foran snøtopper any day.
Jaja. Sånn er det.
Hva har du spilt i helga da, kjære leser?
Selv fikk jeg endelig ræva i gir og prøvd et spill jeg har hatt i kikkertsiktet lenge: «Spy Party».
Her er konseptet enkelt, men utførelsen unik. En spiller er en snikskytter som har én kule i geværet og skal skyte en spion, mens en annen spiller er nettopp denne spionen.
Gameplayet er en befolket affære med opp til tjue datastyrte personer, satt til diverse sosiale sammenhenger. Spionen, som er ukjent for skytteren, skal gjøre en rekke småoppdrag, som å feste en mikrofon på en ambassadør, bytte ut en statue eller kontakte en dobbeltagent.
Skytteren vet nøkkelinfo om hvilke oppdrag som skal gjøres og hvem viktige mennesker (som ambassadøren) er, men må prøve å holde oversikt over alle som vandrer rundt og gjør festlig-sammenkomst-greier.
Trikset for spionen er å prøve å gjøre mundane ting, som å stille seg på en balkong og se på klokka eller å stå i en folkemenge og prate, for å prøve å lure skytteren til å tro at du bare er en NPC som følger en halvslapp AI-koding.
Det hele er over når enten spionen har gjort alle sine oppdrag, tida går ut, eller skytteren skyter. Så byttes. Skøyalt konsept, selv om det er i tidlig alpha-versjon enda.
Hva spilte du i helga da, Jarlemann?
- Prøvde «Sea of Thieves». Det er mye kult der, altså. Kompisen min BK, kjørte skipet vårt såpass på grunn at det sank.
Vi spilte jo litt «Spy Party» på jobb også, vi. Det er mange som tror vi bare sitter og spiller på kontoret, men det gjør vi jo så godt som aldri. Ehh, bortsatt fra nå da.
- Jeg liker konseptet kjempegodt. Masse potensial, men er litt spent på hvordan det ferdige produktet blir. Om de greier å legge inn litt nyanser i spillet. Litt merkelig at de har holdt på så lenge med det.
De har holdt på i snart seks år nå... Minst.
- I tillegg har jeg spilt to av «Jackbox Party Games»-pakkene, og ...selvfølgelig «Dota 2» og «PUBG».
Jeg hadde ingen chicken dinners i helga, jeg.
- Vi hadde én. En unlikely, men deilig en.
Sett noe fett da?
- En hel del, faktisk. Så «Rick & Morty» for første gang, og likte det. «Big Mouth» også, og dokumentaren om Foo Fighters, «Back and Forth». Så også «Star Trek Beyond».
Apropos «Star Trek», så prøvde jeg en del sånne VR-opplevelser med det. Jeg hadde ikke hørt om prosjektet Stage-9 før i helga, men det var latterlig kult å kunne gå rundt i en rekke omgivelser fra «TNG»-skipet Enterprise D.
Er du fan av serien er det bare å hive seg rundt og laste det ned. Du trenger ikke VR heller, forsåvidt!
Akk, så holder prosessoren min å synge på siste verset nå, noe som kanskje ikke er så rart. Det er en av de første i7-prosessorene, så nå var det dags for en oppgradering – en flunkende ny i5-prosessor ligger og venter på meg nå.
Uten at det har noen som helst relevans til denne spalten, men på torsdag drar jeg forøvrig til Dublin for å være rølpete under St. Patricks Day! Det kommer jeg sikkert til å angre litt på når jeg skal skrive neste mandagsprat, men jeg tar gjerne imot tips til Switch-spill å tafse på under flyturen over!