Av rekken med gullkorn i nedlastbar form, temmelig rimelige og alt for ofte forbigått i stillhet i spillpressen, er «Lost Winds» en tittel du bør få med deg om du har Nintendo Wii.
Spillet oser av sjarme og intuitiv bruk av kontrollene og klarer faktisk også å skape en ny måte å bruke fekte-sveive-muskelen på for å øke spillbarheten.
På mange måter er dette en utmerket måte å styrke Wii-konsollens særpreg på som utvikleren er farlig nær å lykkes komplett med.
Spillet har blitt sammenlignet med godsaker som «ICO» og «Okami», sistnevnte forresten gitt ut som egen Wii-versjon sommeren 2008.
Det er hold i de referansene, for «Lost Winds» lar deg spille værgud – med kontrollerne får du nemlig spillkarakteren din til å suse rundt i et plattformmiljø, eller løse puslespill ved å sørge for at et kraftig vindpust hjelper deg videre.
Kontrollen fungerer overraskende bra. Du har en «markør» synlig på skjermen som hjelp til å kontrollere vinden.
Du trenger bare fem minutter på å mestre nyansene i et hjelpende vindsveip.
Du gjør lengre og luftigere svev etter å ha funnet noen power ups, mens hoveddelen av spillet vandrer du likevel rundt fra a til b i en relativt konvensjonell sidescroll-setting.
«Lost Winds» er i første øyekast et standard 2D-plattformspill pakket inn i en søt historie med en del snakkebobleavbrekk, ikke ulikt et Zelda- eller Mario-spill.
Du drar ut på et eventyr for å redde en landsby mot mørke krefter, skal samle ytterligere egenskaper og støter borti karakterer som i større eller mindre grad hjelper deg videre på din ferd.
Grafikken varierer i kvalitet. Noen av brettene er slående vakre, til tross for at dette er en spilltittel uten de helt store budsjettene og på en plattform uten masser av muskler under panseret, mens andre brett igjen byr på upolerte miljø med mindre grad av detaljrikdom.
At spillet bare er tre timer langt og kunne hatt bruk for ytterligere polering og finpuss i grafikk, kamera og kontrollbevegelsene, spiller kanskje en rolle for noen.
Men tatt i betraktning at dette er et billig innkjøp, og utviklet i langt mindre målestokk enn andre titler, er dette vel verdt et kjøp.
Tempoet og atmosfæren i spillet er av det slaget som gir deg hvilepuls og noen aha-opplevelser av hvordan enkle og intuitive «småtitler» også kan overraske positivt.
