Lips

De aller fleste med et halvt øye vendt mot spillverdenen, har vel fått med seg hvordan musikkspillene, i løpet av fire korte år, har skaffet seg solid fotfeste. I takt med flere og flere spillere, har spillene også økt i kompleksitet og dybde.

Med «Lips» gjør imidlertid Microsoft et lite holdt i utviklingen, og tar et skritt tilbake fra storslåtte musikkspill som «Rock Band» og «Guitar Hero: World Tour», spill som krever mange spillere og enda flere kvadratmeter gulvareal.

De sikter seg heller inn mot den brukergruppen som startet hele ballet, nemlig «Singstar-generasjonen». Vanlige folk som plutselig fikk lyd i sin indre stemme da karaoke ble trukket ut av slitne nattklubber, og plassert trygt foran TV’en hjemme. Så, hva er det egentlig vi har å gjøre med?

TRÅDLØSE MIKROFONER - ENDELIG!

Selv om de store nyvinningene er få når vi kommer ned på et såpass snevert sjangernivå som karaokespill, legger jeg merke til noen ting som skiller «Lips» fra, vel, det andre karaokespillet jeg har spilt.

Det mest åpenbare eksempelet her er mikrofonene - de er trådløse. Det er nok flere enn meg som klør seg i hodet over at dette ikke har kommet før, men det får så være.

Det er i hvert fall svært bra at Microsoft har tatt initiativet til dette, litt trådløs-stråling har aldri skadet noen, i motsetning til snubletrådene hvis navn er mikrofonkabler.

Det er for øvrig flere ting som imponerer ved mikrofonene. De er solide, de har fargeskiftende LED-lys oppover håndgrepet (høy Grand Prix-faktor og generelt god stemning), og jaggu har de ikke bevegelsessensorer også.

Sistnevnte har nok funksjoner i spillet til at de ikke kan avskrives som et gjennomført gimmick, selv om noen av bruksområdene kanskje er litt unødvendige, type “rist på mikrofonen, så fungerer den som tamburin”.

Med utstyret i orden, er det på tide å sjekke ut selve spillet.

SANGER FRA IPOD

Å navigere gjennom det elegante menysystemet går lekende lett, det er simpelt, effektivt og ser bra ut. Hvem som helst burde være i stand til å nå frem til låtlisten, som i utgangspunktet består av 40 låter.

Etter hvert vil det komme en del låter som kan lastes ned via Xbox Live, men frem til da burde de medfølgende sangene by på moro for de fleste.

Jackson 5 slår alltid an, det samme gjelder A-Ha. Jeg er litt mer skeptisk til Valkyrien Allstars, men joda, creds for å være eklektiske.

Dersom du har iPod eller PC kan du også bruke dine egne DRM-frie låter i «Lips», og synge med. Det funker faktisk overraskende bra, og kan være et greit tilskudd når Avril Lavigne ikke gir reisning lenger. (Ja, og du kan bruke Zune også, men, ærlig talt...).

Noe som er verdt å nevne, er bonussystemet i «Lips». Det er todelt - du har noe som tilsvarer Guitar Heros ”Star Power”, som aktiveres ved å posere på forskjellige måter med mikrofonen. Morsom bruk av bevegelsessensoren og et greit tilskudd til spillet, men langt kulere er det at man kan sanke bonuspoeng ved å synge interessant.

40 LÅTER OG MER KOMMER

Innførselen av bonuser kan imidlertid være litt slitsom. For å markere når du skal gjøre forskjellige poseringer, når du får en vibratobonus etc., vises det små animasjoner på skjermen.

Når man i tillegg har musikkvideo, tekst, melodilinje og poengsum å forholde seg til, kan det bli litt for mye av det gode.

En del av de visuelle effektene kan riktignok slås av, men tilbakemeldingen fra spillet kunne generelt vært utført på en litt mer subtil måte. 

«Lips» har nemlig et innebygget verktøy som registrerer vibrato, rytmikk etc. på en svært mye mer avansert måte enn hva «Singstar» kan by på. Dette systemet belønner de som synger ”kult”, og er en solid ørefik til de som liker å vinne i Singstar ved hjelp av lavmælt nynning inn i mikrofonen. Herlig! 

«Lips» er et bra spill. Men, det må understrekes at selv om det med få og små unntak er knall rent spillteknisk, så vil spillet i stor grad stå eller falle på utvidelsesmulighetene.


40 låter holder bare så lenge, og selv om det er kult å kunne bruke egen musikk, er det bare offisielt materiale som gir den fulle spillopplevelsen. Dersom Microsoft sørger for å levere mye og godt låtmateriale, bør «Lips» kunne oppnå minst like høy partystatus som «Singstar».

Smil, svette og hemninger satt i hvert fall løst hos meg da jeg, etter en forrykende leveranse av Earth, Wind & Fires falsettklassiker «Let’s Grove» ble oppgradert til Sofasolist.

It’s allright. Allright.