(PressFire.no): Det er en elv av blandede følelser som renner over meg når jeg spiller «Halo Wars 2» - først litt myk nostalgi, tett etterfulgt av hard frustrasjon og så kald apati.
Creative Assembly har droppet sitt eget DNA fra «Total War»-serien til fordel for å la seg inspirere av serier som «Command & Conquer» og «StarCraft» - og naturligvis det første «Halo Wars»-spillet.
Noe som kunne plassert dem en spesiell plass i hjertet til noen millioner av spillere som lengter tilbake til strategispillenes gullalder.
Dessverre klarer de verken å gjenskape magien eller å fornye elementer fra storhetstiden, men det er likevel kun småting som hindrer det i å kunne etablere seg som et fornøyelig strategispill mot andre over nettet.
Som å styre bil med grilltang
Av en eller annen merkelig grunn har Creative Assembly nærmest tatt livet av pc-versjonen ved å ikke la deg kunne lage snarveier til bygninger og instrukser på dem. I tillegg får du heller ikke muligheten til å sette rally points.
Heldigvis er det jo ikke så viktig med oversikt og responstid i et sanntids strategispill...
Mitt forslag til nye konsepter: Spille «Counter-Strike» med votter og «Dota 2» med styreplate.
Jeg har en sterk mistanke om at det nærmest er Xbox One-versjonen vi også spiller på pc.
Ikke bare må du tilbake til basen for å bygge nye enheter, men den eneste muligheten til å bygge nye enheter er å pent trykke på bygningen med musa og så trykke på knappen med enheter du vil ha, men du risikerer også at du har bygget ti luftenheter som driver dank rett utenfor fabrikken mens kompisene slaktes rett rundt hjørnet.
Men snarveier og rally points kan uansett ikke redde den drepende kjedelige historiedelen, som trasker seg gjennom en sti hvor slaps og sørpe er tråkket sammen av alle før.
Ludo narre-tiv
Ifølge 343 Industries er det slik historien rundt «Halo» skal fortelles nå - og det er ikke lovende. De flotte filmsekvensene klarer i grunn kun å oppnå én ting - å introduseres nye fiender som er enda slemmere enn Covenant - så en allianse med Covenant kan ligge i kortene. The twist. Du hørte det her først.
Argumentet til 343 Industries lyder at det er vanskelig å fortelle en historie når du er opptatt med å skyte romvesen. Strategispill anses åpenbart som spydspissen i interaktiv historiefortelling.
Støttehjul, knebeskyttere og hjelm
Mekanisk sett blir det også for styrt – hvor det ofte føles mer som et pek-og-klikk-spill enn den kreative strategiske slagmarken det burde være.
Strategispill kan være en fantastisk forløsende opplevelse, når det setter opp rammer for å utforske mulighetene og tenke ut… vel… strategier. Men i «Halo Wars 2» må du leke med støttehjul, knebeskyttere og hjelm - med barnevakten som nistirrer på alt du gjør.
Det åpnes nesten aldri for å tenke selv – noe som er et paradoks i et strategispill. Forklaringene på begrensingene kan være helt fraværende.
Der det tilsynelatende finnes et område tilslørt av såkalt fog of war, kan vise seg bare å være en usynlig vegg. Det er tåka si, det. Så hvorfor ikke bare bygge kartet med vegg, da?
Så det føles på mange måter som et spill som er fullstendig utdatert, eller at sjangeren har utviklet seg forbi det – selv om jeg innerst inne håpte at det kunne tenne en glød i en gammel lykt.
Et spill kun for «Halo»-fans?
Jeg mistenker at selv om Creative Assembly hadde fått på plass minimumskravene for et sanntids strategispill, så ville det ikke kunnet måle krefter med alle de gode strategispillene som finnes på pc i dag – inkludert fra Creative Assembly selv.
Det føles som de har lagd et strategispill for de som allerede er «Halo»-fans, i stedet for å lage et interessant strategispill som kunne ha introdusert nye spillere for «Halo»-universet.
Det hadde vært langt mer interessant om de tok av seg redningsvesten og lagde et «kompromissløst» strategispill – eller rett og slett et svar på «Dota 2» og «League of Legends».
Ødelagt nettopplevelse
Utgangspunktet for et strategispill i «Halo»-universet er i grunn strålende – enheter og utstyr er allerede godt etablerte og har et vell med sammenhengende bakgrunnshistorie.
Men spillets svakheter i manglende verktøy for ren handlingskraft, orientering og responstid når en slags ny numm idet du prøver deg mot andre spillere på nettet – det vil si – hvis du i det hele tatt finner noen å spille mot.
I anmeldelsesperioden har det vært vanskelig å i det hele tatt finne spillere å spille mot – søketidene er lange og kan komme tomhendt hjem.
Men problemene blir enda verre når du faktisk finner noen spillere – for bildeoppdateringen går i gulvet, samtidig som du får ujevne etterslep (latency) som selv hadde gitt Snåsamannen problemer med å forutse neste trekk. Det er åpenbart at serverne sliter med å tilby en jevn og stabil opplevelse.
Enheter responderer treigt eller ikke i det hele tatt – og plutselig fungerer det ikke å trykke på mini-kartet – og da slåss du ikke lenger en kamp mellom deg og spillere ute i verden, men kun deg mot spillet.
Det er synd, for du skal ikke spille lenge i flerspillerdelen før du aner konturene av et potensial – riktignok ikke langt unna «StarCraft II», men med smak og lukt av «Halo». Men det kræsjer altså på essensielle elementer for å levere i sjangeren.
«Halo Wars 2» er lansert til Xbox One og Windows 10 (testet). (Legg til ett øye på terningen hvis nettspillingen blir fikset).
