Utviklerne bak «Halo Wars», Ensemble Studios, har stått bak «Age of Empires»-serien. Noe som sier litt om kompetansen på strategispill som har vært involvert i utviklingen av «Halo Wars».
«Halo Wars» er faktisk deres svanesang, for studioet er allerede lagt ned. Noen av utviklerne har startet Robot Studios, som skal stå for utvidelsespakker til «Halo Wars».
EGNET UNIVERS
La oss ta det positive først: «Halo»-universet er svært egnet for strategispill, for både kjøretøy og enheter fra de foregående spillene glir inn som om det alltid har vært meningen å være elementer i et strategispill.
Det er heller ikke noe å utsette på det tekniske. Det grafiske holder ekstremt høyt nivå.
Modellene er, i likhet med omgivelsene, svært detaljerte og bades i et kledelig lys som kaster naturlige skygger.
Fargepalletten, med mye rosa/lilla, grønt og neonaktige blåfarger du kjenner fra spilluniverset, er også tilstede. Det ytre og presentasjonen er nærmest feilfri.
Selve spillmekanikken er som du har sett i hundre andre strategispill: skaff strøm til basen og forsyninger for å utvide eller bygge nye enheter. Basen har tre såkalte teknologinivåer som gir deg muligheten til å bygge sterkere og sterkere enheter jo høyre nivå du har.
Hemmeligheten til suksess er dermed å ha de rette enhetene tidlig i spillet og utvide på riktig tidspunkt. Spesielt i flerspiller online, hvor dette blir en egen vitenskap.
Man må lure på hvorfor utviklere fremdeles insisterer på lage konsollspill i en sjanger hvis hele spilldesign er basert på et brukergrensesnitt hvor mor og far var mus og tastatur.
FEIL PLATTFORM?
Ensemble har forenklet sjangeren kraftig for å gjøre det tilgjengelig på konsoll. Du har eksempelvis en snarvei til hovedbasen din, men hva gjør du om du har tre ekstra baser?
Spillet mangler også et ordentlig system for ”rally points”, noe som ikke gir deg muligheten til automatisk å sende nye enheter til spesifikke områder på kartet.
Selv om utvikleren har forenklet konseptet for konsoll, må du fremdeles velge enheter for å gi dem ordrer.
Det er nemlig her konsollversjoner vanligvis strander. Det skal sies at Ensemble Studios har gjort en hederlig jobb med å forenkle sjangeren for konsoll - det er større fokus på direkte action og mindre fokus på strategi.
Problemet er bare at detaljstyringen fremdeles er balansepinnen mellom suksess eller miserabelt underlag, og da er hastighet og evne til å gi ordrer kjapt alfa og omega.
Når de eneste alternativene for grupperinger av enheter er «alle» eller «lokale enheter», er det dermed veldig tydelig at du spiller med handikapp, og savnet etter mus og tastatur oppstår.
Du kan selvfølgelig dobbelklikke på en type enhet for å velge alle enheter av samme type, men det hjelper lite når du eksempelvis har utplassert to Scorpioer og ett infanteri et helt annet sted på kartet.
Det kan dermed bli mye feilvurderinger fordi du i kampens hete fikk panikk og valgte alle enheter til en oppgave du i utgangspunktet ikke trengte alle til, og dermed kanskje blir sårbar på et annet punkt på kartet.
ONLINE FLERSPILLER
På normal vanskelighetsgrad er spillet ganske lett for erfarne strategispillere, men de få gangene det faktisk blir utfordrende er det kun av manglende verktøy til å holde oversikten, og det er feil premisser å styre vanskelighetsgraden i et strategispill på.
Det hjelper ikke at den såkalte «pathfindingen» i spillet ikke alltid er enig med deg. Det er flere ganger jeg har sendt enheter til et område, for å finne de stående i ro som arbeidsledige et sted på veien.
Andre ganger har jeg tatt meg selv i å tenke «og hvor i helvete har dere tenkt dere nå?!». Noe som selvfølgelig kan være svært irriterende. Heldigvis skjer det ikke for ofte.
Onlinedelen i denne type strategispill er ofte der kvalitetene blir målt til døde. Det er med andre ord en ekstremt viktig del. Og her er det faktisk mulig å ha mye moro.
Siden den vanlige kampanjemodusen er såpass kort, vil jeg faktisk si at onlinedelen er den mest interessante delen på sikt. Heldigvis har ikke spillet støtte for mus og tastatur online, for da blir kontrollhandikappet i hvert fall likt for alle parter. RTS paralympics, kan du kanskje si. Spillet skal også ha pluss for å ha en mulighet for co-op via Xbox LIVE.
Har du nesten aldri spilt et strategispill før og er stor «Halo»-fan, kan den svært polerte overflaten med flott grafikk og storflotte mellomsekvensene med videoer være nok til gi deg kriblinger i Master Chief-trusa di.
Men er du erfaren i sjangeren er det ingenting i «Halo Wars» som kommer til å gi deg verken gåsehud eller noen som helst grunn til å legge fra deg mus og tastatur til fordel for håndkontroller.
«Halo Wars» er dermed vellykket strategi light, men altså ikke mer enn det heller. Du kan se på det som en fettfri forrett frem til «StarCraft II».
I mellomtiden kommer jeg fremdeles til å spille «Warcraft III» på Battle.net.
