Aerosmith er flinke de, men jeg skal glatt innrømme at jeg synes det var et lite antiklimaks da de fikk hovedrollen i den første artistdedikerte utvidelsen til Guitar Hero.
I disse dager derimot, har en ekte slugger av et band funnet ut at musikken deres kan overføres til plastikkgitarer og skjelettaktige trommesett, til mange gameres store glede. Ta vel imot Metallica.
DRYSS AV KREDLÅTER
Med både besetning og diskografi nærmest skreddersydd et spill som Guitar Hero, er det nesten litt merkelig at denne utvidelsen ikke har kommet før.
Nå er riktignok ikke Lars, James og resten av gutta kjent for å være blant de mest liberale hva gjelder distribusjon av musikk, men hallo - jeg, og mange andre, har lengtet lenge etter å kunne dra på med saftige Metallica-riff, på en litt større skala enn sporadiske nedlastbare låter.
Men nok om det, pakken er her, og den er bra. Det er dog begrenset hvor mye som kan føkkes opp spillmekanisk sett, så det jeg fryktet mest med «Guitar Hero: Metallica» var at låtutvalget skulle være preget av kommersialisme.
Det er klart, man slipper ikke unna nachspielslagere som Nothing Else Matters, men det er lagt gledelig stor vekt på mindre kjente, men likefullt superfete låter fra de tidlige albumene. Jeg nevner godsaker som Hit the Lights, Dyer’s Eve og Fight Fire with Fire.
DETALJERT GJENGIVELSE
Som seg hør og bør en artistutvidelse, har Activision gjort seg flid med å få på plass en del snasne detaljer. Bandet er godt modellert og animert, og alt fra instrumenter til sceneshow er herlig nært virkeligheten.
Som eks-ihuga Metallica-fan varmer det ekstra å se at detaljnivået er såpass høyt at for eksempel «notene» du skal spille, bærer samme mønster som det er på gitarhalsene til Kirk Hammett og James Hetfield.
Utover Metallicas egen musikk, er det et sett låter bandet selv har plukket ut. Disse er stort sett av artister de har latt seg inspirere av, og mange av sangene har de selv covret på sine «Garage Inc./Garage Days»-album.
Stone Cold Crazy med Queen er en personlig favoritt, resten er litt ymse. Det er en del kvalitetslåter, men også mange som er der mer på nostalgisk grunnlag.
Men nå har det seg imidlertid slik, at de færreste kjøper denne utvidelsen for å spille Diamond Head eller Alice in Chains. Spillet er laget for de som stoker på Metallica, og for dem er det få ankepunkter å ta tak i.
Både låtmessig og ellers byr «Guitar Hero: Metallica» på solid materiale. Dermed er spillet å anbefale til både blodfans, men også de som bare er på utkikk etter nye låter de kan spille på lekeinstrumentene sine.
