G.I. Joe var en av mange leketøyserier som hadde sin storhetstid i 1980-årene. Den var like populær som Teenage Mutant Ninja Turtles, He-Man og andre kultfigurer på den tiden.
Etter å ha støvet ned i noen tiår, ser Duke, Snake Eyes, Storm Shadow og Cobra Commander, med filmen «G.I. JOE: The Rise of Cobra» nå dagslys igjen.
Men alle vet at gjenoppliving av en slik serie som oftest er det samme som å se på en togulykke i sakte film.
YO JOE!
Spillet følger hendelsene i filmen og GI Joe-laget må ut for å redde verden fra den onde organisasjonen COBRA.
Du skyter og slår deg igjennom horder av slemme soldater og kjøretøy.
Både i eksotiske områder som i ørkenen, nordlige vinterstrøk og i jungelen.
I begynnelsen av spillet starter du med to Joes:
Duke og Scarlett må ut for å redde andre medsoldater som har blitt fanget av COBRA. Og etter hvert låser du opp et ganske stort galleri med rollefigurer, som du også kan bruke i spillet.
Alle figurene er delt opp i tre klasser; som soldat, tungskyts og infiltrator. Hver klasse har sine fordeler. Eksempelvis er de lette soldatene bedre i hånd-til-hånd-angrep, mens de tyngre klassene kan bruke tyngre våpen.
Før hvert brett får du velge to soldater som du kan spille med, og som da sluppet ned i krigssonen.
I all hovedsak dreier det seg om å skyte alt som rører seg og å ødelegge bygninger. Brettene er også delt opp i checkpoints, hvor du har muligheten til å gjenopplive døde Joes, samt telle opp poengene du har klart å samle opp i løpet av brettet.
Til en hver tid ser du hvor mye liv personen du sikter på har, og du kan bytte mellom mål ved å flikke høyre eller venstre på høyrestikken. Du har også hjelp fra et automatisk siktesystem, så trenger du ikke en gang å se hva du skyter på, så lenge du holder skyteknappen inne.
Hver gang du treffer en fiende, bygger det seg opp en måler som gir deg et spesialangrep når den blir full. Angrepet kan være en håndgranat, en kraftigere runde med kuler eller en eksplosiv sverdkombinasjon.
I tillegg kan du søke tilflukt bak små murer eller sandposer for å helbrede liv, men også for å få et ekstra forsvar mot de overveldende styrkene.
GI Joe’ene har også et siste våpen i ermet, et hvor de kan kle seg i en superdrakt som gjør deg usårbar, og forsyner deg med mer skadelige våpen og muligheten til å skyte raketter i en begrenset tidsperiode.
TILBAKE TIL FORTIDEN MED G.I. JOE
Grafikken er dessverre ikke noe å skryte av.
Alle de animerte scenene er som tatt ut fra et PS2-spill - så jo større skjerm du har, jo verre ser det ut.
Både GI Joe- og COBRA-soldatene ser mer ut som dukker enn de skuespillerne de er basert på.
Brettene har heller ikke noen sjarm, og blir en ugjenkjennelig masse av teksturer.
Lydbildet er like begredelig. Det går mest i små, teite lydklipp fra COBRA-soldater som gjentar seg selv igjen og igjen - inn i det uendelige.
I tillegg sper de på med eksplosjoner og et underliggende lydspor som mest kan beskrives som en helvetesmiks av rock og militærmelodier.
Det eneste høydepunktet er vel at GI Joe-temaet spilles av hver gang du klarer å aktivere superdrakten din, men selv den blir du lei av etter at du har aktivert den for n’te gang.
Som mange andre spill har «GI Joe: The Rise of Cobra» ekstramateriale i form av konseptbilder og informasjon om figurene i GI Joe-universet. Disse åpnes opp ved å plukke opp filer og informasjonskofferter underveis i oppdragene.
Men å finne motivasjonen til å finne alle kan være ganske laber, spesielt med tanke på hva slags belønninger du faktisk finner.
«GI Joe: The Rise of Cobra» er på ingen måte et bra spill. Spillet ser ut som det kommer fra forrige generasjon med actionspill - med visuelle effekter tatt fra bunnen av søppelkassen og animasjoner med smak av tidlig 2000-tall.
I de få tilfellene du får tak i et kjøretøy i spillet, føles det som man kjører en murstein rundt på is og du ender som oftest med å angripe til fots.
Vanskelighetsgraden kan også til tider være smertefull. Det å kjempe seg gjennom et brett i 15 minutter, og så få begge soldatene dine drept rett før siste boss, fører til at du må spille hele brettet på nytt. Noe som fort kan ende med knust kontroller OG flatskjerm.
«Heldigvis» kan du ta med deg en venn med på oppdragene, og sammen kan dere prøve ut over 20 forskjellige GI Joes i kamp mot COBRA. Men selv etter å ha spilt co-op i en halvtime, havner du fort i automodus hvor du bare holder inne skyteknappen, mens dere diskuterer årets Stortingsvalg.
Kort sagt blir spillet veldig ensformig, veldig fort.
Utviklerne burde ha tatt en titt på «Batman: Arkham Asylum» for tips om hvordan du interagerer med et allerede etablert univers.
For som spillet står nå, er dette en smørje med eksplosjoner og onelinere fra flate karakterer som kanskje burde blitt forlatt i leketøyskista, hvor de i det minste holder kjeft.
