(PressFire.no): Det er ikke hver dag man får servert gode spill sentrert rundt krasjing og generell villmannskjøring.
Sammen med den nå nærmest ærverdige «Destruction Derby»-serien, og «Burnout»-spillene, prioriteres ødeleggelse nesten alltid nederst på lista over ting som skal med.
Gode minner
For mange år siden kom imidlertid en annen aktør på banen. «FlatOut» het spillet, snekret av finske Bugbear i 2004. Utvikleren hadde tre år før vist at de kunne kunsten å lage seriøs rallykjøring med «Rally Trophy», men nå kom de med noe helt annet.
Nå handlet det om bøllete skrotrally på støvete skogsveier ispedd et knippe fysikkbaserte stuntsegmenter der starten alltid gikk ut på at sjåføren ble skutt ut gjennom frontruta.
Banene var samtidig strødd med masse forskjellige gjenstander man kunne ødelegge, og med en solid kjøremodell og fysikk i bunn, ble dette en kompetent tittel som bød på mye moro.
Den samme formelen ble i hovedsak fulgt i oppfølgeren et par år senere, og det kulminerte med en oppfetet versjon av denne til Xbox 360 i 2007.
Etter dette tok Bugbear farvel med «FlatOut»-navnet.
Ikke før vi i 2011 ble presentert for «FlatOut 3», utviklet av et helt ukjent studio. For ordens skyld: Jeg har ikke spilt det, men det regnes som et av de verste spillene i moderne tid.
Det skal ikke mye til
Dette er ikke en retro-artikkel, men dette lille tilbakeblikket er essensiell for min opplevelse av spillet. Vi kommer tilbake til det litt senere.
I 2017 gjennopstår altså «FlatOut». Denne gangen med etternavnet «Total Insanity».
Det er den franske utvikleren Kylotonn som har tatt på seg oppgaven. De gjorde visstnok en ålreit jobb med fjorårets «WRC 6», så det var faktisk lov å ha forhåpninger her.
Dersom målet var å lage et bedre spill enn treeren, har de kanskje lykkes, men det er lov å legge lista litt høyere. I hvert fall på samme nivå som madrassen.
Fakta er nemlig at dette er noe av det dårligste og kjedeligste jeg har spilt på lange tider.
Stygge bulker
Spillet har en god del innhold - det skal det ha. Her finner du både vanlige løp. Klassiske «demolition derby», samt en god håndfull med fysikkbaserte stunts, som vi husker så godt fra tidligere.
Gleden av å ha fått et gjensyn med denne serien rakner imidlertid i det første løpet.
Skademodellen er dritkjip! Jepp. Det må gå an å gjøre det bedre enn dette i 2017. Spillet handler i stor grad om krasjing, og da holder det ikke med bulker og teksturer som ser ut som om de er tegnet i Paint - på en barneskole - i 1997.
Vel. Kan ikke anmelde på bakgrunn av en runde. Tapte stort gjorde jeg og, så jeg starter på nytt.
Kjørefysikken føles tung, og jeg sliter ofte med å holde meg på veien. Som i de forrige spillene, får du også her nitro som du kan bruke for å jekke opp hastigheten. Det går styggfort, og kameraet rister i beste «Burnout»-stil.
Gode minner strømmer på i de tre sekundene dette foregår. Jeg rives imidlertid fort tilbake til nåtiden og «FlatOut 4» idet jeg treffer en husvegg og bilen stanser momentant mens en pjusk fysikkmotor forgjeves forsøker å simulere et krasj.
Det virker som om Kyrotonn er storfans av «Burnout» og prøvd å etterlikne denne i både kjørefysikk og kameraføring. Det legges opp til breie sladder og høy fart.
Da er det synd at de også har vært opptatt av å «ta vare på kildematerialet» ved å gi bilene tyngde.
Resultatet blir en forferdelig krysning mellom adrenalinfylt arkade-følelse blandet med litt mer sobert rally, snekret sammen på et stramt budsjett. Det hjelper heller ikke at spillet ganske ofte sliter med å holde tretti bilder i sekundet.
Emaljegnissende frustrasjon
Det oppfordres til fysisk kontakt med motstanderne for å score poeng og fylle opp nitro-tanken. Dessverre er det i slike øyeblikk at den omtalte fysikkmotoren viser seg fra sin verste side.
Kontakt med andre biler ender nesten alltid med at du spinner helt rundt. Resultatet er som oftest rygging.
Har du noen gang prøvd å rygge i for eksempel «Burnout»?
Ikke jeg heller. I arkade racere med liknende fysikk, legges det nemlig ikke opp til det. Det handler om godt bane- og spilldesign.
Det tar en evighet å få bilen i revers, og med en svingradius som et sovjetisk hangarskip blir alt av flyt og eventuell moro fullstendig ødelagt. Selve kjøremodellen passer rett og slett ikke inn i banedesignet.
Dersom dette ikke skjer, ender det med noen sekunders skuring før dere begge stopper helt opp. I tillegg er det en rekke feil som konstant stikker kjepper i hjulene for deg.
Hurra!
Bare stikk av
Etter en stund knakk jeg likevel koden: Oppgrader bilen din, skaff nitro tidlig i løpet og sørg for å komme deg foran. I front skjer det som regel ingenting, og med litt defensiv kjøring vinner du uten store problemer.
Akkurat slik jeg vil gjøre det i et «FlatOut»-spill. Ja, jøss.
Som nevnt tidligere er det også en egen «demolition derby»-modus her, hvor det handler om å knuse motstanderne. Den plastikk-aktige fysikken og skademodellen gjør også her noe potensielt morsomt til en trist og stakkato affære.
Den kanskje største nyheten er en såkalt «assault mode». Dette er som vanlige løp, bare ispedd bomber og granater.
Gud bedre.
Som om ikke tvilsom fysikk var nok å slite med?
Når du er lei av denne delen av spillet - noe du helt sikkert blir, kan du leke deg med en god håndfull stunts.
Blant disse finner vi klassikerne høydehopp og flyndre, for å nevne et par.
I førstnevnte må du ta fart med bilen og skyte sjåføren så høyt du kan oppetter en vegg, mens flyndre handler om å sende sjåføren bortover et basseng. Altså slik man gjør når man skipper stein i sjøen.
Man kan også spille biljard, der sjåføren spiller rollen som den hvite kula. God underholdning. I hvert fall en liten stund. Et stort pluss er at du kan konkurrere i disse sammen med kompiser.
Det må likevel nevnes at den billige fysikken også her viser sitt grimme ansikt.
Og ja, du kan også kjøre løp over nettet, men det blir ingen slager for min del, som du kanskje skjønner av teksten så langt.
De gamle er eldst
Samtidig med at «FlatOut» har kommet tilbake, jobber Bugbear med sin egen oppfølger - «Wreckfest», som finnes i Early Access på Steam.
Siden jeg ikke har noen utpreget spill-pc, har jeg ikke prøvd dette ennå, men det ser ut til å bli det dette spillet skulle ha vært.
Det er likevel urimelig å sammenlikne et spill med et annet spill man ikke har prøvd, så jeg valgte å grave i mitt eget spillarkiv.
I det dette skrives har jeg nettopp hatt et par timer i «FlatOut: Ultimate Carnage» fra 2007, som selv den dag i dag er et mye bedre spill.
Å sette et helt nytt bilspill opp mot et som er ti år gammelt, kunne kanskje bli ansett som rått parti, men dette er altså helt sant.
«Ultimate Carnage» byr på heftig arcade racing med en potent fysikk- og skademodell. Det er ikke bare mye bedre enn fireren. Det er rett og slett et sabla bra spill. Ikke ser det halvgærent ut heller, selv om det mangler moderne lys og partikkelfilter.
Bilspillsjangeren handler ofte om å vise frem det nyeste nye innen teknologi, så dette er faktisk ganske imponerende.
Og rimelig flaut for «FlatOut 4».
