(PressFire.no): Helt siden de ga ut «The Walking Dead», har folka i Telltale spesialisert seg på historiebaserte, episodiske spill som følger en ganske fast oppskrift.
Spillene deres er dialogtunge, med enkle actionmekanikker, og en rekke etiske dilemma underveis som tvinger deg til å gjøre vanskelige valg, som så igjen påvirker handlingen i senere episoder.
Suksessformel til tross, eller kanskje på grunn av suksessen sto Telltale i stor fare for å slite ut oppskrifta som gjorde «The Walking Dead», «A Wolf Among Us» og «Tales from the Borderlands» så populære.
Da «Game of Thrones» kom i fjor, følte jeg virkelig at det knirka i leddene på det aldrende maskineriet som utgjør spillmotoren deres, for ikke å nevne den stive fortellerteknikken.
Jeg var likevel interessert da «Batman: The Telltale Series» ble annonsert, mye fordi jeg liker den kappekledde korsfareren, men også dels fordi det var spennende å se om Telltale ville la seg inspirere av kildematerialet til å lage noe som litt utenom det vanlige. «Batman» er en stor lisens å kapre for et studio som Telltale.
Og Gotham kan sove trygt: Her er de på god vei ut av hengemyra de befant seg i med «Game of Thrones». Første episode, «Realm of Shadows» legger grunnlaget for noe som kan bli en av de bedre Batman-fortellingene i nyere tid.
Spillet som Gotham trenger 
Ikke det at Telltale har funnet opp batmobilen på nytt. Dette er et Telltale-spill, med alle kjennetegnene de er kjent for. Men spillmotoren har fått seg en betydelig oppgradering, animasjonene ser bedre ut, og spillet leker seg akkurat nok med formelen og actionsekvensene til at det føles friskt igjen.
Følelsen av å se på dukketeater er langt fra så påfallende som den har vært tidligere, og kameravinklene gjør en god jobb med å se ut som velkomponerte tegneserieruter.
Historien flyter bra fra kapittel til kapittel. Du følger Bruce mens han prøver å nøste opp i et mysterium fra fortiden til Wayne-familien, samtidig som han blir innviklet i politisk intrige rundt borgermester-valget i Gotham. Kanskje disse tingene henger sammen? Kan det hende foreldrene til Bruce Wayne var involvert i ting de ikke burde ha vært? Spillet gjør en god jobb med å etablere mysterier - nå må Telltale bare levere på resten. Og det er jo den vanskeligste delen.
På veien får vi servert en stor dose fanservice. Det går ikke mange minuttene før vi blir introdusert til både Catwoman og Harvey Dent, men du møter også andre velkjente figurer fra DC Comics-universet. Introduksjonen til Catwoman er helt perfekt, og fikk meg til å trekke på smilebåndet. Stemmeskuespillet holder et dessuten et høyt nivå tvers gjennom, og Troy Baker som Bruce/Batman gjør en god figur. Sympatisk som Bruce, beinhard som Batman.
Det er jo også en guttedrøm å få sitte i bat-hula, bruke bat-computeren, og teste nye bat-dingser. En samtale med Alfred, der han akker seg over at Bruce er ute så sent og risikerer livet sitt hver natt, hører også til oppskrifta. Telltale vet hva som gjør Batman-universet kult, og leverer på det.
Hver eneste scene er utført med kjærlighet og respekt for kildematerialet. Jeg håper bare de tør å ta noen sjanser underveis også etter hvert som serien fortsetter.
Splittet personlighet 
Der «Arkham»-spillene i all hovedsak fokuserer på å la deg være Batman, får du her spille omtrent like mye som både «Bats» og Bruce i vekselvise segmenter. Kontrasten er velkommen, og gir spillet god variasjon.
Scenene med Batman er stort sett actionpregede, med bruk av såkalte «quick-time events». Det er og blir en kontroversiell mekanikk i spill, men det funker bra nok til å skape litt action mellom pratinga.
Ingenting i «Realm of Shadows» kan måle seg med det intuitive og lynraske kampsystemet i Rocksteady sine «Arkham»-spill, men så er ikke dette primært et actionspill heller. Actionscenene som utspiller seg på skjermen er hvertfall underholdende å se på. Jeg savner bare litt større konsekvenser av å trykke feil. Det er ikke så meningsfylt å feile en trykkesekvens, for så å se animasjonen spille som om du ikke hadde gjort noe galt.
Kombinasjonsmeteret som bygger seg opp etter hvert som du trykker riktig, følte jeg heller ikke tilførte noe spesielt nyttig. Det skal gi deg en fancy avslutning på hver actionsekvens, men det sitter liksom ikke helt, og er ikke konsekvent nok.
Det er heller ikke så mange typiske «Telltale-valg» å ta, men de sparer kanskje på kruttet til senere episoder? I en scene jeg likte godt, kunne du velge mellom å være en Michael Keaton-aktig, snillere Batman og en Frank Millersk brutal og voldelig Batman. Her vil spillet at du enten skal torturere en skurk ved å brekke armen hans, eller bare skremme ham. Det er en god måte å utforske Batman-rollen på, men det gjenstår så klart å se hvor langt de strekker dette i fremtidige episoder. Mer av det, takk!
Hvordan du velger å forholde deg til Catwoman og Harvey Dent vil også forhåpentligvis få ringvirkninger etter hvert som de nye episodene kommer ut. Vi vet jo hvordan det går med Dent (her er han ung og lovende ordførerkandidat), men det hadde vært kult om vi fikk påvirke det på en eller annen måte.
Bruce Wayne-scenene har mye velskrevet dialog som på elegant vis etablerer denne versjonen av universet, men Batman er ikke bare «BLAM», «BIFF» og «POW» han heller. Du får leke deg som detektiv i det som kanskje er det kuleste kapittelet i episoden.
Ting blir plutselig litt mer «Phoenix Wright», og du som Batman må koble sammen ledetråder for å løse et mysterium lokalisert til ett enkelt rom. Det var veldig tilfredsstillende på tross av å være lineært satt opp og ikke direkte utfordrende. Batman som detektiv er rett og slett altfor lite utforska i spill, og det er tøft at Telltale gjør det her. Det er kanskje den første episodens viktigste bidrag.
Spillet som Gotham fortjener? 
Dette er et fin-fint grunnlag å bygge flere kapitler oppå, og de tekniske oppgraderingene hjelper veldig på totalinntrykket. Det føles som Batman, det ser ut som en Batman-tegneserie, og spillet skildrer også selvsikkert Gotham som en by med sine beste dager bak seg, gjennomsyret av korrupsjon. Akkurat slik vi liker den. Telltale har visjonene på plass.
Hvis handlingen fortsetter å engasjere, og til og med overraske, kan dette bli det beste de har laget siden noir-tegneseriespillet «A Wolf Among Us».
Men det som virkelig tipper vekta for min del, er det litt private innblikket i dualiteten til Bruce Wayne. Du føler at du kommer litt nærmere på mennesket her, og hvorfor han velger å å kle seg ut som en flaggermus og dele ut gate-justis med knyttnevene. Hans overbevisninger blir også satt på prøve, og det skal bli kult å se hvor de tar dette videre.
Bare så jeg ikke glemmer å nevne det: Det flørtete samspillet med Catwoman er også verdt å få med seg. Kanskje ikke siden «Batman Returns» i 1991 har det vært så mye spenning mellom de to. Rowr!
Telltale er i sitt rette element. Batman, som tross alt er verdens beste detektiv, passer faktisk svært godt inn i en sjanger uten så veldig mye action. Det er rart ingen har tenkt på det før. Episodens to timer er over før du vet ordet av det, og slutten gjorde meg definitivt interessert i å sjekke ut den neste. Og det er jo det tegneserier skal gjøre?
PressFire triller ikke terning per episode, men venter til sesongen er ferdig med en endelig karakter.