Før «Donkey Kong Country» ble sluppet på Super Nintendo i 1994, hadde allerede den store apen markert seg som en bauta innen spillindustrien, og det til tross for at han selv ikke hadde gjort stort annet enn å kidnappe prinsesser og fått juling av en tidlig Mario-utgave.
Dette forandret seg imidlertid kjapt, da det den gang relativt ukjente firmaet Rareware pumpet ut et spill med nyskapende grafikk, flott musikk og tight styring som var mikset med et purt og flott plattformspillelement nesten ingen andre enn Nintendo selv hadde mestret til da.
En samlet spillpresse på den tiden var enig: Dette var ikke bare bra - dette var saker!
Rare ble etter hvert solgt fra Nintendo til Microsoft, og nå har stafettpinnen blitt gitt til Retro Studios, de latterlig talentfulle folkene bak Metroid Prime-serien. Men greier de å kickstarte denne serien slik de gjorde med Metroid?
Å jada.
Tempo og trøkk
For oss som liker kjappe plattformspill, er dette bortimot den hellige gralen. Her går alt raskere og med en god del mer trøkk enn i det gjennomsnittlige Mario-spill, og du verden så gøy det er!
Det er i variasjonen mellom banene at Retro har truffet gull igjen og igjen. De er så kreative, inneholder så mye action og bevegelse at selv en garvet spillkar blir våt i blikket.
For eksempel er en bane lagt opp slik at du kun ser silhuettene til Donkey Kong, mens en annen har en massiv bølge slående inn mot kameraet hvert tiende sekund - hvor du konstant må forsøke å finne ly bak hindringer for ikke å stryke med. En annen har de klassiske gruvevognbanene snudd helt på hodet når du ruller rundt på banen inni et digert egg(!).
Det er godt å se at Retro Studios heller ikke har feiga ut når det gjelder vanskelighetsgraden, originalen var jo tross alt langt ifra lett - men heller har inkludert en mulighet for å vise deg hvordan ting skal gjøres dersom du feiler for mange ganger.
Dette er noe Nintendo begynte å gjøre med «New Super Mario Bros. Wii» for å kunne øke vanskelighetsgraden i spillene sine uten å utelukke de mindre erfarne av oss, noe som er smått genialt spør du meg!
Du kan også kjøre gjennom «Donkey Kong Country Returns» sammen med en kamerat i co-op, noe som gjør spillet akkurat passe hysterisk!
Det er også mengder av hemmeligheter å finne, noe som gjør at spillet varer lenge for de av oss som vil gå for 100%!
Det eneste som er verdt å sette fingeren på er kontrolloppsettet, som inneholder noen heller snodige designvalg. Jeg er ikke en enorm fan av det å inkludere bevegelsesstyring bare for å ha det med, og her er et par basisfunksjoner lagt til enkel risting selv om et knappetrykk ville vært mer logisk.
For eksempel er risting på kontrolleren lagt til hele tre forskjellige mekanismer, selv når du spiller med en nunchuk-kontroller koblet til (hvor du har flere knapper tilgjengelig!).
Det er uansett bare pirk, spesielt når det er en bedre opplevelse å spille uten nunchuken.
Dette er en fin oppfølger til en klassisk serie jeg faktisk aldri trodde vi skulle se noe særlig mer til. Utviklerne har igjen tatt en Nintendo-klassiker og forbedret den på så å si alle områder, og har lagd et spill som ikke bare fenger, men som også fenger lenge! Anbefales på det absolutt groveste!
