(PressFire.no): Codemasters har i en årrekke hatt rallykjøring på blokka.
Det startet med «Colin McRae»-spillene som kom jevnt og trutt på slutten av 90-tallet og fram til midten av 2000-tallet. I disse første spillene handlet det om tradisjonell rallykjøring i europeiske løyper, med lisensierte biler og alt som følger med.
En fryd å spille var de, men det var aldri snakk om hardbarka simulering i spillene. Det samme gjaldt avleggerne i «DiRT»-serien. Her skiftet også fokuset fra kjøring i europeisk barskog til bøllekjøring og fartseskapader i USA.
Fremdeles hadde spillene en solid fysikkmotor i bunn, men mange tilhengere ønsket seg tilbake til Europa og seriens begynnelse.
Av med silkehanskene
På mange måter er nok «DiRT Rally» en gavepakke til dem som fulgte serien for ti-tolv år siden. Samtidig kan det godt hende at mange blir skremt vekk. Her er nemlig den fine balansen mellom arcade og simulator som kjennetegnet forløperne kastet i grøfta.
Det er imdlertid ikke bare en dårlig ting, og dersom du ennå sitter og spiller «Richard Burns Rally» på PS2-en din og venter på en skikkelig hårete rallysimulator, er det nå på tide å oppgradere.
Jeg har ikke spilt alle bilspill i verden, men veldig mange – og jeg tør påstå at «DiRT Rally» er det mest realistiske gjengivelsen av gjørmekjøring som noen gang er lansert på konsoll.
Du må nullstille deg
Jeg er også stor fan av de tidligere rallyspillene til Codemasters, men etter en stund innså jeg at jeg måtte lære meg dette spillet fra bunnen av.
Tidligere kunne du bare smelle inn bremsen og legge inn en grasiøs breisladd mens du føk forbi treleggene. Gjør du samme manøver her, ender det rett til skogs. Eller i fjellveggen. Bra går det i hvert fall ikke.
For å lære deg hvordan du overlever gjennom løpene, finnes det flere demonstrasjonsvideoer. Disse er gull verdt, og de viser deg alle aspekter ved kjøringen, samtidig som man får øynene enda mer opp for hvilket detaljnivå utviklerne har lagt seg på når det kommer til kjørefysikk.
Store forskjeller
På innholdssiden finner vi en karrieremodus, samt muligheten til å sette opp egne løp. Du kan også konkurrere med andre over nett.
Det er i alt seks rally å velge mellom, alle med en drøss etapper. Så selv om det kanskje ikke ser så mye ut når man blar i menyen, er det mer enn nok å henge fingrene i. Man kan velge mellom både moderne og klassiske rallybiler, og selv om utvalget ikke her helt i toppen rent kvantumsmessig, er det mer enn nok å prøve ut.
Med tanke på den sofistikerte kjøremodellen er det ekstra interessant å kjøre samme bane med forskjellige biler. Det er rett og slett fascinerende å kjenne forskjellen på en WRC-bil fra 2010 og en Lancia Stratos fra 70-tallet.
Den fryktinngytende B-gruppa
Rosinen i pølsa er kanskje de legendariske Gruppe B-bilene fra midten av 80-tallet. Disse hadde mellom 400 og 600 hestekrefter, og var et resultat av at det internasjonale bilsportforbundet slakket av på regelverket i rally.
Spesielt Audi Quattro står igjen som et umiskjennelig ikon fra denne tiden. Det var Audi som først introduserte firehjulstrekk i rally, og bilen vant nesten alt den deltok i de første årene, før konkurrentene også droppet bakhjulsdriften.
Ikke bare var Audien den første rallybilen med trekk på alle fire – den franske rallyføreren Michele Mouton ble nesten den første kvinnelige verdensmesteren bak rattet på en slik bil i 1982-sesongen. Girkassetrøbbel helt på tampen, gjorde imidlertid at førsteplassen glapp.
Denne, og andre klassikere som for eksempel Lancia 037, Delta S4 og Peugeot 205 Turbo er tilgjengelig i garasjen fra denne perioden.
Jeg savner imidlertid den aller vasseste Quattroen, kalt S1. Denne hadde 600 hestekrefter og ble brukt i 1986, som var det siste året for Gruppe B-rally etter en rekke dødsfall både hos førere og tilskuere.
Bilen er imidlertid kjørbar i bakkeløp-modusen, og er heftig som fy, men jeg skulle ønske den kunne brukes i tradisjonell rally.
Kjør som Schanche
Selv om rally fra A til B, er det som har fått mest fokus, er det også viktig å trekke frem rallycrossen.
Her kjører man mot opptil fem motstandere på kjappe tekniske baner. Den voksne kjørefysikken gjelder også her, og det er kjempegøy og intenst, men på en helt annen måte enn når man slåss mot klokka ute i skogen.
Litt minus må gis med tanke på de slappe dommerne. De vil gjerne straffe deg for å kutte svinger, men bryr seg fint lite om du torpederer motstanderne i en sving.
Desverre er det gjort alt for lite ut av denne delen av spillet. Det er for så vidt nok av biler å velge i, deriblant Petter Solbergs Citroen DS3, men med bare tre baner med noen variasjoner blir det for tynt.
Merkelig egentlig, i og med at Codemasters sitter på rallycross-lisensen.
Personlig må jeg likevel gi skryt for at Lånkebanen på Hell i Nord-Trøndelag er med. Det er «hjemmebanen» min, og den eneste ordentlige racerbanen jeg selv har kjørt på. Det forgikk imidlertid på motorsykkel mens jeg tok lappen, men uansett, tommel opp.
Til sist er det også muligheter til å kjøre det kjente bakkeløpet i Pikes Peak i Colorado. Her kan man også velge om man vil kjøre løypa med grus slik den var før, eller på asfalt. Det går styggfort, og man har heller ingen kartleser, så her er det øving som gjelder.
Se, høre, føle
Rent grafisk ser spillet til tider helt fantastisk ut.
Mange av etappene byr på kjøring i flotte omgivelser, og det er rett og slett digg å skue utover omgivelsene, selv om man naturlig nok ikke rekker det ofte. Også bilene ser veldig bra ut, men de er kanskje litt for «glossy» til tider.
Noen stygge teksturer dukker opp her og der, men som med utsikten, er det sjelden man rekker å ta dem i nærmere øyesyn. Dette skyldes en veldig god fartsfølelse, som på PS4 gjengis i 60 bilder per sekund.
Lydbildet stiller i en klasse for seg. Jeg snakker ikke da om den «minimalistiske», eventuelt forglemmelige menymusikken, men motorlyden. Spesielt den tidligere nevnte Audi Quattro S1 sitter igjen i øregangene med smellende eksosrør og heftig turbopusting.
Jeg har opptil flere ganger nevnt kjørefysikken, og det med god grunn. Selv om man også merket forskjell i de tidligere spillene, er endringen fra for eksempel grus til gjørme dramatiske. Dette gjelder spesielt om du har slått av alle støttehjulene på bilen. Og det skal man vel i denne type spill, ikke sant?
«DiRT Rally» er et velkomment tillegg i bilspillgarasjen. Her er ingen fancy, animerte menyer eller fyrverkeri. Bare pur rallyglede. En litt for tynn, rallycrossdel trekker ned, og vi får håpe at det kommer flere baner til denne i nær fremtid. Og muligheten til å kjøre rally med Quattro S1.
