(Pressfire): Året var 1998 – dæven det er faktisk snart tjue år siden. Jeg bodde i en lånt leilighet sammen med bestekompisen, midt i sentrum av metropolen Sandefjord. Dagene gikk med til skating, kveldene til «nerding».
Det var det året jeg ble kjent med «Colin McRae Rally», det første spillet i en av spillseriene jeg har fulgt lengst – og brukt mest tid på. Og det var det spillet som førte til at jeg kjøpte mitt første, enkle ratt- og pedalsett til pc.
Siden den gang har jeg vel vært innom nesten like mange rattsett som det har kommet spill i det som en gang het «Colin McRae Rally», men som nå om dagen heter «Dirt».
Totalt har det blitt elleve spill til nå, fordelt på alskens plattformer, fra første Playstation helt til dagens konsoller. Serien var til og med en snartur innom «suksessplattformen» Nokia N-Gage – i tillegg til det meste av håndholdte konsoller og mobil.
Moro for entusiastene – og nybegynnere
Nå er det igjen på tide for rally- og simulatorinteresserte å gjøre seg klare, for det er duket for spill nummer tolv i «Dirt»-serien. Og denne gangen mener Codemasters alvor.
«Dirt 4» følger i forsporene til 2015-utgivelsen «Dirt Rally», et spill som tok det hele tilbake til røttene. Etter å ha vært gjennom en voldsom «amerikanisering», med mer actionsport-preg, rocka musikk og tidvis plagsomt «kule» kommentarer, var det tilbake til fokus på rally, ispedd litt rallycross.
Med «Dirt 4» har Codemasters tatt det som var bra i «Dirt Rally», forbedret det, lagt til en masse ekstra moro, og et par smarte funksjoner. De har også rettet opp noen pinlige skavanker fra forrige spill.
Du blir kastet i det fra første sekund
Som punkt nummer to etter å ha startet spillet, etter å ha plottet inn navn, alder og nasjonalitet, får du valget som avgjør hvordan spillet vil oppleves.
Da står det nemlig valget mellom kjørestilene Gamer (I’m here for fun) eller Simulation»(I want to be challenged).
Hvilken vanskelighetsgrad du velger, og hvordan du velger å sette opp hjelpemidlene gjør, akkurat som i «Dirt Rally», stor forskjell. Med Simulation og hjelpemidler skrudd ned (eller av, som vi valgte), får du en ganske heftig utfordring.
I motsatt ende av skalaen er Gamer med hjelpemidler skrudd på. Sistnevnte gjør det omtrent mulig å bare holde gassen i bunn mens du styrer lett gjennom svingene, så tar spillet seg av bremsing og den slags. Moro for unga, kanskje, men for de fleste andre blir det som å ta kjøretimer igjen.
Et kjapt introduksjonsløp over én etappe i Australia gir deg videre noen hint om hvilke hjelpemidler du bør aktivere, og hvor mye de skal gripe inn for å holde deg mest mulig på veien.
Hovedfokus på rally
Som seg hør og bør er det tungt fokus på rally i starten av spillet. Det skulle bare mangle for et spill som slekter på Colin McRae-navnet.
Rallybiten er virkelig gjennomført, og lar deg kjøre alt fra relativt enkle, forhjulsdrevne biler, helt opp til sinte WRC-klare firehjulstrekkere. I tillegg har du alt mellom, samt en haug med klassiske rallybiler å bryne deg på.
Spillet tar deg med til et par kjente steder, og noen nye. Wales og Sverige er med videre fra «Dirt Rally», mens Australia, USA (Michigan) og Spania er nye.
De forskjellige landene byr på alt fra grus og gjørme i Wales, til glatt grus i Australia, og snø i Sverige, i tillegg til asfalt i Spania og relativt lettkjørt grus i USA.
Grafikken på landskapene og veiene du kjører overbeviser, og det hele ser bra ut. Bilmodellene, som teller rundt femti, gjør seg godt, selv om ikke akkurat er helt på nivå med det vi har blitt vant med fra for eksempel «Forza»- eller «Gran Turismo»-seriene.
Bedre enn grafikken er lyden. Den satt som et skudd i forrige spill, og er minst like god denne gangen. Stein som kastes opp i hjulbuer og mot undersiden av bilen høres realistisk ut, og gjør mye for innlevelsen. Det samme gjør motorlyder og solid kartlesing. Selv musikken i menyene får godkjent, med mye variert og god musikk – og det er ikke hver gang.
Fysikk som sitter, eller ikke
Takket være en svært solid fysikkmotor byr de forskjellige underlagene på varierte utfordringer. Det er noe helt annet å frese rundt på tørre grusveier i Australia enn på sleipe, gjørmete skogsveier i Wales – for ikke å snakke om snø og is i Sverige.
Undertegnede har, med unntak av et par løp for å sjekke hvordan spillet er å spille med håndkontroll, sittet med rumpa god plassert i Playseat-stolen og som best mulig forsøkt å navigere trange skogs- og landeveier ved hjelp av et Logitech G29.
Som med «Dirt Rally» er et greit ratt helt klart å foretrekke, ikke minst om du planlegger å bruke Simulation-innstillingen. Der opplevde vi det nær håpløst å spille med håndkontroll. Velger du Gamer er spillet langt mer tilgivende, og du kan klare deg greit uten ratt og pedaler.
Kombinert med et overbevisende lydbilde, gjør fysikkmotoren sitt til at du blir utfordret rundt hver sving, over hvert hopp og lille krøn. «Dirt 4» er, med de rette innstillingene, tidvis svært utfordrende. Det kan også, om du virkelig er inne i det, være ganske slitsomt, både mentalt og fysisk. Det krever raske reaksjoner og dyp konsentrasjon.
Uendelig med rallyetapper?
Rallyetappene er varierte, og mange. Veldig mange faktisk, takket være en av de to viktigste nyhetene i «Dirt 4» - den andre kommer vil tilbake til litt senere.
Codemasters har nemlig utstyrt spillet med en tilsynelatende enkel banegenerator, men som i realiteten viser seg å være ganske avansert. Alle banene i spillet skal visstnok være laget ved hjelp av denne etappesammensnekreren.
To glidebrytere lar deg bestemme hvor lang etappen skal være, og hvor komplisert den skal være, så er det bare å generere en etappe. Synes du etappen du får servert ser kjedelig ut, kan du bare generere på nytt, og på nytt.
Vår erfaring er at lengden på etappene du skaper kan være fra rundt to kilometer, til opp mot tretten kilometer. Vanskelighetsgraden du velger avgjør blant annet hvor mange svinger du må mestre, hvor mange hårnåler du må sladde rundt, og hvor mange hopp du må prøve å komme deg helskinnet over. I tillegg kan du gjøre ting surt for deg selv med blant annet regn og tåke.
Plaskende regn gjør veiene tidvis ulidelig glatte, mens tett tåke i beste fall gir deg noen få meters sikt, og er et lite helvete å navigere i.
Eller du kan gjøre det litt enklere for deg selv og kjøre midt på dagen i strålende solskinn.
Pass på bilen din
Velger du å spille spillet som vi mener det bør spilles, med vanskelighetsnivået på topp, må du nok fort regne med å være av veien titt og ofte om du tøyer strikken litt for langt. Det kan gi deg problemer med bilen, i form at punkterte dekk, ødelagt understell, motorer som overoppheter og det som verre er.
Det hele er løst på mye samme måte som i «Dirt Rally», og det fungerer ypperlig. For hver andre etappe får du muligheten til å fikse bilen slik at den er klar for resten av mesterskapet. Ikke bare taper du tid med en skadet bil, det koster også penger å fikse den.
I motsetning til slik det var i «Dirt Rally», hvor det tok en middels evighet å tjene nok penger til en ny bil, går det her relativt radig å spare opp nok til å oppgradere bilen din. Samtidig er det slik at det også er andre ting du bør bruke penger på.
Bygg teamet og hovedkvarteret ditt
Rallydelen av karrieren er omfattende, med nye lisenser du må låse opp, penger som skal tjenes, biler som skal kjøpes og sponsorer som skal gjøres fornøyde.
Og du må sette sammen et team som holder bilene dine på veien. Her må du hyre inn mekanikere, pr-folk, lagledere og kartlesere.
Du har for øvrig valget mellom to kartlesere, enten canadiske Jen Horsey, som hadde en kartlesingsstil som ikke passet undertegnede helt, eller gode, gamle Nicky Grist – Colin McRaes gamle kartleser.
Nytt er at du også må bry deg om hovedkvarteret ditt. Fine fasiliteter gjør teamet ditt mer fornøyd, og de yter bedre. Eller du kan kjøpe deg en egen utviklingsavdeling som pønsker ut bedre og mer solide deler til bilene dine, for å nevne noe.
Med rallycross-lisensen i orden
Rallycross er i tillegg tilbake, akkurat som i tidligere «Dirt»-spill, og mens «Dirt 4» ikke har noen WRC-lisens til rallyløpene, har Codemasters klart å sikre seg lisenser til rallycross-biten av spillet. Det innebærer at du har førere og biler fra verdens raskest voksende racing-sirkus.
Amerikanske Stadium Trucks og buggier, offroad-monstre med motorer på nær 1 000 hestekrefter, på trange baner med dosserte svinger og hopp er også på plass, i form av «Land Rush»-serien – for dem som måtte foretrekke den slags. Det er ikke viet fullt like mye plass til den slags som til rally.
Både rallycross og de mer amerikanske disiplinene er bundet til et begrenset antall baner. Her har du ingen muligheter til å generere egne baner.
Joyride
Et velkomment gjensyn er også Joyride-modusen, som vi sist så i «Dirt 3». Her får du muligheten til å råne litt rundt i raffe biler, vrake ting og kjøre på tid. Joyride er langt mer lekent enn resten av spillet, og ypperlig om du bare vil slå i hjel litt tid, eller ikke føler for å fordype deg i rallyens verden.
«Joyride» gir er behagelig avbrekk fra den konsentrasjonskrevende og tidvis utmattende rallykarrieren. Noen kjappe runder med sladding, hopping og ødeleggelse passer nesten alltid fint.
Har fikset den største feilen
Andre avbrekk er selvsagt også på plass, og den kanskje viktigste feilen med «Dirt Rally» er nå fikset. For to år siden så nemlig Codemasters ikke ut til å synes at flerspiller var noe stort poeng.
I stedet kunne du spille daglige, ukentlige eller månedlige utfordringer hvor du fikk ett forsøk på å sette best mulig rundetider i konkurranse mot andre spilleres rundetider. Desto bedre plassering, desto mer penger vant du.
Disse konkurransene er fortsatt på plass, og det er jo kjekt. Nytt for «Dirt 4» er imidlertid at resultatlistene har kryssplattformstøtte. Du kan altså sammenligne tider med andre kjente og ukjente spillere selv om de ikke kjører på samme plattform som deg. Det kan vi like.
Viktigere er det at Codemasters har fått på plass en skikkelig flerspiller. Du kan velge å spille mot andre i rally, klassisk rally, buggies eller trucks. I rally-flerspiller er du alene på banen, men oppdaters på hvordan de andre ligger an i forhold til deg.
Det var først på lanseringsdagen vi fikk muligheten til å teste ut flerspiller, og det lille vi har fått prøvd har fungert svært bra. Vi har fått muligheten til å konkurrere både i rally og med sinte Stadium trucks på humpete baner. Du tjener penger til karrieren, og øker nivå, også i flerspiller – som slik sett blir en slags forlengelse av karrierebiten.
Alt «Dirt Rally» burde vært, og litt til
På mange måter kan «Dirt 4» virke litt som det «Dirt Rally» kanskje burde vært. For selv om «Dirt Rally» var nær perfekt på mange områder, og den første solide rallysimulatoren siden «Richard Burns Rally», hadde det sine mangler.
Nå som «Dirt 4» er her, får man nesten litt følelsen av at forrige spill, til tross for at det meste klaffet, var en slags tenologidemonstrasjon som skulle vise hva Codemasters var i stand til. Litt som prolog-spillene i «Gran Turismo». Et litt tynt, men fungerende, spill for å ha noe å gi fansen til fullversjonen er klar.
For her får man altså alt det «Dirt Rally» er, bare at alt er litt forbedret, samtidig som man får det beste fra «Dirt 3».
Du kan egentlig selv velge hva slags spill «Dirt 4» skal være. Vil du at det skal være et rent rallyspill kan det være det. Ønsker du et spill hvor du bare «hooner» rundt kan det også være det. Vil du fokusere på rallycross går det også helt greit.
Det viktigste er kanskje at alt sammen er pakket inn i en innbydende pakke, og basert på en bunnsolid fysikkmotor. Her kan du virkelig bli utfordret, om det er det du vil, eller du kan spille det som om det var et hvilket som helst arkadebasert rallyspill.
Litt kjedelig er det at Codemasters ikke har sikret seg WRC-lisens. Den er dessverre gitt til Bigben Interactive og deres ganske bedrøvelige «WRC»-serie. En WRC-lisens hadde gjort seg langt bedre i «Dirt», som har en fysikkmotor og realisme som er langt over det «WRC»-serien er i stand til å levere.
«Dirt 4» frir til et litt bredere publikum enn det «Dirt Rally» gjorde, med mer variasjon, flere typer biler og løp, og mulighet for enklere kjøring. Heldigvis har Codemasters beholdt det som gjorde «Dirt Rally» så bra, slik selv de mest entusiastiske rallyspillerne nok trygt kan erstatte forgjengeren med «Dirt 4».
«Dirt 4» er ute til Ps4 (testet), Xbox One og pc.
