(PressFire.no): «Destiny» hadde store mangler da det kom i september 2014. Bungie hadde planer om å overgå suksessen «Halo», men utviklingen som startet i 2007 endret retning flere ganger og var preget av kaos, dårlig ledelse og prestasjonsangst.
Av alle ting bestemte selskapet seg for å skrive om hele handlingen da det var mindre enn et år igjen til lansering av spillet (noe du kan lese mer om i den glimrende boken «Blood, Sweat and Pixels»).
Resultatet ble et ujevnt produkt med en tidvis uforståelig historie. Replikken fra en av de få figurene du møtte i spillet, «Jeg har ikke tid til å forklare hvorfor jeg ikke har tid til å forklare», overbeviste ingen.
Det var også relativt lite å gjøre og vanskelig å få det kuleste utstyret. Glem grinding i timevis. For de som ikke ble velsignet av flaksen, kunne du spille i uker og måneder før du fikk de beste våpnene, som den legendariske håndkanonen Fatebringer.
En tragikomisk illustrasjon av hvor lite det var å gjøre, fant du utenfor en hule på et sted kalt Skywatch. I desperat søken etter våpen og rustning sto jeg og haugevis av spillere i timevis foran grotten der svake fiender kom i en endeløs strøm. Du trengte nesten ikke se på skjermen, bare trykke på skyteknappen. Det var utrolig kjedelig, men i det minste fikk du noe fra «The loot cave».
Kaster utstyr etter deg
Med dette utgangspunktet skulle man kanskje tro at floppen var et faktum. Flere klaget høylytt og rettmessig over tingenes tilstand, men vi var mange millioner spillere som ble igjen. Det som reddet spillet, og holdt på min interesse, var bunnsolide spillmekanikker.
Jeg vet fremdeles ikke om noen spillserie der det føles bedre å bare løpe, hoppe og skyte.
Den gode spillbarheten er tatt med, tilsynelatende uforandret, i «Destiny 2». I tillegg viser Bungie at de har lært av feilene de gjorde. Her pøses det for eksempel på med latterlige mengder våpen og utstyr fra første stund. Tenk» Diablo 3». Hvis du finner et våpen du liker de første timene, kan du banne på at du uansett har forkastet det ti minutter senere. Rett og slett fordi du har funnet tre nye som er mye bedre.
Legendary-våpen og exotics kunne ta lang tid å skaffe seg i Destiny 1, men her hadde jeg begge deler samme dag som jeg startet opp spillet.
En fiende som snakker!?
I hovedhistorien møter vi raskt en kul skurk - som snakker! Bungie har forstått at en konkret fiende vi kan forstå og motarbeide er en god idé. Red Legion, og deres leder Ghaul, kaprer rett og slett The Traveler - den store ballen som gir deg og andre guardians evig liv og superevner. Dette er en liten genistrek av Bungie, som på én og samme tid tar fra deg dine evner, gir motivasjon til å kjempe tilbake og etablerer en superskurk.
Hovedhistorien tar deg rundt 8-10 timer å spille gjennom hvis du ikke gjør for mange sideoppdrag. Veien fram til den store konfrontasjonen på slutten er spektakulær, og tar deg med til planeter og steder vi ikke har besøkt tidligere i «Destiny». På jorden er du i Tyskland, og det ser ganske fint ut til å være en tysk skog, men det tar virkelig av når du havner på Titan, Io og Nessus.
Der blir jeg lamslått av hvordan robot-rasen vex har terraformet planeten Nessus, hvor det som var gigantiske fjell nå er formet om til enorme monolitter. Store fosser faller utenfor de ubegripelige formene, mens steiner svever i luften ved siden av.
Det er en fryd å falle stadig lengre ned i de store basene menneskene lagde på havet i The golden age på Titan. Her hvor ingen ingeniørbragd ser ut til å ha vært utenfor rekkevidde, men hvor insekt-aktige The Hive nå har tatt bolig.
De store oppdragene føles denne gangen mer varierte. Enkelte minner om slåssespillene der du plutselig kastes fra en plattform, faller tjue meter ned til et helt nytt område og så må kjempe videre.
Bungie viser nå tydeligere enn noen gang at de er skaperne av «Halo». For første gang får du kjøre store tanks gjennom utvalgte brett. Jeg ble med en gang minnet på «Halo»s M808, bedre kjent som the Scorpion.
Mye å gjøre
På hver planet finnes en hub der du finner en kontaktperson som kan gi deg oppdrag, belønninger for oppdrag og utstyr. Du finner dem lett på ditt nye kart. Ja! Endelig har spillet et skikkelig kart som viser hvor du finner public events (fellesoppgaver for alle som er på din server), skjulte grotter og enda flere oppdrag.
Du kan bruke såkalt fast travel innad på planetene via kartet, men også raskt velge å forlate til fordel for en annen planet. Det å dra i bane rundt planetene før du får velge nye reisemål, er heldigvis noe du ikke trenger å tenke på lenger.
Ny brukervennlighet gjelder også andre områder av «Destiny 2». Når du utforsker en planet, kan du velge oppdrag direkte der du finner dem. Bounties er nå borte, og du får nye utfordringer automatisk, alt avhengig av hvilket sted du er på og hvilken aktivitet du holder på med.
Ved siden av vanlig oppdrag har du også strikes, spektakulære miniutfordringer for tre spillere (du matchmakes automatisk). Nightfall er marerittutgaven av strikes som virkelig krever samspill. Milestones er en serie tøffe oppdrag som gir de beste premiene.
Ja. Det er mye å gjøre.
Og onsdag denne uken kommer det første raidet: De mest spektakulære oppdragene designet for seks spillere med varighet på flere timer, og kanskje dager, før du har lært hva som må gjøres.
Til helgen kommer Trials of Osiris som er krevende konkurransedueller der du må vinne flere kamper på rad for å få det beste utstyret.
Klan mot klan
Det er ikke nytt at du kan være med i en klan i «Destiny»-universet, men nå har det faktisk noe å si i spillet. En ny side i menyene viser alle medlemmene som er online, og hvor mange poeng dere har samlet inn. Alle aktivitetene du og de andre blir med på, bidrar til fellesskapet.
Målet er å samle inn nok poeng slik at klanen kan gå opp i nivåer hver uke. Den første uken sikret vi oss ekstra glimmer. Ukens premie er at alle i klanen får mer fra public events. Samtidig får du utstyr når de første i din klan klarer nightfall, vinner ukens første PVP-kamp, klarer raidet og så videre.
Det føles verdt å være med i en klan, på en måte jeg ikke har opplevd i et skytespill før. Så pass på å gjøre det med en gang du har muligheten. I «Destiny»-appen kan du også chatte og planlegge raid og andre aktiviteter med dine klanvenner. Det er gøy å se erfaringspoengene strømme inn.
Noen høner å pirke på
Imidlertid faller ikke alle forandringene i «Destiny 2» i smak. Våpenklassifiseringen er endret, noe som blant annet gjør at snikskytterrifler, hagler og fusjonsvåpen er plassert i power-våpen klassen.
Det betyr at disse får vesentlig mindre ammunisjon, og brukes sjeldnere, når de plutselig er i samme klasse som mye kraftigere rakettkastere.
Endringene i konkurransedelen av spillet betyr at du nå ikke kan bestemme hva slags aktivitet du vil delta i. Vanlig deathmatch, sonekontroll, domination og så videre roterer i stedet i en felles spilleliste. Her savner jeg å kunne velge og plukke mine favoritter, men det største problemet i dag er nok at det tar skrekkelig lang tid å matchmake.
Dette kommer kanskje til å oppfattes som syt, men: Til tider føles det som om Bungie overkompenserer, og gir oss spillere litt for mye våpen og utstyr. Det er mulig utviklerne har full kontroll, men jeg er litt redd for at det ikke er noe å trakte etter om noen ukers spilling.
Likevel, hvis det er noe Bungie har vist de siste årene, så er det en fin evne til å lytte til fansen og forbedre spillopplevelsen.
Kan møte veggen
Noen vil også la seg irritere over veggen som plutselig kommer i din vei på jakt etter nytt og bedre utstyr. Nivå 20, som for tiden er maksimum, markere punktet hvor det begynner å gå sakte. Da begynner arbeidet med å maksimere power level (som bestemmes av kraften på dine våpen og rustningen).
Etter tretti timer har jeg nådd power level 272, som er omtrent der du bør være for å gjøre raidet som kommer denne uken. Jeg har gjennomført alle typer oppdrag og utfordringer, og klarte vanskelige nightfall på en måte som ga meg et av spillets mest ettertraktede exotic-våpen – The Rat King.
Jeg føler meg likevel langt fra ferdig. På alle kartene og på alle planetene ligger oppdrag som jeg ikke har hatt tid til å gjennomføre. Jeg har også til gode å levle opp hunter- og warlock-klassene. Hver av disse har tre underklasser som jeg ikke har hatt tid til å utforske godt nok.
Jeg elsker i alle fall min titan. Den nye sentinel-klassen gir deg et «Captain America-skjold» som du kan bruke til å beskytte deg med, kaste eller mose i ansiktet på en fiende.
Bare én uke etter release, og med mer innhold på vei, er det vanskelig å spå noe om hvor lenge «Destiny 2» vil lokke meg tilbake, men foreløpig er jeg imponert og fornøyd.
Veldig fornøyd.
Oppfølgeren er bedre enn forgjengeren på nesten alt som teller.
«Destiny 2» er ute til XBox One og PS4, pc-versjonen slippes 24. oktober.
