For dem som er smått interesserte i indie-utvikling av spill – det vil si; spill lagd av enkeltpersoner eller mindre grupper, uten tilknytning til store firmaer som EA eller Nintendo – så er sjansen stor for at du har hørt om «Cave Story».
For jeg kan like gjerne si det med en gang: Ingen andre indie-spill er i nærheten av «Cave Story»!
Japaneren Daisuke Amaya brukte fem år på å designe og utvikle sitt hjertebarn, og i slutten av 2004 ble det sluppet helt gratis til PC-brukere verden over. Det tok ikke lang tid før spillet oppnådde kultstatus, og det anses av veldig mange til å være en av milepælene innen indie-utvikling.
Med god grunn.
I spillet styrer du roboten Quote, som er sendt for å stoppe en gal doktor som prøver å ta over jorda ved å røve til seg en mystisk plante som får en kaninlignende rase kalt Mimigas til å bli blodtørstige drapsmonstre.
Spillet er et todimensjonalt plattformspill, der du har en mengde svært oppfinnsomme våpen til rådighet for å ta rotta på alle mulige kreative fiender.
Et kjærlighetsbarn
Historien er faktisk overraskende engasjerende, musikken er nær perfekt og aller viktigst: Kontrollene gjør nesten hele spillet alene.
Det er jævlig gøy å bare fly rundt og skyte, spesielt når samtlige våpen har et individuelt level-system der du samler små diamanter fra nedkjempede fiender for å oppgradere disse i tre forskjellige nivåer.
Maskingevær blir liksom litt kjedeligere i andre spill, etter å ha flydd rundt med et som løfter deg til himmels dersom du skyter nedover!
Det er lett å se at det er lagt umåtelig med kjærlighet inn i spillet. Selv etter fire gjennomganger finner jeg nye hemmeligheter, easter eggs og gjemte områder i spillet som gjør at jeg bare liker det enda mer. Det går så langt at det er en fryd å lese på nettet at jeg har bommet på en liten filleting i starten av spillet, som gjør at jeg må runde det én gang til.
Det mest oppsummerende og den beste forklaringen på hvordan spillet føles, er rett og slett at det føles som et skikkelig godt plattformspill fra Nintendo under Super Nintendo-perioden – bare at det er produsert av én mann!
Men hvorfor skulle du bruke penger på Wii-versjonen når spillet lett kan fås på PC helt gratis?
Oser av perfeksjonisme
Vel, «Cave Story» er et så sabla godt spill at Amaya virkelig fortjener en slant for jobben han har lagt ned i det.
Dette er den eneste måten du faktisk kan betale for opplevelsen, og dette vil forhåpentligvis igjen føre til at han blir involvert i produksjonen av flere spill. Det er faktisk grunn nok til at jeg med et smil om kjeften gladelig smeller pengene i bordet.
I tillegg stiller Wii-versjonen sterkt med hele originalspillet i oppusset versjon, med grafikk som er litt vassere (tenk overgangen fra NES til SNES) og ny, remixet musikk. Begge oppdateringene kan skrus av eller på uavhengig av hverandre, noe som burde gjøre alle fans av PC-versjonen til lags. I tillegg er det blitt lagt til en Boss Rush-modus.
For ikke å snakke om at det føles mye bedre å spille med en skikkelig kontroller enn et tastatur.
Ikke bare er historien ganske dyp til en sidescroller å være, men alt fra kontroller til musikk til grafikk til en totalt overlegen gameplay bare oser av perfeksjonisme fra utviklerens side.
Det er som om Metroid, Castlevania, Super Mario, Mega Man og Turrican har blitt most ned i en blender og tilsatt AWESOME i konsentratform.
Du skylder deg selv å spille dette spillet, enten det er på Wii eller PC, om du bare har et lite rusk av forkjærlighet til spill.
Når jeg tenker meg om blir det feil å bare kalle spillet for det beste indie-spillet, for det er også et av de aller, aller beste 2D-plattformspillene noensinne!
PS: Spillet kommer til WiiWare den 10. desember. PC-versjonen finner du blant annet her.
