Spiller du «Warhammer» har du utvilsomt vært borti «Blood Bowl»-konseptet; en avart av det klassiske miniatyrspillet som legger vekk våpen, arméer og blodige kriger for en litt mer intim og personlig kamp.
Som en parodi på amerikansk fotball kan spillearealet fortsatt karakteriseres som en ekte slagmark, for med både blod, juks, og vold eksemplifiserer sporten like mye sportsånd som en hvilken som helst krigføring.
INGEN VINNERE, BARE OVERLEVENDE
«Blood Bowl» skiller seg ut fra de fleste andre sportspill på markedet, ikke bare ved sin turbaserte fremtoning, men også fordi det egentlig ikke kvalifiseres som en sport i det hele tatt.
Kommer du rett fra «Uncharted 2: Among Thieves» eller «Modern Warfare 2» vil du uansett finne spillet visuelt bedrøvende, med mangel på både nymotens eye candy og tiltalende, visuelle elementer.
De statiske bakgrunnene, monotone animasjonene og lange veggene med tekst inviterer ikke akkurat inn nytt publikum, noe som anmoder deg som spiller til å legge betraktelig tillit til det ellers tidkrevende og innviklede konseptet.
«Blood Bowl» følger en relativt begrenset nisje, hvor stikkord som sjansespill, flaks, taktikk og tålmodighet er dominerende faktorer. Veteranene vil sannsynligvis allerede her omfavne spillet, som like enkelt vil kunne sende nybegynnere med kvitteringen i hånda tilbake til forhandleren.
Klarer spillet attpåtil ikke å lære deg reglene via det utrolig tynne opplæringssystemet, skjønner man at målgruppen er begrenset.
Du skal med andre ord være godt kjent med sjangeren for ikke å finne spillet tungvint og uappetittlig - som i bunn og grunn skjuler en veldig teknisk og direkte oversettelse av det mindre kjente miniatyrspillet.
ET BLODIG AVSPARK
I «Blood Bowl» tar du rollen som manager, med ansvar for å etablere et lag med spillere ut i fra de klassiske «Warhammer»-rasene.
Du vil måtte trene dem gjennom en rekke turneringer over Xbox Live eller lokalt, samtidig som du konfigurerer opp hver og én spiller ettersom de tjener erfaring i felten.
Det er viktig å undersøke de fundamentale forskjellene rasene representerer før du setter ut, for selv om dvergene kan sendes rett gjennom forsvarslinjen skal det mye til for å klare det samme med de skjøre goblinene.
Ett av de viktigere aspektene å skjønne er akkurat dette samspillet mellom figurene, et relativt komplisert sett med regler som kan forvirre har du ikke vært borti fenomener som «Warhammer» eller «Dungeons & Dragons» før.
Videre har hver og én figur unike verdier innenfor styrke og bevegelighet; egenskaper som med korresponderende terningkast dikterer utkommet av alt fra å plukke opp og sparke ballen, til å plante neven i trynet på motstanderen.
Hvem som kommer seirende ut av en konfrontasjon på banen baserer seg dermed på sjansespill – en faktor du kun kan påvirke ved å tilføre flere terninger i spill gjennom overveielser av taktiske momenter på banen.
Litt av problemet med spillets således tilfeldige natur er ikke nødvendigvis all uflaksen du vil erfare selv etter få minutter i spill, men hvordan taktikk og strategi kan føles undertrykket på grunn av de harde straffene.
BEGRENSET OG BRUTALT
I de fleste situasjoner vil feilaktige terningkast sende turen direkte over til motstanderen, noe som kan være irriterende når ett enkelt terningkast er alt som skal til for å ruinere en lenge planlagt offensiv.
Det blir derfor lagt fokus på det å prioritere trekk ettersom hvor kritiske og risikable de er, og ellers gjøre det meste ut av de få omkastene, bestikkelsene og leiesoldatene du har tilgjengelig.
Mengden med tilpassningsmuligheter er kanskje ikke innlysende umiddelbart, men med erfaring, pengepremier og fan-support får du muligheten til å forsterke spillere eller låse opp nye egenskaper via mutasjoner.
For å sprite opp litt under kampen vil tilfeldige hendelser inntreffe hvor et av lagene for eksempel blir steinet fra illsinte tilskuere, eller får starte i forkant av avsparket. En ny Blitz-modus legger også til et ekstra lag med noe overfladisk funksjonalitet; blant annet en mindre interessant sanntidsmodus.
Den klassiske dommerrollen finner i tillegg sin rettmessige inkarnasjon som en grønn, liten, hissig goblin, med et manglende øye til kampen og et hylster full av røde kort.
Fokuset hans er sentrert rundt ballen selv, noe som lar deg utøve sportens virkelige ånd bak hans rygg. Touchdowns er nemlig ikke den eneste måten å score poeng på i «Blood Bowl», og prøver du deg som demonene fra Chaos-rasen vil du sannsynligvis se mer profitt av å ignorere ballen og heller kjøre rett over motstanderne.
Det er vanskelig å skylde på Cyanide for frustrerende designelementer når dette mer eller mindre er en ren overføring fra det originale miniatyrspillet - selv om den digitale versjonen fint kunne ha vært bedre optimalisert for litt mer tilgivelig og strømlinjeformet spill.
Som med «Magic: The Gathering», tilgjengelig over Xbox Marketplace, er dette et spill som har en etablert brukergruppe.
Som nybegynner kan du selvsagt også få mye moro ut av opplevelsen med et åpent sinn og nok dedikasjon - selv om spillets krav til faktisk erfaring gjør tittelen til en ytterst forsiktig anbefaling og en potensielt farlig julegave å skrive under som avsender på.
PS: I spillende stund var Xbox Live-lobbyene helt tomme, så skal du spille over nett kan det være greit å kjøpe eller leie seg en kompis før du eventuelt vurderer online-mulighetene i «Blood Bowl».
PPS: Spillet finnes også i versjoner til PSP, DS og PC. Vi har anmeldt Xbox 360-versjonen.
