(PressFire.no): Å inkludere spill med hjemmekonsoller har ofte vært måten man introduserte nye funksjoner en konsoll har – hvem kan vel glemme legendariske «Wii Sports» – men det har ikke vært en vanlig praksis.
Men med PlayStation 5 får alle som kjøper konsollen med spillet «Astro’s Playroom» på kjøpet, ferdig installert på maskinen.
Roboten Astro har blitt en slags tech-demonstratør for Sony, der han var med på å introdusere PSVR, og fikk etter hvert sitt eget plattformspill.
Hvem passer vel da bedre enn å vise hva PS5 har å by på?
Det er i stor grad kontrolleren spillet skal lære deg opp i, der de forskjellige funksjonene vises fram idet du starter opp spillet – Sony legger opp til at dette skal være det første du prøver på konsollen, og vi må si oss enige med at du sette startstreken her.
Nerdete sjarm for PlayStation-fansen
Rent spillmessig er det et ganske vanlig plattformspill med sanking av collectibles, dette – og det byr ikke akkurat på noen utfordringer om du har spilt «Mario» før.
Med bare fire baner (som er forholdsvis fyldige, og hver delt inn i fire deler), pluss en speedrun-variant hvor man skal komme seg kjappest gjennom egne segmenter basert på disse banene, er det ikke et gigantisk spill.
Men det er likevel veldig engasjerende, kontrollene sitter som støpt, og flyten er perfekt. Astro kan hoppe rundt, bruke en jetpack for å holde seg i lufta i noen sekunder, og deise til fiender med et lite spark. Dette er et av de spillene som er akkurat tight nok til at jeg bare måtte finne alle hemmeligheter så fort som mulig.
(I skrivende stund har jeg forøvrig verdensrekorden på samtlige baner, så det hadde vært fint om dere kjære lesere ikke bryter noen av disse.)
Spillet foregår rett og slett inne i en PlayStation 5, og de fire banene som alle baserer seg på ny funksjonalitet som Sony mener definerer konsollen.
En bane er basert på grafikkprosessoren, en på kjølevifta, en på SSD-lagringen og en på minnebrikkene. Det hele er herlig nerdete, og det spares ikke på forkortelser eller bruk av bilder som går over hodet på de som ikke har mye teknisk innsikt.
Tematisk er alle også knyttet til hver sin konsollgenerasjon, der banene hører til hver av de tidligere PlayStation-maskinene.
Målet er (i tillegg til å komme seg gjennom banene) å samle en haug med maskiner og utstyr som kom til disse. Her samler du alt fra PSP Go til UMD-disker og PlayStation 2s Eye Toy til Move-kontrollere, som du så får undersøke nærmere i ekstremdetalj i et eget samlerom.
Kontrolltriks som overbeviser
Det er kanskje et proto-plattformspill der du ikke står i stor fare for å mislykkes, men på hver bane sper spillet derimot på med et par sekvenser i en spesiell robot som drar nytte av kontrolleren på en eller annen måte.
En plass blir du en sfære som rulles ved å sveipe på berøringsdelen, mens en annen plass styrer du et romskip med kraftige boostere.
Rosinen i bløtkaka her ligger i tilbakemeldingene du får fra kontrolleren.
Den nye ristingen som er bygd inn og som gir langt større spenn i hvordan den «oversetter» overflater, hopp og treff føles langt bedre enn den vanlige «rumble»-funksjonen fra tidligere konsoller.
Og det er bortimot sjokkerende den første gangen spillet ber deg klemme inn triggerene (R2 og L2) og disse plutselig er blitt mye tyngre enn før.
Dette er den nye adaptive-teknologien i kontrolleren som lar spillene selv bestemme hvor tunge triggerne skal være, eller om de skal sparke litt tilbake. Det er rett og slett utrolig kult, og etter et par uker med konsollen er det fortsatt like merkelig å kjenne at kontrolleren «tar igjen» som et force feedback-ratt.
Nostalgisk
Det føles egentlig veldig «Nintendo» ut dette, nesten litt «Mario Galaxy», med solid plattformspilling og et enormt detaljnivå, pluss masse stryking av nostalgihår.
Det renner over av sjarm i hvert et hjørne, fra de dansende SSD-ene som er i gresset i grafikkbanen og bakgrunnssangen om hvordan grafikkchipper lager virtuelle ting for deg, til alle de små robotene som koser seg rundt omkring.
Disse robotene er strødd rundt, og flere av de holder på med et eller annet som handler om en kjent PlayStation-serie (eller serie som først ble kjent på konsollene deres).
Ser du en robot med kamera på skuldra er det en eller annen referanse til et kjent spill i nærheten, med roboter som leker alt fra «Crash Bandicoot» til «Silent Hill».
Det bruser i nostalgifjørene mer enn én gang her, for å si det sånn.
Litt uheldig slutt
Spillet avsluttes derimot på en litt uheldig måte der du følger en sti som viser fram PS5-tilbehøret som er tilgjengelig i butikk nå.
Påminnelsen om at du nettopp har spilt en diger reklame og at bransjen er ultra-kommersiell slår hardt ned når Sony forsøker å selge deg høretelefoner og HD-kamera i plattformspillet, og det er litt ekkelt.
Kanskje spesielt når spillet er så «barnevennlig» som det er. For en skivebom, Sony.
Det virker som utviklerne også synes det, for dette segmentet er over på knappe minuttet og består kun i en enkel sti uten noe særlig spilling, tydelig lagd bare så du kjapt kan komme deg gjennom det.
Men ser vi bort fra denne teite delen, så er det rett og slett et fantastisk lite spill som følger med PS5 – for å være helt ærlig hadde jeg ikke regna med at det skulle være et helt spill i det hele tatt, men det er selvfølgelig en overraskelse jeg gjerne tar.
Spillet står på egne bein det, men løftes ytterligere dersom du har forkjærlighet for de eldre PlayStation-konsollene og seriene som ble kjente der.
Og gratis er jo alltid en hyggelig pris – her er det bare å kose seg.
