(PressFire.no): En eller annen kjiping dreper og brenner hjemløse i New York, og det er jo ikke greit. Bedre blir det ikke av at drapene synes å være rituelt motiverte.
Utgangspunktet for «Yesterday» er radikalt annerledes enn de tidligere, mer humoristiske eventyrspillene fra spanske Pendulo - spesielt «Runaway»-spillene har fått folk til å trekke på en og annen lattermuskel i en sjanger som ellers ikke akkurat er bortskjemt med gode, morsomme spill om dagen.
Men her er vi altså i gang med det første «alvorlige» spillet fra spanjolene, en aldri så liten thriller med et overnaturlig element eller to.
Lite å le av
På tross av den karikerte grafiske stilen spillselskapet har gjort til sitt kjennemerke, er det lite å le av i «Yesterday» (på tross av enkelte forsøk, sant nok).
I en mer klassisk pek-og-klikk-form enn vi har sett på lang tid, kastes vi ved spillets start inn i rollen som Henry White, en rødhåret rikmannssønn som har gjort det til sitt veldedige prosjekt å hjelpe de utsatte hjemløse. Sammen med brødhuet Cooper blir vi umiddelbart dratt inn i en nedlagt undergrunnsstasjon, som muligens kan romme noen svar … men kanskje på noe helt annet enn forventet?
Pendulo har gjort en god jobb med å fyre oppunder mysteriet, og hiver stadig vekk på nye kubber med uventet materiale - alt er slett ikke er så rett fram som man kanskje først skulle anta.
Det skjønner vi spesielt når vi får kontroll over en tredje figur i spillet, John Yesterday.
Han husker svært lite om sin bakgrunn, men blir fortalt at han forsøkte å begå selvmord i Paris - og at han i egenskap av å være en verdensledende ekspert på satanisme er innleid av Henry White for å nøste opp gåten om de mystiske ritualmordene i New York.
Det eneste han har av (bokstavelig talt) håndfaste ledetråder, er et mystisk Y-formet arr innrisset i håndflaten.
Kunne godt ha vart lenger
Herfra og ut blir vi dratt med i en relativt oppfinnsom og oppsiktsvekkende runddans av en historie, som dessverre er over før den får sukk for seg.
«Yesterday» er et av de sjeldne spillene som man faktisk skulle ønske at kunne vart lenger, spesielt om Pendulo samtidig hadde klart å gjøre styringen litt mer elegant.
For å være et klassisk pek-og-klikk-spill er det et usedvanlig klønete system for å se på eller gjøre noe med omgivelsene - kanskje passer det bra for iPad-versjonen som kommer snart, men på pc blir det noen steg tilbake fra det vi har sett andre spill gjøre bedre tidligere.
En knapp gjør alle interessante gjenstander synlige for en stakket stund, en annen hintknapp gir klare svar når du måtte sitte fast.
Mangelen på en passende straff for bruken av denne gjør det imidlertid tilforlatelig lett å be om hjelp som du kanskje egentlig ikke trengte - ikke fall for fristelsen! De fleste gåtene er nemlig ikke så halvgærne, ofte er det bare sunn logikk som skal til.
Husk å lagre!
Men av en eller annen rar grunn har Pendulo helt i starten slengt inn en smårøff sjakkgåte i flere omganger, en utfordring som krever at du er habil i sjakkreglene. Dette er den eneste gangen de prøver seg på en gåte av dette kalibret gjennom hele spillet.
Enten kunne de droppet den helt, eller fulgt opp med tilsvarende hjernevridere også senere. Å bare ha en slik gåte helt i starten av et spill, virker bare … rart.
Det er svært mye å like med «Yesterday», spesielt på historiesiden.
Samtidig er det mye ved denne som ikke forklares ordentlig, noe jeg gjerne skulle sett gjort. Med et litt større fokus - og kanskje hakket større utviklingsbudsjett? - kunne spillet vært løftet ytterligere noen hakk. Men slik det står nå, er det fortsatt noe av det bedre som er kommet ut i eventyrsjangeren den siste tiden.
Og et lite tips til slutt, fra en som skulle ønske han hadde gjort det samme: Når du føler at du nærmer deg spillets slutt, lagre spillet. Spillet har nemlig flere avslutninger, og det legges ikke opp til at du får gjenspille slutten fra valgøyeblikket. Sånt er småirriterende, ikke sant?
«Yesterday» er lansert til pc og mac, via Steam, og kommer snart til iPad.
