(PressFire.no): For meg var fjorårets «XCOM: Enemy Unknown» en blandet opplevelse.
Jeg elsket teknologien og grepene utviklerne tok for å forenkle og glatte ut en sjanger som i mange år kun har vært for spesielt interesserte. På en annen side hatet jeg hvor gjennomskuelig det var under panseret - og hvordan du ble tvunget inn i rutiner som aldri ble utfordret rent kreativt eller strategisk.
«XCOM» var fantastisk helt fram til du fant oppskriften – alt etter det handlet om en øvelse i repeterende rutiner, samt ett og annet sjansespill.
«Remember – we will be watching»
«Enemy Within» gjør ingenting for å utfordre dette, men det er helt greit. I stedet utvider ekstrapakken i bredden og gir deg større mulighet til å tilpasse soldatene dine før du sender dem ut i feltarbeid.
Her er det med andre ord snakk om mer kjøtt på beinet, noe jeg setter veldig pris på – såpass mye at jeg ergrer meg litt over tiden jeg kastet bort på spillet uten disse nyvinningene.
Det er selvsagt masse andre, mindre oppdateringer på si også. Flere kart, for eksempel, som hjelper til med å variere valsen gjennom historien. Det jeg elsker med mange av disse er at utviklerne har turt å leke litt mer med større innendørslokaler og virkelig latt fysikkmotoren få lufte vingene sine idet raketter og laserstråler havner på avveie.
Et par av omgivelsene er knyttet opp mot den mest forglemmelige delen av pakken, hvor du skal jakte ned sympatiserende terrorister parallelt med angrepet fra verdensrommet. Det overordnede spillet her er ikke noe høydepunkt i seg selv – alt det betyr, er at du får enda et pengesluk å hamles med og nok et mål å strekke deg etter.
Fordelen er at historien bak legger løperen for en knippe modi som bryter opp repetisjonen ellers, der du skal forsvare et gitt område fra svermende fiender eller geleide en agent rundt på slagmarken for å sabotere sendere.
Front Mission, á la Firaxis
Det samme gjelder inklusjonen av MELD – en resurs du trenger for å utvikle soldatene dine i de nye retningene, men som du kun får tilgang til om du spiller smart og klarer å få has på de generelle oppdragene innenfor en gitt tidsfrist.
Ressursen representerer ikke en stor greie i det store og det hele, men den bygger ut og introduserer en ressurs som faktisk er av betydning for hvordan du tilnærmer deg spillet og legger strategiene dine.
Den absolutt største nyheten er likevel knyttet til genetikklaboratoriet og de biomekaniske oppdateringene du kan tilføre laget ditt.
Genetikk injiserer soldatene dine med nye krefter ettersom du forsker på fiendens styrker og svakheter – med alt fra skarpere syn til avanserte beinmuskler og ekstra hjerter. Om du bruker dem eller ikke er opp til deg. Det viktige her er at du faktisk har en mulighet til å differensiere soldatene dine fra hverandre og gi dem betydningsfulle karakteristikker utenfor det rent kosmetiske.
Aggressive tilføringer
Det andre tillegget av stor betydning er muligheten til å amputere alt av overflødige lemmer fra soldatene dine, utruste dem med et metalskjelett og dytte dem ned i digre, mekaniske roboter.
Det koster deretter, men i bytte får du de mest kampdyktige og selvforsynte maskinene på slagmarken – enheter som lett klatrer bygninger og utruster seg med flammekastere, knokjern og miner.
Det er nesten litt vanskelig å virkelig sette pris på hvor mye fysikkmotoren faktisk påvirker spillet i harmoni med disse, særlig i det du planter metallnevene dine i Cyberdisks og Mutons for regelrett å sende dem gjennom murvegger og bakenforliggende inventar.
Fienden har selvsagt fått et par mottiltak for å forsvare seg mot dette. Blant annet sine egne tobeinte stridsmaskiner, som faktisk får et par interessante synergier fra det eksisterende galleriet av slemminger.
Hvis du trodde en diger stridsmaskin var farlig i seg selv, prøv en med et ugjennomtrengelig energiskjold holdt i livet av et lite vesen som aller helst holder seg så langt unna frontlinjen som mulig.
Det er strategiske detaljer som dette «XCOM» skrek etter i utgangspunktet, og som «Enemy Within» innfrir så smått med gjennom tilleggene sine. Jeg håper på mer av denne formen for oppdateringer i senere pakker, om det skulle komme noen.
Det er ikke som om «Enemy Within» omvelter «XCOM» på noe vis. Tvert imot, etter noen timer i spill begynner jeg å merke de samme begrensningene og irritasjonene som fra originalversjonen.
Men det betyr ikke at ekstrapakken ikke tilfører noe av betydning. Den er faktisk superviktig hvis du er ute etter å spille spillet igjen – eventuelt aldri har spilt det før – fordi den framhever mye av det som faktisk er kult med «XCOM» som et strategispill, samtidig som den bryter opp en del styggedom og gir deg mer å leke med.
For meg er dommen i alle fall klar: ikke spill «XCOM» uten «Enemy Within».
NB! Denne utvidelsen ble lansert denne uka, og koster mellom 245 og 299 kroner (avhengig av plattform). Krever hovedspillet, «Enemy Unknown».
