LOS ANGELES (PressFire.no): - Ikke forvent et spill. Det dere nå skal se er egentlig ikke et spill.
Det er PixelJunk-sjefen Dylan Cuthbert som har mikrofonen i et mørkt rom på L.A. Convention Center under E3-spillmessen i sommer.
For de uinnvidde har PixelJunk stått bak flere nedlastbare PlayStation Network-klassikere, som «PixelJunk: Monsters», «PixelJunk: Eden» og «PixelJunk: Shooter». Spillene deres er ofte inspirerte av eldre spillmekanikker, som de tillegger en original stil og nye elementer. Neo-retro, vil kanskje noen kalle det.
Denne gangen er det imidlertid ikke et nytt spill de skal presentere, men et verktøy som gjør at du kan gjøre om PlayStation 3-maskinen om til et musikkinstrument. Ja, du hørte riktig.
For den enkleste måten å beskrive «PixelJunk: LifeLike» er som et verktøy for å lage elektronisk musikk. Du bruker PlayStation Move-kontrollerne til å styre et lydteppe ved å dra inn lyder i fire hjørner, og så kan du selv velge hva som skal gå i loop. Du kan selvfølgelig også manipulere lydene med Move-kontrolleren.
På den måten improviserer du fram musikken.
I tillegg skal du kunne åpne for at andre kan høre og «se» musikken din over nett, som en konsert med andre ord. Bildet blir også dekorert med abstrakte sanntidsanimasjoner som påvirkes av lydbildet, på lik linje som musikkvisualiseringsprogrammer.
- Det finnes egentlig bare én måte å forklare dette, og det er at Baiyon demonstrer det, forteller Cuthbert.
Baiyon er en relativt kjent DJ og elektronikamusiker i Japan, han er også selve drivkraften bak «Lifelike». Han stod også bak den spesielle grafiske stilen og den hypnotiske musikken i «PixelJunk Eden». Grafikkstilen i «PixelJunk Eden» avslører han for øvrig til å være inspirert av når vann treffer papir.
Og musikken Baiyon begynner å skape er faktisk ikke langt fra det vi hørte i «PixelJunk Eden». Den begynner med et slags sonar med tunge klang-effekter, før han legger på mer rytmiske lyder som går i loop.
Senere begynner han også å legge på enkeltlyder som han manipulerer med Move-kontrolleren. Det er i grunn vanskelig å forstå hvordan han påvirker lydene, men det generelle inntrykket er at det er mer «analog» følelse enn å bare aktivisere en rekke ferdige samples.
Det er også mulig å bruke en mikrofon, for eksempel et blutooth-headset, som en slags vocoder. I tillegg skal det være mulig å bruke to Move-kontrollere for å skape effekter som påvirkes av avstanden mellom de to kontrollerne. Om du får assosiasjoner til theremin, er ikke det veldig rart – Baiyon bekreftet overfor PressFire sin entusiasme for dette spesielle intrumentet.
Han forklarer senere at det er fire spor som kan brukes – ett i hvert hjørne av skjermen. Visstnok «drar» han lydene inn i skjermbildet ved bruk av Move-kontrolleren og så manipulerer dem.
«PixelJunk Lifelike» er likevel ikke først ute med å bruke bevegelseskontrollere fra spillkonsoller som DJ-verktøy. En hack til pc lar deg nemlig bruke Wii-kontrollerne for å styre avansert DJ-verktøy. For eksempel bruker Dj WiiJ Wii-kontrollerne når du spiller opp til dans.
Dette med å bruke konsoller til å lage musikk er heller ikke noe nytt. På PlayStation var musikkprogrammer som «Music 2000» og «MTV Music Generator» populært. Det norske bandet Tøyen ble kjent som et PlayStation-band.
Synth-produsenten Korg har også laget programvare til Nintendo DS, skreddersydd for å komponere elektronisk musikk. Og det finnes selvfølgelig ørten apps til mobiltelefoner og nettbrett som er ment å la deg utfolde deg i takt og tone.
Men én ting som gjør «PixelJunk Lifelike» spesielt, er muligheten til å kunne ha tilskuere over nettet. I teorien kan du med andre ord holde en live-konsert fra din egen stue for en klubb i Berlin. Du kan selvfølgelig også forevige seansen ved å ta den opp på PS3-harddisken.
I mine ører skilte ikke de femten minuttene med Bayion-konsert via PlayStation 3 seg fra mange andre electronica-konserter jeg har opplevd. Vel og merke er det ikke denne sjangeren som får mest tid på mitt øre til vanlig. Det gjør ikke vondt heller, men noen ekspert kan jeg ikke skryte på meg.
Metoden for å skape musikken er likevel fascinerende – den fysiske måten skaper inntrykket av en impulsivitet og noe mer ekte enn å bare trykke på noen knapper. Bayion fortalte også til PressFire at han er lidenskapelig opptatt av analoge synther, noe han ser ut til å ta med inn i ligningen.
Til slutt tror jeg likevel at det vil stå og falle på fleksibilitet og evnen til å variere. Det ble ikke sagt så mye om lydbiblioteket, men PixelJunk-gutta bekrefter at de har snust på idéen om å kunne hente inn sine egne samples.
Samtidig virker det ikke som om ambisjonene ligger i å lage et musikkverktøy, men mer en slags rytmisk, interaktiv musikkopplevelse - en audiovisuell og interaktiv syntese, som noen så svulstig engang nesten sa det.
«PixelJunk Lifelike» utvikles eksklusivt til PS3 og skal etter planen slippes på PSN før jul.