LOS ANGELES (PressFire.no): En av de aller største godbitene fra porteføljen til Warner fra E3-spillmessa i år, er utvilsomt «Mad Max» - det nyeste spillet fra svenske Avalanche Studios.
De har vist at de har mestret åpen verden-formatet med «Just Cause 2». Dette ser ut som mer av det samme, riktignok i en helt annen setting.
Faktisk er det ikke så feil å påstå at dette er en blanding av to av de foregående spillene deres: «Just Cause» og arkadebilspillet «Renegade Ops».
PressFire dro inn i den svenskproduserte postapokalypsen.
«Mad Max» er et spill satt i universet til filmene med samme navn. Det er ikke en direkte oppfølger av noe slag – mer et spill inspirert av den postapokalyptiske verdenen de skildrer der, med alt som måtte følge med.
Det interessante med spillet er at det er bygget rundt noen veldig enkle og morsomme mekanikker som virker skreddersydd for formatet med en diger, åpen verden langs evige sanddyner, ruiner og ørken.
Hovedpoenget her er bilen din – et monster som du mer eller mindre setter sammen selv.
Hvordan disse kjøretøyene ter seg i terrenget, baserer seg helt og holdent på fysikken. Slenger du på tunge fendere, digre hjul og tung beskyttelse, vil du merke det på ytelsen og fjæringen idet bilen humper avgårde.
Men ikke bare er bilen et viktig framkomstmiddel langs den evige ørkenen, den er også en forsvarsmekanisme mot pirater og banditter.
I et eksempel vi fikk servert under denne E3-presentasjonen bak lukkede dører, skulle Max stanse en konvoi av biler – en levende og dynamisk actionsekvens hvor biler smalt inn hverandre så lakk, gnister og skruer fløy.
Flere av handlingene Max tok derifra virket kontekstbaserte. Hoppet det en røver over fra én bil til en annen for å gyve løs på førersetet hvor Max satt, dro han opp den ikoniske avsagde hagla si og fordelte gjerningsmannen ut over sanddynene.
De andre som prøvde samme taktikk fikk føle fysikkens vrede, og ble kastet av i fart eller revet i fillebiter mens bilen sladdet fram og tilbake i fyr og flamme, og deiset inn i konvoien.
Bakpå satt hjelperen til Max, en slags mutert skikkelse som visstnok er rå på å fikse bil.
Han viste seg å være en uvurderlig ressurs, siden han klatret rundt på vraket ettersom bilen tok skade og den trengte vedlikehold. I det verste scenariet stoppet bilen helt under et regn av artilleri, noe som tvang Max ut av bilen for å dra oppmerksomheten vekk idet medhjelperen hans prøvde å få motoren til å starte opp.
Det virker som om kjøretøyet ditt i «Mad Max» blir et slags hovedkvarter for alt du gjør.
Max kunne fint hoppe ut og traske rundt som du forventer i et spill i denne sjangeren. Han måtte gjøre nettopp dét, blant annet for å sanke resurser fra konvoien han ødela, men også når han skulle snike seg opp langs en skråning for å overraske en snikskytter som overvåket området.
Nevekampen som fulgte virket svært inspirert av «Batman: Arkham City», der Max lenket sammen presise, brutale slag og motangrep med enkle knappetrykk – blant annet ved hjelp av skikkelig provisoriske våpen av typen du forventer å se i en post-apokalypse.
Gled deg til å se en såkalt thunderstick i aksjon, som mildt sagt gjør kort prosess.
Et annet alternativ han kunne ha valgt i samme scenario, var å parkere bilen et stykke unna, og dratt fram en diger snikskyterrifle – stor nok til å penetrere hva nå enn det skulle være, men såpass stor og tung at Max måtte bruke taket på bilen til å støtte den opp med. Igjen viste bilen din seg å være et viktig verktøy, foruten det å være et framkomstmiddel.
Det absolutt mest interessante med hele «Mad Max»-opplevelsen i retrospekt, var hvor godt Avalanche tilsynelatende mikset hele car combat-sjangeren med spill som «Carmageddon» og «Twisted Metal» i front, med den herlige åpenheten fra «Just Cause» og noe av tilpassingen og rollespillelementene fra «Borderlands».
Dette er absolutt et spill verdt å øremerke seg, og definitivt en av de mest spennende innslagene fra E3-messen i Los Angeles til nå.
«Mad Max» utvikles til Xbox 360, Xbox One, PlayStation 3, PlayStation 4 og pc – og skal være ferdig en gang til neste år.
