(PressFire.no): Hyllest eller plagiat? Det har nok ikke vært nettbrett- og mobilspillbransjens viktigste problemstilling.
Plattformene har generelt vært lovløs i sitt forhold til lisenser og opphavsrett. Det er ikke alltid det trengs en banebrytende eller original idé i bunn, heller.
Norskproduserte «Trolls vs. Vikings» (også kalt «Troll mot vikinger») har egenart gjennom historien til de to kjempende partene, dytter på med mektig musikk og en omfattende mytologi rundt trollene kjempende med nebb og klør mot vikingene som målbevisst trasker inn fra høyre.
Dette gir litt særegenhet. Men konseptet er velkjent.
Dette er tårnforsvar til fingertuppene. «Flower defense», som sjangeren ble kjent som av noen helt andre enn Megapop. Den store inspirasjonskilden er selvsagt «Plants vs. Zombies».
Kjøp for å vinne
Så mye er hentet fra PopCaps suksesspill at det mest originale du kan skimte i «Trolls vs. Vikings» er disse bakgrunnshistoriene og litt trøtt dialogtekst mellom brettene – krydret med et enda hissigere fremstøt for å få deg til å bla opp penger for å lykkes.
«Plants vs. Zombies 2» introduserte en lignende modell i fjor: selve spillet er på papiret gratis, men du blir fort påminnet at du kan oppgradere og åpne mer innhold.
I bytte mot et par tiere låser du opp en ny verden i PopCap-spillet. Eventuelt kan du gå tilbake og spille de gamle brettene én gang til, for å tjene noen stjerner gjennom bonusutfordringer.
«PvZ 2» var imidlertid rettferdig nok og føltes balansert på slippet. Pengeinitiativet var relativt transparent fra starten av, og heller forankret i supplement eller snarveier for den utålmodige.
«Trolls vs. Vikings» går lengre - selv om premisset er likt. Enkeltbrett fremstår så vanskelige at du regelrett tvinges til å punge ut for å knekke fienden. Da vitner det om ubalanse.
Greit, i prinsippet kan du spille alle brettene uten noen gang å betale. Men i praksis har ikke det vært ståa, i hvert fall de første dagene etter «Trolls»-lanseringen.
Vikinger på fluesopp
Konseptet er velkjent om du er familiær med «Plants vs. Zombies». Du plasserer ut troll med forskjellige egenskaper.
Noen genererer energien du trenger for å fortsette bygginga. Andre er mer offensive og egnet til angrep av ulik art.
Bakerste rekke kan for eksempel bestå av de svakere trollene, som lager energi eller er best på langdistanseangrep, men kanskje ikke funker så bra i nærkamp med sverdsvingende vikinger i fluesopprus.
På raden foran kan du eksperimentere med troll som lager feller, eller brutalt moser angriperne og beskytter bakerste linje. Troll i stein er effektive for å lage et beskyttende gjerde og gi deg en pustepause, men må kombineres med noen angrepsrettede halvsøsken for å unngå at de blir for lett bytte.
Det overhengende målet er å unngå at vikingene trasker helt inn til trollenes aller helligste. Noen superangrep utgjør den aller siste panikkløsningen: holder det på å gå galt kan du steine, zappe eller la en annen type inferno regne fra himmelen.
For en neve dollar
Musikken og lydeffektene gir en annen smak i denne norrøne drakta sammenlignet med «PvZ», men historien er verken sjarmerende eller særlig morsom.
Her er det ingen Crazy Dave, rallende i taco-ørska som i «Plants vs. Zombies» - spill med plenty glimt i øyet som snur på oppskriften sin ofte nok slik at du aldri faller inn i det samme monotone spillmønsteret, men tar deg på senga med noen morsomheter underveis.
Dét er noe av det jeg liker best med «PvZ». Det gjør at du gleder deg til neste brett og verden, det føles rettferdig og akkurat passe tøft.
Altfor ofte i «Trolls» har jeg hatt en motsatt opplevelse: Hva slags salgsfremstøt får jeg servert neste gang? Hvor kommer flaskehalsen som skal oppmuntre meg til å bruke 35 kroner på nyttig magi, og sju for å ha plass til ett ekstra troll i arsenalet?
Strategisk sjakkfølelse
Jeg har ingenting imot en skikkelig nøtt, et brett der du må gå tilbake igjen og igjen, og vri hjernen for å lykkes til slutt.
Men «Trolls» har de første dagene etter lansering vært et par-tre hakk for vanskelig noen steder.
Det tiende brettet i den andre verdenen, for eksempel, der du virkelig kjente døra i fleisen vanskelighetsgradmessig.
Da betyr det fint lite at spillet tipser deg om å prøve en annen strategi, velge andre tårn eller oppmuntrende ber deg ikke å gi opp. Du kommer rett og slett ikke videre fra et par spesifikke steder av spillet uten å ha kjøpt et «supertroll» eller skaffet noen power-ups.
«Trolls vs. Vikings» introduserer riktignok noen troll (våpen) som PopCap har grunn til å misunne litt – selv om flere av klassene er direkte avstamninger fra «PvZ».
Noen av disse er originale og kreative. Spillet får et ekstra strategisk lag når du også kan flytte rundt på kraftige kjemper nesten som sjakkbrikker, og ikke bare har statiske tårn på brettet.
Tor med hammeren
Hvis ikke historien i seg selv engasjerer nevneverdig, er det smart og helt riktig å la deg møte noen av de norrøne superheltene som sluttbosser.
Når Tor med hammeren åpenbarer seg i en av finalene, ser vi egenart og konsept som henger sammen med spilldesignen.
Noe av problemet er som nevnt vanskelighetsgraden, hånd i hånd med et voldsomt mas om pakker på salg eller oppgraderingsmuligheter «som kun gjelder i ytterligere 23 timer og 59 minutter». En klokke som teller ned har Megapop også fått med, for å understreke at de elsker å kile «løp og kjøp»-nerven.
Spillet er ganske fornøyelig hvis du stripper bort dette griske sløret, og balanseringsjobben fortsetter helt sikkert i tiden som kommer. Men frustrasjonen melder seg for raskt, uansett om du velger å bruke en slant eller ikke.
Utviklerne har forskuttert en flerspillerdel, som åpner senere, der de skal tilby «banebrytende onlinespilling».
Lykkes de her, kombinert med enda mer polering og balansering, vil «Trolls vs. Vikings» trolig fremstå i bedre lys og mye mer sympatisk. Men den første uka med spilling har etterlatt betatestfølelsen og en ganske grisk bismak.
