(PressFire.no): Nylig kunne Sony melde at verdens mestselgende spillkonsoll endelig går av med pensjon. Produksjonen av nye maskiner avsluttes.
Med godt over 150 millioner solgte konsoller skal PlayStation 2 endelig sendes inn på de evige jaktmarker, sammen med de andre utdaterte konsollene.
Nå som Sony etter all sannsynlighet vil avduke den nye PlayStation-maskinen onsdag 20. februar, kan vi slå fast at nummer to i PlayStation-stallen har hatt en eventyrlig karriere - og faktisk overlevd to konsollgenerasjoner.
Før Sony rekker å kunngjøre de nye planene, vil vi i to artikler se tilbake på de spillene vi i PressFire mener var med på å etablere PlayStation 2 som ett av tidenes viktigste elektronikkprodukter.
Her er del én (del to av saken kommer snart):
«Shadow of Memories» - Dette er noe så sjelden som et eventyrspill fra Konami, og et temmelig godt et også. Etter at du i spillet tar kvelden får du besøk av Skjebnen, som ikke bare gir deg muligheten til å redde eget liv, men velsigner deg med muligheten til å reise frem og tilbake i tid. Med nye triks skal du påvirke hendelser for at kosmos skal komme seg i balanse igjen, men pass deg for hva du gjør. Senere kom spillet også til pc, Xbox. En PSP-versjon finnes i Japan og USA.
«Dark Chronicle» - Denne noe ukjente skjønnheten, og oppfølgeren til «Dark Cloud», fra Level 5 er ett av våre favorittrollespill gjennom tidene. Med nærmest revolusjonerende muligheter for å lage eget utstyr og bygging av din egen landsby ga det ikke bare enorme muligheter i kamp, men også sin egen tilnærming. Fantastisk grafikk gjorde heller ikke vondt. Yndet samlerobjekt i dag. For den observante er det også mulig å se at deler fra dette spillet har spredd seg inn i nyere spill fra dette studioet, som for eksempel «Ni No Kuni: Wrath of the White Witch».
«Gran Turismo 3: A-spec» - Ok. Så var fireren større og mer omfangsrik, men det var «Gran Turismo 3: A-spec» som tok Kazunori Yamauchis simulatormastodont over på den nye generasjon konsoller i 2001. Og hvilken forskjell det var! Den nye svarte boksen kunne by på seriøs kjøremoro innpakket i knivskarp grafikk, som i hvert fall fikk undertegnede til miste kjakan i gulvet. Spillet ble lovpriset av et samlet pressekorps, og troner høyt på manges personlige lister over PS2-spill, eller bilspill generelt. Hvor mange virtuelle mil vi har kjørt i dette spillet, tør vi ikke tenke på. For oss er dette en selvskreven tittel på denne listen.
«SSX 3» - Tenk deg et gigantisk fjell hvor følelsen av å bli sluppet på toppen med puddersnø, sol og «Poor Leno» er absolutt magisk. Det tar over 20 minutter bare å kjøre hele fjellet rett ned. En utrolig frihetsfølelse for sofasnowboardere, selv om det ikke på noen måte simulerer sporten. Både «SSX Tricky» og «SSX 3» er etter vår mening de beste spillene i serien. Spillet kom til PS2, Xbox og Gamecube.
«Jak & Daxter» - Med null lastetider i spillet, endeløs sikt og fantastiske animasjoner, var det lett å la seg imponere av de tekniske delene av «Jak & Daxter». Når Naughty Dog i tillegg viste at de også kunne lage plattformspill i verdensklasse, var det lett å la seg forføre av disse sjarmørene. Dette er Sonys «Super Mario 64» og «Banjo-Kazooie». Finnes nå i en fin HD-pakke med de tre første spillene for PS3.
«Frequency/Amplitude» - Før plastgitarhelter og «Guitar Hero» hadde vi elektronika og «Frequency»/«Amplitude», men hvor instrumentet var en Dual Shock 2. Her skal du åpne lydene i hver bane ved å trykke på tre forskjellige knapper i korrespondanse med takt og tone for å oppnå høyest mulig poengsum. Det krever både kløkt og ferdigheter. Dette er fantastiske spill som Harmonix dessverre ikke klarte å gjenopplive med fjorårets «Rock Band Blitz»..
«Guitar Hero» - Det var med dette Harmonix-spillet at plastgitarene først invaderte festene verden over, og skapte en av de største boblene i spillbransjens historie. I løpet av bare noen år gikk sjangeren fra å hente milliarder til å ende i nedleggelse av serier og studioer. Men spillene vil fremdeles bli husket for å ha tatt luftgitaristene litt nærmere heltestatus og kongene av festlokalet. Kremt.
«Ratchet & Clank» - Insomniac Games var kanskje ikke først med å introdusere våpen i plattformspill, men de gjorde det kanskje med mest glimt i øyet. Ikke bare holdt grafikken og animasjonene fantastisk høyt nivå, men spillene hadde noe de andre ikke hadde – morsomme og kreative våpen. Dette gjorde at man fant sin egen tilnærming til spillet. Denne serien har inspirert en rekke andre spill i ettertid og det er ikke feil. Det er en skam at de nå forsømmer det gode navn og rykte spillene har bygget opp. De tre første spillene i serien finnes i en HD-pakke til PlayStation 3.
«Sly Raccoon» - Etter kvalitetsspillene «Jak & Daxter» og «Ratchet & Clank» hjalp kattetyven og vaskebjørnen Sly Cooper med å trone PlayStation 2 som den virkelig store plattformspillkonsollen i generasjonen. Introduksjonen med sniking og flott tegneseriegrafikk, gjorde dette til et sjarmtroll utenom det vanlige. Særlig de to oppfølgerne er av høy kvalitet. Også denne trilogien finnes i en HD-pakke til PlayStation 3.
«Silent Hill 2» - Etter at «Silent Hill» med psykologisk tortur nærmest hadde revolusjonert skrekkspillene på den første PlayStation-maskinen, var forventningene høye til oppfølgeren. Men leveransen var det ingenting galt med – på mange måter ble det et bedre spill enn originalen. Grafikken var i særklasse, epoken tatt i betraktning, og musikken har blitt ikonisk. Lys- og skyggeeffektene er fremdeles imponerende - og opplevelsen er et dykk i den menneskelige psykes jævligste kjeller. «Styggvakkert» fikk en ny mening. Finnes i en HD-utgave for PS3 og Xbox 360, som ikke har fått strålende mottakelse.
«Metal Gear Solid 2: Sons of Liberty» - Hvis man ser bort fra at tenåringer med identitetskrise hadde problemer med den svært overraskende vendingen i at androgyne Raiden hadde deler av hovedrollen, var «Metal Gear Solid 2: Sons of Liberty» et svært solid spill med en ambisiøs historie. Kojima viste at han kan være aktuell, og på sett og vis også forut for sin tid, ved å ta for seg farene ved datalagring og invasjon av personvernet. Japaneren klarte å også lefle med den fjerde veggen denne gangen, som har etablert seg i verktøykassen hans. Finnes i en fin HD-samling for PS3 og Xbox 360, som også inkluderer PSP-spillet «Metal Gear Solid: Peace Walker».
«Metal Gear Solid 3: Snake Eater» - Ved å putte deg i skauen kunne Kojima introdusere nye og innovative spillmekanikker, som for eksempel kamuflasje. Det ga også snikeelementet en ny vår. Kombiner det med noen av spillhistoriens mest fantastiske bosser og du får det aller beste i hele serien, mener vi. Det er intelligent og krever at du tenker fullstendig ute av boksen, men nakkehårene reiser seg når du knekker koden. Det er ikke alle mager som tåler Kojimas svulstige stil og særegne humor, men man kan ikke nekte for at det er en spillutvikler som lager spor for andre.
«Okami» - Clover Studios hadde som mandat å utfordre grensene, og med denne svanesangen skapte de ett av de vakreste spillene som er laget. Inspirasjonen fra japansk akvarellmaleri og kalligrafi fant også veien inn i det spillmekaniske. Dette er en «Zelda»-klone som det virkelig er verd å gi en sjanse. Kom originalt til PS2, men kom også til Wii senere. Har også blitt gitt ut i en HD-utgave for PS3, med støtte for Move (lik Wii-versjonen).
«Burnout 3: Takedown» - Utvikler Criterion Games hadde allerede gitt oss to heftige arcaderacere, men de skrudde intensiteten i taket da de lanserte sitt tredje «Burnout»-spill i 2004. Her var grafikken enda fetere og krasjene mer spektakulære. Også lydspor og musikk var helt knall, og sammen med masse forskjellige moduser og velge mellom, samt et kotrollsystem som satt som støpt, føltes dette spillet bare helt riktig. Vi kommer aldri til å glemme første gang en motstander ble presset av veien i sakte film. Grisefett! Kom til PS2 og Xbox.
«The Mark of Kri» - Denne nesten helt ukjente perlen hadde et herlig innovativt kampsystem hvor du selv assosierte fiendene med spesifikke knapper. Og slik laget du en fantastisk ultravoldelig ballett med fantastiske animasjoner og råflott tegneseriegrafikk. Det er trist at dette actioneventyret aldri fikk den oppmerksomheten det fortjente.
«ICO»- Om man skal liste de viktigste spillene på PS2, kommer en ikke utenom «Ico» - spillet som både har beveget og inspirert. Det ble ingen bestselger, men mange vil nok ha det på lister over noen av de viktigste spillene noensinne laget. «Ico» har blitt kjent for å være blant spillene som introduserte drama og følelser inn i spillene. Kvalitetene, eller manglende kvaliteter, blir fremdeles diskutert heftig. Men det er også et tegn på at Fumito Ueda i alle fall har truffet noe. Finnes i en HD-samling med «Shadow of the Colossus» til PS3.
«Shadow of the Colossus» - Med «Shadow of the Colossus» klarte ikke «Ico»-skaperen Fumito Ueda bare å innfri forventningene, men å overgå dem. Spillet høstet toppkarakter over hele verden og henger ofte høyt når respekterte spillskapere snakker om innflytelsesrike spill. En særegen mystikk og atmosfære preger spillet hvor du skal bekjempe 16 kolosser for å redde livet til en vakker jente. Selv forholdet ditt til hesten Agro får en spesiell dimensjon i løpet av spillet. Kom opprinnelig til PS2, men har også kommet ut i HD sammen med «Ico» til PS3. HD-versjonen fikser også problemene med bildeoppdateringen, og forbedrer derfor opplevelsen.
Del to kommer onsdag 20. februar.
