(PressFire.no): La oss få det sagt helt til å begynne med: «The Sailor’s Dream» er ikke et spill.
Det er ikke meningen heller.
Selv beskriver det svenske indiestudioet Simogo spillet som «en opplevelse uten utfordringer, hvor man utforsker en ikke-linær historie gjennom ord, musikk, lyder og illustrasjoner».
De har skapt et lite, men stemningsfullt univers. Og de har virkelig satt opplevelsen i høysetet, for det er faktisk ingen utfordringer i det hele tatt.
Sveip, sveip, sveip
I «The Sailor’s Dream» sveiper du deg gjennom en historie for å finne begravde minner, og pusle dem sammen i hodet ditt. Du sveiper deg langs vannkanten inn i ei skipbrudden jolle, og sveiper for å lese om et stykke drivved.
Kanskje stopper du stopper sveipingen for å høre på en fin sang eller en radiosending, før du sveiper deg ut til havet igjen og mot neste sted.
Det er kanskje ikke rettferdig, men siden jeg forelsket meg studioets tidligere utgivelser, hadde jeg høye forhåpninger til «The Sailor’s Dream».
Du blir aldri belønnet med noen form for mestring. Den gnagende følelsen av at det er noe du ikke fant, noe du ikke forstod, vil ikke forlate kroppen.
Der «Device 6» var spennende, og «Year Walk» skummelt, er «The Sailor’s Dream» fint. Du sveiper deg gjennom fine steder, med fin bakgrunnsmusikk. Kanskje du finner en fin sang, eller en fin tegning. Kanskje finner du noe som vitner om at det har skjedd noe trist, kanskje finner du noe som hinter mot noe mer trivelig, men det vekker aldri de store følelsene.
Den digge kløen etter å finne flere spor og løse gåter, er fraværende. I stedet sitter du igjen med en småkjip følelse av «var det alt?».
Samtidig er det åpenbart at det ligger mye arbeid bak det du ser på skjermen. Illustrasjonene er nydelige, musikken danner en perfekt bakgrunn og første gangen man går gjennom nye steder er det en fryd. «The Sailor’s dream» er et spill du kan slappe av med.
Ikke et typisk mobilspill
Dette er nemlig ikke noe du spiller i fem minutter mens du venter på bussen. Dette er et mobilspill som krever oppmerksomhet, og helst et par gode hodetelefoner.
Det hele var over på under en time. Plutselig sitter du der og lurer på hva det var du overså. For du må ha oversett noe?
Men nei, det som ved første øyekast kan virke som gåter er, ifølge utviklerne selv, bare musikkleker. Og selv om det er skjulte skatter her (print-knappen er ikke tilfeldig, dere), er det få som har noen innvirkning på det du gjør.
Selv foretrekker jeg spill med mer utfordring enn å sjekke klokka.
Med andre ord er ikke «The Sailor’s Dream» min kopp med te. Men ikke la det skremme deg bort! Det er velpolert, og som historiefortelling på liten skjerm er det noe helt for seg selv.
